Course code APL200

APL200 Lokal planlegging

Emnet kan ha endringer på grunn av koronarestriksjoner. Se Canvas og StudentWeb for info.

English course information

Søk etter andre emner

Viser emneinfo for studieåret 2021 - 2022.

Emneansvarlige: Marius Grønning
Studiepoeng: 15
Ansvarlig fakultet: Fakultet for landskap og samfunn
Frekvens: Årlig
Undervises på språk: NO
(NO=norsk, EN=Engelsk)
Begrensning antall plasser:
56
Undervises i periode:
Emnet starter i vårparallellen. Undervisningen går i vårparallellen, med vurdering i eksamensperioden.
Første gang: Studieår 2020-2021
Fortrinnsrett: M-BYREG (2.år), M-LA (3. og 4.år), M-EIE (3. og 4. år). Studenter opptatt til høyere årstrinn vurderes for seg.
Emnets innhold:

En kommuneplan kan betraktes som et landskapsprosjekt. Norske kommuner organiserer lokaldemokratiet, leverer tjenester til sine lokalsamfunn og er samtidig myndighet for planlegging av arealbruken. Kommunen er pålagt å lage en kommuneplan med samfunnsdel og arealdel. Den kommunale planmyndigheten utgjør dermed den viktigste romlige kompetansen i Norge, og kommuneplanens arealdel er det overordnete verktøyet. I dette emnet lærer studentene å lage en kommuneplan (arealdelen), dvs. å forme landskap og styre den romlige utviklingen ved hjelp av kommuneplanens arealdel som verktøy. Det innebærer et bredt spekter av kunnskap, kompetanse og ferdigheter:

- å forstå hvordan planlegging kan være en teknisk støtte for bærekraftig utvikling, dvs. for folkevalgte, næringsliv og sivilsamfunn i utformingen av byer og landskap, i organiseringen av rommet og i stedsutvikling;

- å identifisere hvilke problemstillinger kommuneplanen kan løse, og skille det fra hva den ikke kan løse, samt å ta stilling til hvordan videre styring kan sikres gjennom oppfølging i ytterligere, mer detaljerte planer;

- å forme landskapet og styre den romlige utviklingen gjennom å samordne og kontrollere arealbruken;

- å lage selve plandokumentet, med utforming av fysiske strukturer, plankart og bestemmelser som tildeler rettigheter for bruken av arealene.

Undervisningen er kasusbasert og tar for seg en kommune som velges i rimelig avstand til NMBU campus Ås. Praktiske oppgaver organiseres hovedsaklig som gruppearbeid, med øvingsoppgaver og veiledning, og med innleveringer, muntlige presentasjoner, fellesdiskusjoner og vurderinger. Det gis også individuelle oppgaver for å utvikle kritisk refleksjon og innsikt i kommuneplanens rolle i det norske styringsverket, og i den utøvende planleggeres rolle.

I emnet utarbeides et konkret planforslag, med de formelle komponentene en kommuneplan består av (planprogram, planbeskrivelse med utredninger, plankart og planbestemmelser). Det praktiske arbeidet er organisert i prosektoppgaver for problembasert læring, der studentene vurderer konkrete steders tilstand, for deretter å ta stilling til hvordan en planprosess kan legges opp i samspill med ulike aktører, hvilke virkemidler som kan anvendes, hva man kan oppnå gjennom strategier, fysisk utforming og regulering, og hvordan en plan skal utformes for å bli et godt og forståelig styringsdokument for de involverte. Det gis forelesninger om kommuneplanens rolle som styringsredskap, prinsipper og teorier for romlig planlegging, begreper og modeller for å gjenkjenne romlige fenomener og prosesser, det norske plansystemets funksjoner og virkemidler, samt arbeidsmetoder og teknikker som er overlevert gjennom planleggeryrkets historie og fagtradisjon.

Læringsutbytte:

Når emnet er gjennomført vil du være i stand til å:

- gjenkjenne funksjoner og virkemidler i det institusjonelle plansystemet;

- beskrive kommuneplanens rolle i det norske styringsverket;

- lese arealbruksmønstre og gjenkjenne romlige fenomener og prosesser;

- legge opp en effektiv, inkluderende og demokratisk planprosess;

- organisere og forme romlige strukturer gjennom kontroll over arealbruken;

- velge virkemidler som gir kontroll over arealbruk og romlige prosesser;

- anvende metoder og teknikker for kommuneplanen som landskapsprosjekt;

- tegne og redigere et digitalt plankart som gir en god formidling av geodata og plandata;

- utarbeide et planforslag etter det som til enhver tid er gjeldende lovverk, politikk og føringer;

- verdsette overordnete planprosesser og planprodukter, særlig kommuneplanens arealdel.

Læringsaktiviteter:
Forelesninger, utferd, litteraturstudier, øvinger og arbeidsoppgaver i grupper og individuelt, samt deltakelse i felles gjennomganger og muntlig gruppeeksamen. IKT er en forutsetning for arbeid med oppgavene, særlig Adobe programmer, geografiske informasjonssystemer (GIS) og programvare for plantegning og håndtering av plandata.
Læringsstøtte:
Øvinger og veiledning på sal og i felt, samt tilbakemelding på oppgavegjennomganger. Lærere vil gi inntil 12 timer veiledning (per gruppe) på arbeidsoppgaver. Diskusjoner og leserveiledning for pensumlitteratur under forelesninger.
Pensum:

Diverse artikler, bokkapitler og offentlige dokumenter, samt forelesningsnotater. Støttelitteratur defineres ved oppstart, men baserer seg på følgende profil:

Kjernelitteratur:

- David Sebastian Belalcazár & Marius Grønning (2018), Hensynssoner - det flerfunksjonelle og tvetydige planverktøyer.

- Daniel Galland & Marius Grønning (2019), Spatial Consciousness.

- Gerald E. Frug (1999), A Legal History of Cities.

- Bjørnar Rutledal & Marius Grønning (2018), Plankart og tegneregler - prinsipper, praksis og problemstillinger.

Tema A / Kommuneplanen som romlig strategi

- Patsy Healey (2004), Relational Complexity and the Imaginative Power of Strategic Spatial Planning.

- Martin Meyerson (1961), Utopian Traditions in the Planning of Cities.

- Paul Ricoeur (1991), Ideology and Utopia.

- Nils Aarsæther (2016), Lokalsamfunn - mot alle odds?

Tema B / Kommuneplanen som landskapsprosjekt

- André Corboz (1983), The Land as Palimpsest.

- Denis Cosgrove (2006), Modernity, Community, and the Landscape Idea.

- Patsy Healey (2009), In Search of the "Strategic" in Spatial Strategy Making

- Kevin Lynch (1961), The Pattern of the Metropolis.

Tema C / Kommuneplanen som gjeldende rett

- Gerald E. Frug (1999), City Land Use.

- Charles M. Haar (1955), The Master Plan - an Impermanent Constitution.

- Harvey M. Jacobs (2005), Claiming the site: Evolving Social-Legal Conceptions of Ownership and Property.

- Anthony Walmsley (1995), Greenways and the making of urban form.

Forutsatte forkunnskaper:
APL108 (eller tilsvarende), LAD102, LAA200 (for M-BYREG), LAA250 (for M-LA) og EIE310 (for M-EIE). Arbeidsoppgavene i APL200 bygger videre på metoder og resultater fra LAA200.
Anbefalte forkunnskaper:
Teoretiske perspektiver på sted og lokalsamfunn, kunnskap om drivkrefter, analysemetoder for sted, landskap og romlig struktur og dynamikk, samt strategisk visjonsbygging, scenariometoder og mulighetsstudier. Grunnleggende GIS.
Obligatorisk aktivitet:
Utferd med befaring og felles presentasjoner (midtveisgjennomgang, evt. seminarer og verksteder). Fordeling av arbeidsoppgaver baserer seg på gjensidige, forpliktende avtaler internt i hver arbeidsgruppe.
Vurderingsordning:
Vurdering er basert på en oppgave. Obligatoriske oppgaver underveis innleveres og godkjennes (spesifiseres ved oppstart av emnet og underveis). Disse omfatter en individuell problemsformulering, planprogram per gruppe og en individuell refleksjonstekst (essay) basert på gruppearbeid og pensum. Emneoppgaven leveres gruppevis og omfatter et komplett planforslag for kommuneplanens arealdel. Den vurderes med en vekting av fire kriterier: 40% oppgaveforståelse og arealstrategi, 40% oppgaveløsing og framstilling av planforslag (skriftlig, visuelt, muntlig), 10% konsistens med planprogram og 10% anvendelse av teori (essay). Vurderingsgrunnlaget omfatter både skriftlig og muntlig presentasjon av oppgaven.
Sensor:
Ekstern sensor vurderer endelig leveranse, som har form av et konkret planforslag (kommuneplanens arealdel). Opplegg for emnet og oppgavetekster utarbeides internt. Delinleveringer inkl. skriftlig drøftingsoppgave godkjennes internt.
Merknader:
Hoveddelen av arbeidet gjennomføres i grupper på 3-4 studenter.
Normert arbeidsmengde:
Totalt 375 timer fordelt på forelesninger, selvstudium og gruppearbeid.
Opptakskrav:
GSK
Overlapp:
Det er avgjørende for undervisningen at studenter ikke velger emner som overlapper med gruppearbeid. Det som i timeplanen står oppført som "selvstudier" innebærer både veiledning og gruppearbeid som krever tilstedeværelse. Visse tillempninger kan gjøres, men studenten har ansvar for egen læring og bidrag til gruppearbeid.
Undervisningstid:
Forelesninger, øvinger, obligatoriske arbeidsoppgaver med veiledning. Den strukturerte delen av undervisningen utgjør rundt 95 timer. Dette omfatter befaring, møte med kasuskommune, forelesninger (22 - 28 timer), ukentlig gruppeveiledning basert på øvinger og arbeidsoppgaver, opplæring i digital plantegning (8-10 timer), tematiske plansmier, midtveisgjennomgang og sluttgjennomgang.
Eksamensdetaljer: Oppgave: A - E / Ikke bestått