BIO120 Genetikk

Studiepoeng:10

Ansvarlig fakultet:Fakultet for biovitenskap

Emneansvarlig:Stefano Zanotto, Marian Schubert

Campus / nettbasert:Undervises campus Ås

Undervisningens språk:Norsk

Frekvens:Årlig

Forventet arbeidsmengde:250 timer

Undervisnings- og vurderingsperiode:Emnet starter i vårparallellen. Emnet har undervisning/vurdering i vårparallellen.

Om dette emnet

Forelesningene i genetikk omfatter følgende tema: mitose og meiose, Mendelsk genetikk, variasjon i antall og struktur av kromosomer, kopling og kromosomkartlegging i eukaryoter, DNA struktur og analyse, DNA replikasjon/syntese, kromosomstruktur og organisering av DNA sekvenser, den genetiske koden og transkripsjon, translasjon og proteiner, genregulering, mutasjoner, DNA reparasjonsmekanismer og transposisjonering, rekombinant DNA teknologi, bioinformatikk, kvantitativ genetikk, populasjonsgenetikk, evolusjonsgenetikk og konserveringsgenetikk.

Studentene skal få en praktisk innføring i genetiske analyser og sentrale molekylærbiologiske laboratorieteknikker.

Dette lærer du

Emnet gir studenten grunnleggende kunnskap innen

  1. Klassisk genetikk
  2. Molekylærgenetikk
  3. Populasjons - og kvantitativ genetikk

Kunnskap

Studenten

  • Kan beskrive de ulike prosessene involvert i mitose og meiose og gjøre rede for konsekvensene av overkrysning i meiosen.
  • Kan forklare hvordan Mendels postulater beskriver nedarvingen av enkelte trekk, gi eksempler på avvik fra mendelske forholdstall og gjøre rede for hva som menes med kvantitativ nedarving.
  • Kan beskrive oppbygningen av proteiner, gener, kromosomer og DNA, og gjøre rede for de ulike prosessene som er involvert i replikasjon, transkripsjon og translasjon.
  • Kan gjøre rede for hvordan transkripsjon og translasjon reguleres i prokaryote og eukaryote organismer.
  • Kan beskrive hvordan mutasjoner på kromosom og gennivå oppstår og gi eksempler på hvordan dette kan påvirke fenotype.
  • Kan beskrive grunnleggende og nye metoder innen rekombinant DNA teknologi.
  • Kan beskrive hovedprinsippene bak bruken av ulike typer sekvensdata (på DNA, RNA og proteinnivå) og bioinformatikk.
  • Kan forklare forutsetninger, bruk og begrensninger for Hardy-Weinbergs lov.
  • Kan beskrive hvordan allel- og genotypefrekvenser varierer og hvordan dette kan føre til isolerte populasjoner og nye arter over tid.
  • Kan greie ut om grunnleggende genetiske mekanismer som er viktige for naturforvaltning og økologi.
  • Ferdigheter

    Studenten

    • Kan anvende formler og enkle statistiske metoder for blant annet å finne geno- og fenotypefrekvenser, rekkefølgen av gener på et kromosom, beregne arvelighet for kvantitative egenskaper, og undersøke endringer i allel- og genotypefrekvenser over tid på populasjonsnivå.
    • Kan tolke viktige fagbegreper innen klassisk genetikk, molekylærgenetikk, populasjons - og kvantitativ genetikk som en forberedelse for videregående emner innen bioteknologi, mikrobiologi, molekylærbiologi og genetikk.
    • Kan anvende kunnskap om genetikk til å gjennomføre praktiske eksperimenter, samt å rapportere og vurdere resultatene.
    • Generell kompetanse

      Studenten

      • Kan samarbeide med andre studenter og presentere eget arbeid.
      • Kan vurdere eget og andre studenters arbeid.
      • Kan bruke tilbakemelding på egne prestasjoner til å videreutvikle egen kunnskap.
      • Kan overholde tidsfrister.
  • Forelesninger, samarbeidslæring, hverandreevaluering og øvinger. Øvingene består av regneverksted, oppgavegjennomgang, laboratoriearbeid og øvelser. I en del av pensum skal vi benytte læringsmetodene samarbeidslæring og hverandreevaluering. I denne delen av kurset arbeider studentene sammen i gruppe over en periode på fem uker. Studentene skal gjennom ulike former for aktiviteter som definering av begreper, lage begrepskart, arbeide med en presentasjon, presentere for andre studenter og evaluere andre studenters presentasjon.
  • Veiledning gis i forbindelse med forelesninger og øvinger. I delen med samarbeidslæring får studentene oppfølging av en mentor som hjelper til med både det faglige og selve den pedagogiske prosessen.
  • Utvalgte kapitler i Klug, Cummings, Spencer, Palladino & Killian: Essentials of Genetics, Global Edition, 10. utg., 2020, Pearson Education, ISBN 9781292350424. I tillegg gjelder undervisningsmateriell som legges ut på kursets emnesider på Canvas (forelesninger, øvinger, laboratoriehefte, m.m.) som pensum. Det tas forbehold om forandring av lærebok.
  • Studentene får en karakter på delen av kurset som undervises som samarbeidslæring. Denne karakteren baserer seg på poeng studentene samler på ulike aktiviteter i samarbeidslæringen. De delene av pensum som gjennomgås på samarbeidslæring blir ikke en del av pensum til avsluttende eksamen. Karakteren fra samarbeidslæringen teller 25% av karakteren i faget.

    De delene av pensum som ikke dekkes av samarbeidslæring testes i en avsluttende skriftlig eksamen på 3 timer som teller 75% av karakteren i faget og gir karakter A-F. Avsluttende eksamen er en flervalgstest med hjelpemiddelkode B1.

    Det skal leveres inn labjournal for øvingene i molekylærgenetikk. Denne må være bestått. Minst 90% oppmøte på øvinger for å få godkjent kurset.

  • Sensor vil bli involvert i planlegging, revidering og godkjenning av eksamensoppgaver og fordeling av karakterskala.
  • Det er obligatorisk oppmøte på øvingene. Det er obligatorisk deltakelse og oppmøte på den delen av kurset som undervises som samarbeidslæring. Det skal leveres inn en labjournal for øvingene i molekylærgenetikk. Denne må være bestått.
  • Kurset er under revisjon og endringer i læringsaktiviteter, obligatorisk aktivitet og vurderingsform kan forekomme.
  • Forelesninger: 40 timer. Øvinger 3 timer i uka i 9 uker, tilsammen 27 timer. Selvstudier: 183 timer
  • Bokstavkarakterer
  • Realfag