Detaljer om emnet BIO330

BIO330 Mikrobiell økologi og fysiologi

Emnet kan ha endringer på grunn av koronautbruddet. Sjekk Canvas og studentWeb.

English course Information

Søk etter andre emner

Velg annet år

Viser emnet slik det undervises i studieåret med start i 2019 .

Emneansvarlige: Åsa Helena Frostegård
Medvirkende: Lars Reier Bakken
Studiepoeng: 10
Ansvarlig fakultet: Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap
Frekvens: Årlig
Undervises på språk: EN, NO
(NO=norsk, EN=Engelsk)
Begrensning antall plasser:
50
Undervises i periode:
Emnet starter i vårparallellen. Emnet har undervisning/vurdering i vårparallellen.
Første gang: Studieår 2004-2005
Fortrinnsrett: M-BIOTEK, retning mikrobiologi
Emnets innhold:

Med utgangspunkt i noen aktuelle miljøproblemer formidles sentrale emner innen mikrobiell økologi:

  • Mirobiell biogeokjemi; nøkkelfunksjoner for sirkulasjon av nitrogen, karbon og svovel i biosfæren.
  • Prokaryote, funksjonelle gruppers fysiologi og økologi.  
  • Funksjonelle samspill i mikrobielle samfunn; gjensidig avhengighet mellom funksjonelle grupper.
  • Symbioser mellom mikrober og eukaryote organismer.
  • Regulatorisk biologi; hvordan mikroorganismer reagerer på stimuli, og hvilken betydning det har for overlevelse/vekst.
  • Vekst-, opptak- og sult-kinetikk. Mikrober i naturen sulter det meste av tiden, og overlevelse avhenger av effektive opptakssystem og evne til å overleve langvarig sult.
  • Molekylære metoder i mikrobiell økologi.

Anvendte temaer:

Reduksjon av mikrobielt dannede veksthusgasser (lystgass, metan); Bioreaktorer (fermentering; metanproduksjon); Bioremediering (biologisk rensing av jord og vann fra forurensing); Biofertilisering (f.eks. med nitrogenfikserende mikroorganismer); Moderne teknologi for rensing av avløpsvann. 

Emnet er basert på forelesninger over utvalgte emner, litteraturseminarer og kollokvier. Forelesningene dekker de mest sentrale emnene i læreboken. En viktig del av kurset er å lese, diskutere og gi skriftlig oppsummering av vitenskapelig litteratur. Dette gir god trening for fremtidig skriving av masteroppgave og PhD-avhandling. Til litteraturseminarene benyttes primærvitenskapelige artikler, som studentene skal kommentere og diskutere i plenum. Innlevering av en skriftlig oppgave kreves også i forbindelse med litteraturseminarene.

Læringsutbytte:

Kunnskap: Grunnleggende innsikt i mikrobielle prosesser og interaksjoner, som spiller sentrale roller i økosystemers funksjon. Kjennskap til de vanligst brukte metodene innen moderne mikrobiell økologi, med hovedvekt på molekylære teknikker. 

Ferdigheter: Evne til kritisk lesing av primærvitenskapelig litteratur. Trening i vitenskapelig skriving for fremtidig skriving av masteroppgave og PhD-avhandling. Kunne utføre kinetikkberegninger og lage enklere matematiske modeller for mikrobielle aktiviteter.

Generell kompetanse: Et teoretisk fundament for å kunne tilegne seg kunnskaper om fagfeltet og intellektuelle ferdigheter som kan benyttes til å løse miljøproblemer i samfunnet. 

Læringsaktiviteter:
  • Forelesninger som omhandler lærebokens sentrale deler, samt en viss tilleggslitteratur.
  • Kollokvier hvor spørsmål knyttet til pensum diskuteres.
  • Seminarer som tar utgangspunkt i vitenskapelige primærartikler. Studentene deltar aktivt i diskusjonene under disse seminarene. 
  • Individuell oppgave: Skrive en sammenfatning av en av seminarartiklene.
Læringsstøtte:
Lærerne deltar i seminarene og er tilgjenglige under kollokviene. Lærerne kan dessuten kontaktes via e-post.  Canvas brukes for diskusjoner og spørsmål utenom kollokvie- og seminar-/forelesningstidene.
Pensum:
Opplyses ved kursstart.
Forutsatte forkunnskaper:
  • Grunnleggende mikrobiologi tilsvarende BIO130.
  • Mikrobiell fysiologi, genetikk og systematikk tilsvarende BIO230.
Anbefalte forkunnskaper:
  • Biokjemi tilsvarende KJB200
  • Molekylærbiologi tilsvarende BIO210
  • Mikrobiell diversitet tilsvarende BIO233
  • Eksperimentell molekylær mikrobiologi tilsvarende BIO332

Studenter med manglende forkunnskaper anbefales et lesepensum i en tidlig fase av kurset. Erfaringsmessig vil dette ikke medføre problemer for studenter med solide forkunnskaper innen en vesentlig del av kunnskapsplattformen for emnet.

Obligatorisk aktivitet:

8 seminarer à 2 t. Oppmøteplikt på minst 7 av 8 seminarer.

Skriftlig rapport skal skrives fra ett av seminarene. 

Vurderingsordning:

Emnet kan ha fatt ny eksamensform grunnet virusutbruddet. Sjekk i Canvas.

Innsatsen ved seminarer evalueres underveis. Seminardelen må være bestått for å få gå opp i skriftlig eksamen.

Skriftlig avsluttende prøve som må være bestått.

Karaktervekt seminarer 3/10. Karaktervekt avsluttende prøve 7/10. Varighet avsluttende eksamen 3,5 t.

Sensor:

Intern sensor ved seminarer.

Ekstern sensor godkjenner eksamensoppgavene, og retter alle oppgaver (ved mer enn 25 studenter retter sensor minimum 25 utvalgte besvarelser).

Merknader:
Kurset er velegnet for doktorgradsstudenter og mastergradsstudenter innen relaterte felt, som ønsker øvelse i effektiv lesing og analyse av primærvitenskaplig litteratur. Studenter som mangler anbefalte forkunnskaper for dette kurset, henvises til relevant litteratur for selvstudium i tidlig fase av kurset. Dette gjelder i hovedsak doktorgradsstudenter som arbeider innen tilgrensende fagområder.
Normert arbeidsmengde:

Forelesninger: 40 t.

Seminarer inkl. forberedelser: 100 t.

Kollokvier og selvstudier: 160 t.

Opptakskrav:
Realfag
Undervisningstid:

2 x 2 t. forelesninger/uke, totalt 40 t.

Kollokvier hvor spørsmål relatert til pensum diskuteres: minst 2 t. annenhver uke.

2 t. seminarer/uke.

Ett studiebesøk hos relevant bedrift/organisasjon.

Hjelpemidler ved skriftlig eksamen(er): A1 Ingen kalkulator. Ingen andre hjelpem.
Eksamensdetaljer: Langsgående vurdering: A - E / Ikke bestått