BIO248 Planteforedling
English course information
Søk etter andre emner
Velg annet år
Viser emneinfo for studieåret 2022 - 2023.
Emneansvarlige: Morten Lillemo
Medvirkende: Muath Alsheikh-Yousef, Min Lin, Cathrine Brekke, Gunnar Klemetsdal, Hans Magnus Gjøen
Studiepoeng: 10
Ansvarlig fakultet: Fakultet for biovitenskap
Frekvens: Årlig
Undervises på språk: NO
(NO=norsk, EN=Engelsk)
(NO=norsk, EN=Engelsk)
Undervises i periode:
Emnet starter i vårparallellen. Emnet har undervisning/vurdering i vårparallellen.
Første gang: Studieår 2020-2021
Fortrinnsrett: B-PV
Undervises hvor?: Campus Ås
Emnets innhold:
Emnet gir en innføring i anvendt genetikk og de viktigste metodene som benyttes i husdyravl og planteforedling, med spesialisering innen planteforedling. Emnet inneholder en felles del som undervises sammen med HFA200. Denne fellesdelen omhandler temaer som er felles for husdyravl og planteforedling: kvantitativ genetikk, arvbarhet og beregning av avlsverdier ut fra stamtavler og genomiske data. I spesialdelen utdypes følgende tema som er spesifikke for planteforedling: Planteforedlingsmetoder og foredlingsopplegg for krysspollinerende, selvpollinerende og klonformerte vekster, hybridforedling, foredling for sykdomsresistens, klimatilpasning og kvalitet, bruk av molekylære markører, genominformasjon, presisjonsfenotyping og bioteknologiske metoder i planteforedling.
Læringsutbytte:
Etter å ha gjennomført emnet skal studentene ha oppnådd følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.
Kan presentere og forklare den grunnleggende prinsippene for genetisk framgang gjennom planteforedling og husdyravl.
Kan forklare hvordan formeringssystemet til en art påvirker valg av seleksjonsmetoder og foredlingsopplegg.
Kan beskrive typiske foredlingsopplegg for selvpollinerende, krysspollinerende og klonformerte vekster og foredling av hybridsorter.
Kan gi eksempler på hvordan genetikken til ulike egenskaper (sykdomsresistens, stresstoleranse, kvalitet, avling etc.) påvirker valg av seleksjonsmetoder.
Kan forklare de grunnleggende prinsippene for bruk av molekylære markører som seleksjonsverktøy.
Kan gi eksempler på hvordan ny genetisk variasjon kan hentes inn i et foredlingsprogram ved hjelp av kryssing, mutasjonsforedling og bruk av genetisk transformasjon og genredigering.
Kjenne til prosessene rundt godkjenning og rettsbeskyttelse av plantesorter.
Studentene kan bruke genetisk kunnskap til å definere foredlingsmål og designe effektive foredlingsopplegg for å oppnå genetisk framgang for et utvalg egenskaper i en valgt art.
Studentene kan vurdere styrker og svakheter ved ulike seleksjonsmetoder og hvordan nye teknologier kan integreres med tradisjonelle metoder for å oppnå mer effektiv planteforedling.
Studentene kan arbeide selvstendig og i grupper med å tilegne seg ny kunnskap.
Studentene kan finne og vurdere ulike kilder til fagstoff.
Kan fremlegge og argumentere for egne synspunkter i faglige diskusjoner.
Læringsaktiviteter:
Forelesninger. Praktiske øvinger med innlevering av journal. Gruppearbeid med prosjektoppgave på design av foredlingsopplegg i en valgt art som presenteres i plenum. Selvstudium.
Læringsstøtte:
Canvas. Diskusjoner i samband med øvinger og prosjektoppgave.
Pensum:
Rex Bernardo (2014): Essentials of Plant Breeding, Stemma Press. Forelesningsnotater og utdelt tilleggslitteratur.
Forutsatte forkunnskaper:
BIO120 Genetikk eller tilsvarende kurs i grunnleggende genetikk.
Anbefalte forkunnskaper:
STAT100 eller tilsvarende
Obligatorisk aktivitet:
Øvinger med innlevert rapport, prosjektoppgave og gruppediskusjoner.
Vurderingsordning:
Samlet vurdering: 3 timer skriftlig eksamen 50% + Mappe (journal og prosjektoppgave) 50% = en sluttkarakter A-F. Alle deler må være bestått.
Sensor:
Ekstern sensor
Merknader:
Dette er et nytt kurs til erstatning for BIO245 og ble undervist første gang våren 2021 med en del fellesundervisning med HFA200. Endringer i undervisningsopplegget kan forekomme.
Normert arbeidsmengde:
250 t
Opptakskrav:
Realfag
Overlapp:
5 stp mot BIO245
Undervisningstid:
Forelesninger: ca 50 timer
Øvinger: ca 20 timer
Selvstudium, journalskriving og prosjektoppgave: ca 180 timer
Hjelpemidler ved skriftlig eksamen(er): B1 Utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler
Eksamensdetaljer: Samlet vurdering: Bokstavkarakterer