Course code APL200

APL200 Lokal planlegging

English course information

Søk etter andre emner

Viser emneinfo for studieåret 2020 - 2021.

Emneansvarlige: Marius Grønning
Medvirkende: Erlend Hanssen Sjåvik
Studiepoeng: 15
Ansvarlig fakultet: Fakultet for landskap og samfunn
Frekvens: Årlig
Undervises på språk: NO
(NO=norsk, EN=Engelsk)
Begrensning antall plasser:
56
Undervises i periode:
Emnet starter i vårparallellen. Undervisningen går i vårparallellen, med vurdering i eksamensperioden.
Første gang: Studieår 2020-2021
Fortrinnsrett: M-BYREG (2.år), M-LA (3.år), M-EIE (3.år). Studenter opptatt til høyere årstrinn vurderes for seg.
Emnets innhold:

En kommuneplan kan betraktes som et landskapsprosjekt. Norske kommuner organiserer lokaldemokratiet, leverer tjenester til sine lokalsamfunn og er samtidig myndighet for planlegging av arealbruken. Kommunen er pålagt å lage en kommuneplan med samfunnsdel og arealdel. Den kommunale planmyndigheten utgjør dermed den viktigste romlige kompetansen i Norge, og kommuneplanens arealdel er det overordnete verktøyet. I dette emnet lærer studentene å lage en kommuneplan (arealdelen), dvs. å forme landskap og styre den romlige utviklingen ved hjelp av kommuneplanens arealdel som verktøy. Det innebærer et bredt spekter av kunnskap, kompetanse og ferdigheter:

- å forstå hvordan planlegging kan være en teknisk støtte for bærekraftig utvikling, dvs. for politikere, næringsliv og sivilsamfunn i utformingen av byer og landskap, i organiseringen av rommet og i stedsutviklingsprosesser;

- å identifisere hvilke problemstillinger kommuneplanen kan løse, og skille det fra hva den ikke kan løse, samt å ta stilling til hvordan videre styring styring kan sikres gjennom oppfølging i ytterligere, mer detaljerte planer;

- å forme landskapet og styre den romlige utviklingen gjennom å samordne og kontrollere arealbruken;

- å lage selve plandokumentet, med utforming av fysiske strukturer, plankart, og bestemmelser som tildeler rettigheter for bruken av arealene.

Undervisningen er kasusbasert, og tar for seg en kommune som velges i rimelig avstand til NMBU campus Ås. Praktiske oppgaver organiseres hovedsaklig som gruppearbeid, med øvingsoppgaver og veiledning, og med innleveringer, muntlige presentasjoner, fellesdiskusjoner og vurderinger. Det gis også individuelle oppgaver for å utvikle kritisk refleksjon og innsikt i kommuneplanens rolle i det norske styringsverket, og i den utførende planleggeres rolle.

I emnet utarbeides et konkret planforslag, med de formelle komponentene en kommuneplan består av (planprogram, planbeskrivelse, plankart, planbestemmelser, konsekvensutredning og risiko- og sårbarhetsanalyser). Det praktiske arbeidet er organisert i prosektoppgaver for problembasert læring, der studentene vurderer konkrete steders tilstand, for deretter å ta stilling til hvordan en planprosess kan legges opp i samspill med ulike aktører, hva man kan oppnå gjennom strategier, fysisk utforming og regulering, og hvordan en plan skal utformes for å bli et godt og forståelig styringsdokument for de involverte. Det gis forelesninger om kommuneplanens rolle som styringsredskap, prinsipper og teorier for romlig planlegging, begreper og modeller for å gjenkjenne romlige fenomener og prosesser, det norske plansystemets funksjoner og virkemidler, samt arbeidsmetoder og teknikker som er overlevert gjennom planleggeryrkets historie og fagtradisjon.

Læringsutbytte:

Når emnet er gjennomført er studentene i stand til å:

- gjenkjenne funksjoner og virkemidler i det institusjonelle plansystemet;

- beskrive kommuneplanens rolle i det norske styringsverket;

- lese arealbruksmønstre og gjenkjenne romlige fenomener og prosesser;

- legge opp en effektiv, inkluderende og demokratisk planprosess;

- organisere og forme romlige prosesser og strukturer gjennom kontroll over arealbruken;

- velge virkemidler som gir kontroll over arealbruk og romlige prosesser;

- anvende metoder og teknikker for kommuneplanen som landskapsprosjekt;

- tegne og redigere et digitalt plankart som gir en god formidling av geodata og plandata;

- utarbeide et planforslag etter det som til enhver tid er gjeldende lovverk, politikk og føringer;

- verdsette overordnete planprosesser og planprodukter, særlig kommuneplanens arealdel.

Læringsaktiviteter:
Forelesninger, utferd, litteraturstudier, øvinger og arbeidsoppgaver i grupper og individuelt, samt deltakelse i felles gjennomganger og muntlig gruppeeksamen. IKT er en forutsetning for arbeid med oppgavene, særlig Adobe programmer, geografiske informasjonssystemer (GIS) og programvare for plantegning og håndtering av plandata.
Læringsstøtte:
Øvinger og veiledning på sal og i felt, samt tilbakemelding på oppgavegjennomganger. Lærere vil gi inntil 12 timer veiledning (per gruppe) på arbeidsoppgaver. Diskusjoner og leserveiledning for pensumlitteratur under forelesninger.
Pensum:

Diverse artikler, bokkapitler og offentlige dokumenter, samt forelesningsnotater. Støttelitteratur defineres ved oppstart, men baserer seg på følgende profil:

Kjernelitteratur:

- David Sebastian Belalcazár & Marius Grønning (2018), Hensynssoner - det flerfunksjonelle og tvetydige planverktøyer.

- Daniel Galland & Marius Grønning (2019), Spatial Consciousness.

- Gerald E. Frug (1999), A Legal History of Cities.

- Bjørnar Rutledal & Marius Grønning (2018), Plankart og tegneregler - prinsipper, praksis og problemstillinger.

Tema A / Kommuneplanen som romlig strategi

- Patsy Healey (2004), Relational Complexity and the Imaginative Power of Strategic Spatial Planning.

- Martin Meyerson (1961), Utopian Traditions in the Planning of Cities.

- Paul Ricoeur (1991), Ideology and Utopia.

- Nils Aarsæther (2016), Lokalsamfunn - mot alle odds?

Tema B / Kommuneplanen som landskapsprosjekt

- André Corboz (1983), The Land as Palimpsest.

- Denis Cosgrove (2006), Modernity, Community, and the Landscape Idea.

- Patsy Healey (2009), In Search of the "Strategic" in Spatial Strategy Making

- Kevin Lynch (1961), The Pattern of the Metropolis.

Tema C / Kommuneplanen som gjeldende rett

- Gerald E. Frug (1999), City Land Use.

- Charles M. Haar (1955), The Master Plan - an Impermanent Constitution.

- Harvey M. Jacobs (2005), Claiming the site: Evolving Social-Legal Conceptions of Ownership and Property.

- Anthony Walmsley (1995), Greenways and the making of urban form.

Forutsatte forkunnskaper:
APL108 (eller tilsvarende), LAD102, LAA200 (for M-BYREG), LAA250 (for M-LA) og EIE310 (for M-EIE). Arbeidsoppgavene i APL200 bygger videre på metode og resultater fra LAA200.
Anbefalte forkunnskaper:
Teoretiske perspektiver på sted og lokalsamfunn, kunnskap om drivkrefter, analysemetoder for sted, landskap og romlig struktur og dynamikk, samt strategisk visjonsbygging, scenariometoder og mulighetsstudier.
Obligatorisk aktivitet:
Utferd med befaring og felles presentasjoner (midtveisgjennomgang, evt. seminarer og verksteder). Fordeling av arbeidsoppgaver baserer seg på gjensidige, forpliktende avtaler internt i hver arbeidsgruppe.
Vurderingsordning:
Langsgående evaluering. Obligatoriske oppgaver innleveres og vurderes (spesifiseres ved oppstart av emnet og underveis). Vurderingen fordeles på 10% individuell skriftlig drøftingsoppgave, 10% programmering og organisering av arbeidsprosess (planprogram), 40% oppgaveforståelse og arealstrategi, 40% oppgaveløsing og framstilling av planforslag (skriftlig, visuelt, muntlig). Vurderingsgrunnlaget omfatter både skriftlig og muntlig presentasjon (det holdes muntlig gruppeeksamen med presentasjon av gruppearbeid).
Sensor:
Ekstern sensor vurderer endelig leveranse, som har form av et konkret planforslag (kommuneplanens arealdel). Opplegg for emnet og oppgavetekster utarbeides internt. Delinleveringer inkl. skriftlig drøftingsoppgave har intern sensur.
Merknader:
Hoveddelen av arbeidet gjennomføres i grupper på 3-4 studenter.
Normert arbeidsmengde:
Totalt 450 timer fordelt på forelesninger, selvstudium og gruppearbeid.
Opptakskrav:
GSK
Overlapp:
Det er avgjørende for undervisningen at studenter ikke velger emner som overlapper med gruppearbeid. Det som i timeplanen står oppført som "selvstudier" innebærer både veiledning og gruppearbeid.
Undervisningstid:
Forelesninger, øvinger, obligatoriske arbeidsoppgaver med veiledning. Ca 25% av totalt antall timer i emnet (120 timer) vil tilbys som strukturert undervisning hvorav 22 - 28 timer forelesning og 8-10 timer opplæring i tegning av digitalt plankart og redigering av digital plandata.
Eksamensdetaljer: :