En kommuneplan kan betraktes som et landskapsprosjekt. Norske kommuner organiserer lokaldemokratiet, leverer tjenester til sine lokalsamfunn og er samtidig myndighet for planlegging av arealbruken. Kommunen er pålagt å lage en kommuneplan med samfunnsdel og arealdel. Den kommunale planmyndigheten utgjør dermed den viktigste romlige kompetansen i Norge, og kommuneplanens arealdel er det overordnete verktøyet. I dette emnet lærer studentene å lage en kommuneplan (arealdelen), dvs. å forme landskap og styre den romlige utviklingen ved hjelp av kommuneplanens arealdel som verktøy. Det innebærer et bredt spekter av kunnskap, kompetanse og ferdigheter:

- å forstå hvordan planlegging kan være en teknisk støtte for bærekraftig utvikling, dvs. for politikere, næringsliv og sivilsamfunn i utformingen av byer og landskap, i organiseringen av rommet og i stedsutviklingsprosesser;

- å identifisere hvilke problemstillinger kommuneplanen kan løse, og skille det fra hva den ikke kan løse, samt å ta stilling til hvordan videre styring styring kan sikres gjennom oppfølging i ytterligere, mer detaljerte planer;

- å forme landskapet og styre den romlige utviklingen gjennom å samordne og kontrollere arealbruken;

- å lage selve plandokumentet, med utforming av fysiske strukturer, plankart, og bestemmelser som tildeler rettigheter for bruken av arealene.

Undervisningen er kasusbasert, og tar for seg en kommune som velges i rimelig avstand til NMBU campus Ås. Praktiske oppgaver organiseres hovedsaklig som gruppearbeid, med øvingsoppgaver og veiledning, og med innleveringer, muntlige presentasjoner, fellesdiskusjoner og vurderinger. Det gis også individuelle oppgaver for å utvikle kritisk refleksjon og innsikt i kommuneplanens rolle i det norske styringsverket, og i den utførende planleggeres rolle.

I emnet utarbeides et konkret planforslag, med de formelle komponentene en kommuneplan består av (planprogram, planbeskrivelse, plankart, planbestemmelser, konsekvensutredning og risiko- og sårbarhetsanalyser). Det praktiske arbeidet er organisert i prosektoppgaver for problembasert læring, der studentene vurderer konkrete steders tilstand, for deretter å ta stilling til hvordan en planprosess kan legges opp i samspill med ulike aktører, hva man kan oppnå gjennom strategier, fysisk utforming og regulering, og hvordan en plan skal utformes for å bli et godt og forståelig styringsdokument for de involverte. Det gis forelesninger om kommuneplanens rolle som styringsredskap, prinsipper og teorier for romlig planlegging, begreper og modeller for å gjenkjenne romlige fenomener og prosesser, det norske plansystemets funksjoner og virkemidler, samt arbeidsmetoder og teknikker som er overlevert gjennom planleggeryrkets historie og fagtradisjon.

Når emnet er gjennomført er studentene i stand til å:

- gjenkjenne funksjoner og virkemidler i det institusjonelle plansystemet;

- beskrive kommuneplanens rolle i det norske styringsverket;

- lese arealbruksmønstre og gjenkjenne romlige fenomener og prosesser;

- legge opp en effektiv, inkluderende og demokratisk planprosess;

- organisere og forme romlige prosesser og strukturer gjennom kontroll over arealbruken;

- velge virkemidler som gir kontroll over arealbruk og romlige prosesser;

- anvende metoder og teknikker for kommuneplanen som landskapsprosjekt;

- tegne og redigere et digitalt plankart som gir en god formidling av geodata og plandata;

- utarbeide et planforslag etter det som til enhver tid er gjeldende lovverk, politikk og føringer;

- verdsette overordnete planprosesser og planprodukter, særlig kommuneplanens arealdel.

Diverse artikler, bokkapitler og offentlige dokumenter, samt forelesningsnotater. Støttelitteratur defineres ved oppstart, men baserer seg på følgende profil:

Kjernelitteratur:

- David Sebastian Belalcazár & Marius Grønning (2018), Hensynssoner - det flerfunksjonelle og tvetydige planverktøyer.

- Daniel Galland & Marius Grønning (2019), Spatial Consciousness.

- Gerald E. Frug (1999), A Legal History of Cities.

- Bjørnar Rutledal & Marius Grønning (2018), Plankart og tegneregler - prinsipper, praksis og problemstillinger.

Tema A / Kommuneplanen som romlig strategi

- Patsy Healey (2004), Relational Complexity and the Imaginative Power of Strategic Spatial Planning.

- Martin Meyerson (1961), Utopian Traditions in the Planning of Cities.

- Paul Ricoeur (1991), Ideology and Utopia.

- Nils Aarsæther (2016), Lokalsamfunn - mot alle odds?

Tema B / Kommuneplanen som landskapsprosjekt

- André Corboz (1983), The Land as Palimpsest.

- Denis Cosgrove (2006), Modernity, Community, and the Landscape Idea.

- Patsy Healey (2009), In Search of the "Strategic" in Spatial Strategy Making

- Kevin Lynch (1961), The Pattern of the Metropolis.

Tema C / Kommuneplanen som gjeldende rett

- Gerald E. Frug (1999), City Land Use.

- Charles M. Haar (1955), The Master Plan - an Impermanent Constitution.

- Harvey M. Jacobs (2005), Claiming the site: Evolving Social-Legal Conceptions of Ownership and Property.

- Anthony Walmsley (1995), Greenways and the making of urban form.