BIO210 Molekylærbiologi

• DNAs struktur og organisering i cellen.
• DNA-replikasjon, -rekombinasjon og -reparasjon.
• Transkripsjon og proteinsyntese hos prokaryote og eukaryote celler.
• Den genetiske koden.
• Mobile genetiske elementer og bakteriofager.
• Struktur av operoner, promotere, aktivatorer og repressorer.
• RNA-stabilitet, prosessering og spleising.
• Genregulering hos prokaryote og eukaryote organismer.
• Funksjonelle, små RNA-molekyler.
• Et utvalg molekylærbiologiske metoder.

Kunnskap:

Kurset vil gi studentene detaljert kunnskap om strukturen til DNA, organiseringen av DNA i celler, DNA-syntese (replikasjon, rekombinasjon og reparasjon), RNA-syntese, proteinsyntese og genregulering på et molekylært nivå. Studentene vil få en forståelse av hvordan interaksjoner mellom DNA, ulike proteiner og RNA-molekyler bidrar til biosyntesen av DNA, RNA og proteiner samt til DNA-pakking, DNA- og RNA-modifisering og genregulering. Dette inkluderer sentrale biokjemiske reaksjoner, hvilke proteiner/enzymer som er involvert og samspill mellom disse. Både bakterielle og eukaryote systemer vil bli belyst. Det vil bli lagt vekt på forståelsen av:

• Struktur, organisering og reparasjon av DNA.
• Replikasjon, transkripsjon og translasjon (det sentrale dogme innen molekylærbiologi).
• RNA-stabilitet, RNA-spleising.
• Sentrale molekylærbiologiske forskjeller mellom prokaryote og eukaryote celler.
• Hvordan reguleres uttrykket av gener?

Ferdigheter:

Studentene vil få detaljert kjennskap til basale molekylærbiologiske og biokjemiske prinsipper hos prokaryoter og eukaryoter. Studentene vil også kunne forstå ulike molekylære mekanismer for genregulering, og hvordan celler benytter seg av disse for å regulere gener som respons på ytre påvirkninger.

Oppnådde ferdigheter kan bidra til å bekjempe samfunnsutfordringer relatert til ulike biologiske miljøer. For eksempel:

• Forbedre human og dyrehelse (utvikle nye medisiner, vaksiner, diagnostiske verktøy, sunnere mat etc.).
• Overvåke og bekjempe/forhindre infeksjonssykdommer i samfunnet.
• Produsere mer (og sunnere) mat gjennom genetisk foredling.
• Sikre livskvalitet på land og i vann ved å fjerne forurensninger gjennom enzymatiske prosesser.

Disse mulighetene og utfordringene er sentrale i mange av FNs bærekraftsmål.

Generell kompetanse:

Studentene skal

• få økt forståelse for hvordan sentrale prosesser i celler foregår på molekylært nivå, og
• kunne kommunisere og delta i diskusjon på temaer relatert til biosynteser, oppbygging av makromolekyler, genregulering, DNA skade/reparasjon.