Om dette emnet

Emnet gir en detaljert gjennomgang av de viktigste egenskapene hos eukaryote celler. Det vil også bli gitt eksempler på hvordan funksjonsfeil i celler kan føre til sykdom.

Mye av det som læres i emnet er knyttet til FNs tredje bærekraftmål: God helse, med mål å "Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder". For å nå dette målet, vil blant annet grunnleggende kunnskap innen cellebiologi være nødvendig i utviklingen av nye behandlingsmetoder som for eksempel nye legemidler.

Følgende temaer vil bli gjennomgått:

  • Cellenes integritet, utforming og oppdeling i underavdelinger / organeller
  • Cellenes skjelett (cytoskjelettet)
  • Transport av proteiner og vesikler i cellen
  • Genregulering, og veien fra gen til funksjonelt protein
  • Signaloverføring i cellen
  • Cellenes livssyklus med vekt på regulering av celledeling
  • Hvordan celler blir til kreftceller
  • Utvikling av multicellulære organismer (embryonal utvikling)
  • Stamceller
  • Plantecellenes fotosyntese

Dette lærer du

KUNNSKAPER

Studentene skal kunne identifisere og forstå de sentrale elementene i en eukaryot celle (hovedvekt på pattedyrceller) som bestemmer dens unike egenskaper og ulike roller i eukaryote organismer.

FERDIGHETER

Studentene skal tilegne seg ferdigheter som gjør dem i stand til å forstå relevant faglitteratur og formulere cellebiologiske problemstillinger.

KOMPETANSE

Studentene skal kunne bruke emnet som en solid kunnskapsplattform for videre studier og arbeid innen biologiske fagdisipliner som matvitenskap, bioteknologi, veterinær- og husdyrfag, akvakultur, næringsmiddelindustri, biomedisin og ernæring.

  • Læringsaktiviteter

    Forelesninger og gjennomgang av oppgaver/spørsmål.

  • Læringsstøtte

    Canvas. Forelesninger, kollokviespørsmål og annet relevant læringsmateriell.

  • Pensum

    Utvalgte kapitler i Molecular Biology of the Cell, 7.utgave, B. Alberts et al. W.W. Norton & Company, 2022 og spørsmål knyttet til hver forelesning.

  • Forutsatte forkunnskaper

    • Cellebiologi tilsvarende BIO100.
    • Biokjemi tilsvarende KJB200/KJB100.
    • Molekylærbiologi tilsvarende BIO210.

  • Vurderingsordning, hjelpemiddel og eksamen

    Skriftlig eksamen, 3 t, teller 100 %.

    Skriftlig eksamen Karakterregel: Bokstavkarakterer Hjelpemiddelkode: A2 Ingen kalkulator, spesifiserte andre hjelpemidler

  • Om bruk av KI

  • Sensorordning

    Karakter settes av intern sensor (emneansvarlig) og annen sensor som ikke deltar som underviser i emnet i samråd. Annen sensor retter et tilfeldig utvalg av besvarelser mens intern sensor retter all oppgavene.

    Ekstern sensor godkjenner opplegget.

  • Obligatorisk aktivitet

    • To obligatoriske flervalgsprøver - bestått eller ikke-bestått.
    • En innlevering av svar på spørsmål til vitenskapelig artikkel - bestått eller ikke-bestått.

    Studentene må bestå begge testene og innleveringen for å kunne gå opp til eksamen.

  • Merknader

    To obligatoriske flervalgsprøver og én innlevering av svar på spørsmål til vitenskapelig artikkel blir gjennomført i emnet med bestått eller ikke-bestått. Studentene må bestå begge testene og innleveringene for å kunne gå opp til eksamen.

  • Undervisningstider

    Forelesninger 2-4 timer per uke, 26 timer. Kollokvier 2-4 timer per uke.

  • Fortrinnsrett

    M-MATVIT

  • Opptakskrav

    Realfag