Course code APL360

APL360 Planlegging for bærekraftige byregioner

English course information

Søk etter andre emner

Viser emneinfo for studieåret 2017 - 2018.

Emneansvarlige: Jin Xue
Studiepoeng: 15
Ansvarlig fakultet: Fakultet for landskap og samfunn
Frekvens: Årlig
Undervises på språk: EN
(NO=norsk, EN=Engelsk)
Begrensning antall plasser:
30
Undervises i periode:
Emnet starter i vårparallellen. Emnet har undervisning/vurdering i vårparallellen.
Første gang: Studieår 2010-2011
Fortrinnsrett: M BYREG; M EIE
Undervises hvor?: Campus Ås
Emnets innhold:
Emnets hovedtema er hvordan byregional planlegging kan forbedre bærekraftig utvikling gjennom arealplanlegging, etablering av transportinfrastruktur, bevaringsstrategier, og lokalisering av boliger, næringsaktivitet osv. Kurset skal introdusere debatter om bærekraftig byutvikling og gi et kritisk perspektiv på dominerende paradigmet for bærekraftige byer; diskutere mekanismene for hvordan ulike strategier i by- og regionplanleggingen kan ha positive og negative effekter på både miljø og sosial bærekraft. Kurset skal også stimulere til kreativ planleggingstenkning og belyse metoder for å motvirke klimaendring og fremme sosial rettferdighet. Som et grunnlag for dette vil sentrale normative aspekter i bærekraft-begrepet bli diskutert. Disse emnene vil bli illustrert ved å fokusere på viktige romlige elementer på by-regionalt nivå, inkludert arealbruk og transportatferd, etablering og evaluering av transportinfrastruktur, og boligutvikling.  
Læringsutbytte:
Studentene skal, etter å ha gjennomført kurset, ha skaffet seg kunnskap om, forståelse av og ferdigheter i bruken av relevante begreper, teorier og planleggingsstrategier som har med den romlige byutviklingen og regionale utviklingen å gjøre, og være i stand til å utforme analyser, kritikk og løsningsforslag vedrørende arealbruks- og transportinfrastrukturutviklingen i byregioner, bl.a. i et perspektiv av miljø og sosial bærekraft.
Læringsaktiviteter:
Forelesning, seminar, prosjektarbeid, feltarbeid.
Læringsstøtte:
Hver gruppe vil bli knyttet til en veileder som skal støtte og veilede dem. Studentene kan ha to timer konferansetid med emnesansvarlig i uka. Emnesansvarlig vil normalt være tilgjengelig for kontakt via e-post uavhengig av de fastsatte konferansetidene.
Pensum:

Mandatory literature

Introduction

Brenner, N., Marcuse, P. & Mayer, M. (2009): Cities for people, not for profit. City, 13(2):176 -184. (8 p.)

Harvey, D. (2008): The right to the city. New Left Review, 53:23-40. (23 p.)

Christaller, W. (1933/1966): Central Places in Southern Germany, s. 14-83. Englewood Cliffs, NJ: Prentice-Hall, 1966. (70 p.)

Davoudi, C. (2008). Conceptions of the city-region: a critical review. Proceedings of the Institution of Civil Engineers ¿ Urban Design and Planning, 161(2), pp. 51-60. (10 p.)

Dicken, Peter, 1990: Spatial organisation of economic activities: a Simplified model, Chap 1. In: Dicken, Peter, 1990: Location in space, s. 15-48. (34 p.)

Theme 1: Land use and transport

Hägerstrand, T. (1970). What about people in regional science? Papers of the Regional Science Association, 24, 7¿21. (15 p.)

Næss, P. (2015). Built Environment, Causality and Travel. Transport Reviews, 35 (3), pp. 275-291. (17 p.)

Næss, P. (2012): Urban form and travel behavior: experience from a Nordic context. Journal of Transport and Land Use, 5:21-45. (25 p.)

Næss, P., Næss, T. & Strand, A. (2011): Oslo¿s farewell to urban sprawl. European Planning Studies, 19(1): 113-139. (27 p.)

Banister, D. (2008): The sustainable mobility paradigm. Transport Policy, 15: 73¿80. (8 p.

Theme 2: Transport planning and elucidation

Wegener, M. (2014): Land-Use transport interaction models. In: FISCHER, M. M. & NIJKAMP, P. (eds.) Handbook of Regional Science. Springer Berlin Heidelberg. s. 741-743. (3 p.)

Brems et al. (2007): Trafikmodeller. Arbejdsnotat til infrastrukturkommisionen, s. 1-14. Lyngby: Danmarks tekniske universitet. (14 p.)

Nicolaisen, Morten Skou; Driscoll, Patrick Arthur (2014): Ex-post evaluations of demand forecast accuracy: A literature review. Transport Reviews, 34(4): 540-557. (18 p.

Næss, P. & Strand, A. (2015). Traffic forecasting at `strategic¿, `tactical¿ and `operational¿ level: A differentiated methodology is necessary. disP, 51(2): 41-48. (8 p.)

Banister D. & Hickman R. (2012). Thinking the unthinkable. Transport Policy, 29:283-293. (11 p.)

Theme 3: Sustainability-oriented planning in urban region

Holgersen, S. & Malm, a. (2015). Green fix¿ as crisis management. Or, in which world is Malmö the world's greenest city? Geografiska Annaler: Series B, Human Geography, 97, pp. 275¿. (20 p.)

Xue, J. (2017). Eco-metropolis planning conditioned by the growth ideology: the case of Greater Copenhagen. Urban Design and Planning, 1-10.

Xue, J. (2014): Sustainable housing development: decoupling or degrowth? A comparative study of Copenhagen and Hangzhou. Environment and Planning C, 33: 620-639. (20 p.)

Xue, J.; Walnum, J.; Aall, C. & Næss, P. (2016). Two Contrasting Scenarios for a Zero-Emission Future in a High-Consumption Society. Sustainability, 9, 20; doi:10.3390/su9010020.

Fainstein, S. (2009): Chapter 1. Planning and the just city. In: P. Marcuse, J. Connolly, J. Novy, I. Olivo, C. Potter & J. Steil (eds.), Searching for the Just City: Debates in Urban Theory and Practice, 19-39. London, Routledge. (21 p.)

Næss, P. & Xue, J. (2016): Housing standards, environmental sustainability and social welfare. In: Næss, P. & Price, L. (eds.) Crisis System: A Critical realist and critical environmental critique of contemporary economics, pp. 130-148 London: Routledge. (19 p.)

Supplementary literature (partly in Norwegian-language)

Batten, D. (1995): Network Cities: Creative Urban Agglomerations for the 21st Century. Urban Studies, 32(2)313-27. (15 p.)

Bertaud, A. (2004): The Spatial Organizations of Cities: Deliberate Outcome or Unforeseen Consequence? World Development Report 2003, commissioned by Christine Kessides. (26 p.)

Börjeson, L., Höjer M., Dreborg, K., Ekvall, T. & Finnveden, G. (2006): Scenario types and techniques: Towards a user¿s guide. Futures 38: 723-739. (17 p.)

Cervero, R. (2001): Efficient urbanisation: economic performance and the shape of the metropolis. Urban Studies, 38: 1651-1671. (21 p.)

Davidson, D. & P. (2017) Transport Modelling. Your primary source transport modelling. Available from http://www.transportmodeller.com/ (18 p.)

Dodson, J. & Sipe, N. (2008): Shocking the suburbs: urban Location, homeownership and oil vulnerability in the Australian city. Housing Studies, 23: 377-401. (24 p.)

Engebretsen. Ø. & Gjerdåker, A. (2012): Potensial for regionforstørring, kapittel 1 og 7 (s. 1-5 og 72-74). TØI-rapport 1208/2012. Oslo: Transportøkonomisk institutt. (8 p.)

Gjerdåker, A. & Lian, J. (2008): Regionale virkninger av infrastrukturinvesteringer ¿ en litteraturstudie. Oslo: TØI, 989/2008. (Sammendraget og kap. 1-3, dvs. s. I-II og 1-21) (23 p.)

Higdem, U. (2012): Regional planlegging. Kap. 6 i Årsæther, N.; Falleth, E.; Kristiansen, R. & Nyseth, T. (red.): Utfordringer for norsk planlegging - kunnskap, bærekraft, demokrati (pp. 102-120). Kristiansand: Høyskoleforlaget. (19 p.)

Höjer M., Gullberg, A. & Pettersson, R. (2011): Backcasting images of the future city¿Time and space for sustainable development in Stockholm. Technological Forecasting & Social Change, 78: 819¿834. (16 p.)

Høyer, K. G. & Næss, P. (2001): The ecological traces of growth: economic growth, liberalization, increased consumption¿and sustainable urban development? Journal of Environmental Policy & Planning, 3(3): 177-192. (16 p.)

Karlstad, S. (2009): Sentraliseringstendenser i norske regioner ¿ befolkning og næringsliv. Plan, 2: 8-13. (6 p.)

Lang, R.,& LeFurgy, J. (2003): Edgeless cities: examining the Noncentered Metropolis. Housing Policy Debate, 14(3): 427-460. (34 p.)

Langdalen, E. (1994): Arealplanlegging: Form, funksjon, fellesskap, kap. 7 og 8 (s. 91-108). Oslo: Universitetsforlaget. (18 p.)

Medby, P. & Barlindhaug, R. (2009): Sentraliseringens virkninger i regionale boligmarkeder. Plan, nr. 2/2009, s. 24-27. (4 p.)

Minken, H. (2005): Transportmodeller, forutsetninger, norsk praksis. Oslo: Transportøkonomisk institutt. (22 p.)

Næss, P. (2016). Built Environment, Causality and Urban Planning. Planning Theory & Practice, 17(1), pp. 52-71.

Næss, P. (2011): New urbanism¿ or metropolitan-level centralization? A comparison of the influences of metropolitan-level and neighborhood-level urban form characteristics on travel behavior. Journal of Transport and Land Use, 4: 25-44. (20 p.)

Næss, P., Nicolaisen, M. S. & Strand, A. (2012): Traffic forecasts ignoring induced demand: a shaky fundament for cost-benefit analyses. European Journal of Transport and Infrastructure Research, 12(3): 291-309. (19 p.)

Onsager, K. & Selstad, T. (red.) (2004): Regioner i utakt, Del 1: Teori og begreper (dvs. kapittel 2: Regionbegrepet og kapittel 3: Teorier om regional utvikling). Trondheim: Tapir akademisk forlag. (37 p.)

Plansamarbeidet Regional plan for Oslo og Akershus (2015): 6-65. (59 p.)

Solheim, H. et al. (2005): Konseptutvikling og evaluering i store statlige investeringsprosjekter, kap. 1-4 og 7-8. Trondheim, NTNU, IBAT, Concept rapport 4. (30 p.)

Styret for Osloregionen (2008): Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen, s. 3-13. Oslo: Prosjektgruppen fra fylkeskommuner og delregioner. (11 p.)

Vegdirektoratet (2014): Konsekvensanalyser. Veiledning. Håndbok. (Kap. 1-4, dvs. s. 9-65.) Oslo: Vegdirektoratet. (57 p.)

Xue, J. (2016): Arguments for and against economic growth. In: Næss, P. & Price, L. (eds.) Crisis System: A Critical realist and critical environmental critique of contemporary economics, pp. 69-88. London: Routledge. (20 p.)

Forutsatte forkunnskaper:
MA-nivå
Obligatorisk aktivitet:
Forelesning, seminar, prosjektarbeid
Vurderingsordning:
Langsgående for gruppeoppgave. Bedømmelsen vil primært bygge på prosjektgruppeoppgaven, men aktiv deltakelse i forelesningstimene vil også telle med. Vurderingen av prosjektgruppeoppgven utføres av en ekstern sensor. Prosjektgruppeoppgaven bedømmes etter karakterskalaen A-F.
Sensor:
Ekstern sensor bedømmer og fastsetter karakter for prosjektgruppeoppgavene. Det vil bli holdt et møte der sensor gir muntlig tilbakemelding til de prosjektgruppene som ønsker dette.
Normert arbeidsmengde:
450 timer.
Opptakskrav:
GSK
Overlapp:
Etter utvikling av emnet er det ingen overlapping med andre emner.
Undervisningstid:
100 timer.
Eksamensdetaljer: Langsgående vurdering: A - E / Ikke bestått