Detaljer om emnet BIO330

BIO330 Mikrobiell økologi og fysiologi

English course Information

Søk etter andre emner

Viser emnet slik det undervises i studieåret med start i 2019 .

Emneansvarlige: Åsa Helena Frostegård
Medvirkende: Lars Reier Bakken
Studiepoeng: 10
Ansvarlig fakultet: Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap
Frekvens: Årlig
Undervises på språk: EN, NO
(NO=norsk, EN=Engelsk)
Begrensning antall plasser:
50
Undervises i periode:
Emnet starter i vårparallellen. Emnet har undervisning/vurdering i vårparallellen.
Første gang: Studieår 2004-2005
Fortrinnsrett: M-BIOTEK, retning mikrobiologi
Emnets innhold:

Med utgangspunkt i noen aktuelle miljøproblemer formidles sentrale emner innen mikrobiell økologi:

  • Mirobiell biogeokjemi; nøkkelfunksjoner for sirkulasjon av nitrogen, karbon og svovel i biosfæren.
  • Prokaryote, funksjonelle gruppers fysiologi og økologi.  
  • Funksjonelle samspill i mikrobielle samfunn; gjensidig avhengighet mellom funksjonelle grupper.
  • Symbioser mellom mikrober og eukaryote organismer.
  • Regulatorisk biologi; hvordan mikroorganismer reagerer på stimuli, og hvilken betydning det har for overlevelse/vekst.
  • Vekst-, opptak- og sult-kinetikk. Mikrober i naturen sulter det meste av tiden, og overlevelse avhenger av effektive opptakssystem og evne til å overleve langvarig sult.
  • Molekylære metoder i mikrobiell økologi.

Anvendte temaer:

Reduksjon av mikrobielt dannede veksthusgasser (lystgass, metan); Bioreaktorer (fermentering; metanproduksjon); Bioremediering (biologisk rensing av jord og vann fra forurensing); Biofertilisering (f.eks. med nitrogenfikserende mikroorganismer); Moderne teknologi for rensing av avløpsvann. 

Emnet er basert på forelesninger over utvalgte emner, litteraturseminarer og kollokvier. Forelesningene dekker de mest sentrale emnene i læreboken. En viktig del av kurset er å lese, diskutere og gi skriftlig oppsummering av vitenskapelig litteratur. Dette gir god trening for fremtidig skriving av masteroppgave og PhD-avhandling. Til litteraturseminarene benyttes primærvitenskapelige artikler, som studentene skal kommentere og diskutere i plenum. Innlevering av en skriftlig oppgave kreves også i forbindelse med litteraturseminarene.

Læringsutbytte:

Kunnskap: Grunnleggende innsikt i mikrobielle prosesser og interaksjoner, som spiller sentrale roller i økosystemers funksjon. Kjennskap til de vanligst brukte metodene innen moderne mikrobiell økologi, med hovedvekt på molekylære teknikker. 

Ferdigheter: Evne til kritisk lesing av primærvitenskapelig litteratur. Trening i vitenskapelig skriving for fremtidig skriving av masteroppgave og PhD-avhandling. Kunne utføre kinetikkberegninger og lage enklere matematiske modeller for mikrobielle aktiviteter.

Generell kompetanse: Et teoretisk fundament for å kunne tilegne seg kunnskaper om fagfeltet og intellektuelle ferdigheter som kan benyttes til å løse miljøproblemer i samfunnet. 

Læringsaktiviteter:
  • Forelesninger som omhandler lærebokens sentrale deler, samt en viss tilleggslitteratur.
  • Kollokvier hvor spørsmål knyttet til pensum diskuteres.
  • Seminarer som tar utgangspunkt i vitenskapelige primærartikler. Studentene deltar aktivt i diskusjonene under disse seminarene. 
  • Individuell oppgave: Skrive en sammenfatning av en av seminarartiklene.
Læringsstøtte:
Lærerne deltar i seminarene og er tilgjenglige under kollokviene. Lærerne kan dessuten kontaktes via e-post.  Canvas brukes for diskusjoner og spørsmål utenom kollokvie- og seminar-/forelesningstidene.
Pensum:
Opplyses ved kursstart.
Forutsatte forkunnskaper:
  • Grunnleggende mikrobiologi tilsvarende BIO130.
  • Mikrobiell fysiologi, genetikk og systematikk tilsvarende BIO230.
Anbefalte forkunnskaper:
  • Biokjemi tilsvarende KJB200
  • Molekylærbiologi tilsvarende BIO210
  • Mikrobiell diversitet tilsvarende BIO233
  • Eksperimentell molekylær mikrobiologi tilsvarende BIO332

Studenter med manglende forkunnskaper anbefales et lesepensum i en tidlig fase av kurset. Erfaringsmessig vil dette ikke medføre problemer for studenter med solide forkunnskaper innen en vesentlig del av kunnskapsplattformen for emnet.

Obligatorisk aktivitet:

8 seminarer à 2 t. Oppmøteplikt på minst 7 av 8 seminarer.

Skriftlig rapport skal skrives fra ett av seminarene. 

Vurderingsordning:

Innsatsen ved seminarer evalueres underveis. Seminardelen må være bestått for å få gå opp i skriftlig eksamen.

Skriftlig avsluttende prøve som må være bestått.

Karaktervekt seminarer 3/10. Karaktervekt avsluttende prøve 7/10. Varighet avsluttende eksamen 3,5 t.

Sensor:

Intern sensor ved seminarer.

Ekstern sensor godkjenner eksamensoppgavene, og retter alle oppgaver (ved mer enn 25 studenter retter sensor minimum 25 utvalgte besvarelser).

Merknader:
Kurset er velegnet for doktorgradsstudenter og mastergradsstudenter innen relaterte felt, som ønsker øvelse i effektiv lesing og analyse av primærvitenskaplig litteratur. Studenter som mangler anbefalte forkunnskaper for dette kurset, henvises til relevant litteratur for selvstudium i tidlig fase av kurset. Dette gjelder i hovedsak doktorgradsstudenter som arbeider innen tilgrensende fagområder.
Normert arbeidsmengde:

Forelesninger: 40 t.

Seminarer inkl. forberedelser: 100 t.

Kollokvier og selvstudier: 160 t.

Opptakskrav:
Realfag
Undervisningstid:

2 x 2 t. forelesninger/uke, totalt 40 t.

Kollokvier hvor spørsmål relatert til pensum diskuteres: minst 2 t. annenhver uke.

2 t. seminarer/uke.

Ett studiebesøk hos relevant bedrift/organisasjon.

Hjelpemidler ved skriftlig eksamen(er): A1 Ingen kalkulator. Ingen andre hjelpem.
Eksamensdetaljer: Langsgående vurdering: A - E / Ikke bestått