Detaljer om emnet APL360

APL360 Planlegging for bærekraftige byregioner

Emnet kan ha endringer på grunn av koronautbruddet. Sjekk Canvas og studentWeb.

English course Information

Søk etter andre emner

Viser emnet slik det undervises i studieåret med start i 2021 .

Emneansvarlige: Jin Xue
Studiepoeng: 15
Ansvarlig fakultet: Fakultet for landskap og samfunn
Frekvens: Årlig
Undervises på språk: EN
(NO=norsk, EN=Engelsk)
Begrensning antall plasser:
35
Undervises i periode:
Emnet starter i vårparallellen. Emnet har undervisning/vurdering i vårparallellen.
Første gang: Studieår 2010-2011
Fortrinnsrett: M BYREG; M EIE; M LA
Emnets innhold:
Emnets hovedfokus er byregional planlegging for bærekraftig utvikling. Kurset skal introdusere debatter om bærekraftig byutvikling og gi et kritisk perspektiv på det rådende vekstbaserte paradigmet for bærekraftig byutvikling; diskutere mekanismene som gjør at ulike romlige strategier i by- og regionplanleggingen kan føre til positive så vel som negative effekter på både miljø og sosial bærekraft; og stimulere til kreativ planleggingstenkning og belyse metoder for å motvirke klimaendring og fremme sosial rettferdighet. Kurset består av 15-16 forelesninger og gruppearbeid med et lite forskningsprosjekt. Kurset inneholder fire temaer: (1) Introduksjon; (2) Arealbruk og transport; (3) Transportplanlegging og -evaluering; og (4) Bærekraftorientert planlegging i byregioner. Parallelt med forelesningene skal studenter gjennomføre forskningsprosjektarbeid i grupper, noe som føre til en projektrapport på omtrent 25-30 sider (ca. 8000 ord).
Læringsutbytte:

Etter å ha gjennomført kurset skal studentene kunne:

  • diskutere forskjellige begreper og forståelser av bærekraftig byutvikling;
  • identifisere samfunnsmessige og økonomiske drivkrefter bak romlig utvikling i byregioner;
  • forklare sammenhenger mellom arealbruk, transportinfrastruktur og reiseatferd på byregion-nivå;
  • identifisere og beskrive hovedstrategier i planlegging av arealbruk og transportinfrastruktur på byregional nivå for å fremme miljømessig bærekraft;
  • vurdere kritisk begreper, metoder og prosedyrer i transportinfrastrukturplanlegging;
  • analysere konsekvensene for miljømessig og sosial bærekraft av arealbruk løsninger og forslag i byregional skala;
  • argumentere for eller imot visse arealbruks-, transport- og boligløsninger og -politikker ut fra visse verdier og normer;
  • foreslå alternative løsninger og forslag til arealbruk, transportinfrastruktur og boligutvikling i byregioner basert på visse normer og verdier;
  • oppnå akademisk skriveferdighet gjennom å utarbeide en forskningsrapport der analyse, kritikk og argumentasjon for eller imot romlige planleggingsstrategier inngår.
Læringsaktiviteter:
Forelesning, seminar, prosjektarbeid.
Læringsstøtte:
Hver gruppe vil bli knyttet til en veileder som skal støtte og veilede dem.  Emnesansvarlig vil normalt være tilgjengelig for kontakt via e-post.
Pensum:

Introduction

Davoudi, C. (2008). Conceptions of the city-region: a critical review. Proceedings of the Institution of Civil Engineers - Urban Design and Planning, 161(2), pp. 51-60. (10 p.)

Dicken, P. (1990). Spatial organisation of economic activities: a Simplified model, Chap 1. In: Dicken, Peter, 1990: Location in space, s. 15-48. (34 p.)

Xue, J. (2014). Is eco-village/urban village the future of a degrowth society? An urban planner's perspective. Ecological economics, 105, 130-138.

Theme 1: Land use and transport

Næss, P.; Peters, S.; Stefansdottir, H. & Strand, A. (2018). Causality, not just correlation: Residential location, transport rationales and travel behavior across metropolitan contexts. Journal of Transport Geography, 69, pp. 181-195. (15 p.)

Næss, P. (2012). Urban form and travel behavior: experience from a Nordic context. Journal of Transport and Land Use, 5:21-45. (25 p.)

Næss, P., Næss, T. & Strand, A. (2011). Oslo’s farewell to urban sprawl. European Planning Studies, 19(1). 113-139. (27 p.)

Banister, D. (2008). The sustainable mobility paradigm. Transport Policy, 15: 73-80. (8 p.)

Theme 2: Transport planning and elucidation

Wegener, M. (2014). Land-Use transport interaction models. In: FISCHER, M. M. & NIJKAMP, P. (eds.) Handbook of Regional Science. Springer Berlin Heidelberg. s. 741-743. (3 p.)

Nicolaisen, M. S. & Driscoll, P. A. (2014). Ex-post evaluations of demand forecast accuracy: A literature review. Transport Reviews, 34(4): 540-557. (18 p.)

Næss, P. & Strand, A. (2015). Traffic forecasting at ‘strategic’, ‘tactical’ and ‘operational’ level: A differentiated methodology is necessary. disP, 51(2): 41-48. (8 p.)

Banister D. & Hickman R. (2012). Thinking the unthinkable. Transport Policy, 29:283-293. (11 p.)

Theme 3: Sustainability-oriented planning in urban region

Brenner, N., Marcuse, P. & Mayer, M. (2009). Cities for people, not for profit. City, 13(2):176 -184. (8 p.)

Xue, J. (2017). Eco-metropolis planning conditioned by the growth ideology: the case of Greater Copenhagen. Urban Design and Planning, 1-10.

Xue, J. (2021). Urban planning and degrowth: a missing dialogue. Local Environment, 1-19. (19 p.)

Harvey, D. (2008): The right to the city. New Left Review, 53:23-40. (23 p.)

Mete, S., & Xue, J. (2020). Integrating environmental sustainability and social justice in housing development: two contrasting scenarios. Progress in Planning, 100504. (25 p.)

Mouratidis, K. (2018). Is compact city livable? The impact of compact versus sprawled neighbourhoods on neighbourhood satisfaction. Urban Studies, 55(11), 2408-2430. (23 p.)

Næss, P. & Xue, J. (2016). Housing standards, environmental sustainability and social welfare. In: Næss, P. & Price, L. (eds.) Crisis System: A Critical realist and critical environmental critique of contemporary economics, pp. 130-148 London: Routledge. (19 p.)

Forutsatte forkunnskaper:
MA-nivå
Obligatorisk aktivitet:

Forelesning, seminar, prosjektarbeid.

Det kreves minimum 80% oppmøte i forelesninger og seminarer.

Vurderingsordning:
Bedømmelsen vil bygge på prosjektgruppeoppgaven. Vurderingen av prosjektgruppeoppgven utføres av en ekstern sensor. Prosjektgruppeoppgaven bedømmes etter karakterskalaen A-F.
Sensor:
Ekstern sensor bedømmer og fastsetter karakter for prosjektgruppeoppgavene. Det vil bli holdt et møte der sensor gir muntlig tilbakemelding til de prosjektgruppene som ønsker dette. Oppmøte er ikke obligatorisk. 
Normert arbeidsmengde:

Totalt 375 timer:

Forelesninger: ca.50 timer

Prosjektarbeid med veiledning: ca. 200 timer

Selvstudium (f.eks. lesing av litteratur, forelesningforarbeid): ca. 125 timer

Opptakskrav:
GSK
Overlapp:
Etter utvikling av emnet er det ingen overlapping med andre emner.
Undervisningstid:
100 timer.
Eksamensdetaljer: Langsgående vurdering: A - E / Ikke bestått