Emnets mål er å forberede planleggingsstudenter på deres videre studier, ved å legge et grunnlag av teoretisk og praktisk kunnskap om kjernespørsmålene i planleggingspraksis og om de viktigste faglige debattene på feltet.

Den første delen, organiseringen av dagens planleggingssystem, gir en oversikt over planleggingsinstitusjonene, de ulike plantypene, forholdet mellom de ulike forvaltningsnivåene, planleggingens forhold til politikk.

Den andre temaet er planleggingen som idé der vi skal se på planlegging som design, forholdet mellom marked og planlegging, bruk av kunnskap i planlegging, forhandlinger i planlegging.

Det tredje temaet er planlegging og makt der vi skal se på hvilke aktører som påvirker utfallet av planprosessene og på hvilke måter, og hvordan ulike planteoretiske bidrag se på makt.

Det fjerde temaet er planleggerrollen og etiske problemstillinger i planlegging.

I den siste bolken ser vi litt fremover. Hvordan kan planleggingen være et verktøy i å realisere politiske mål om omstilling til lavutslippssamfunn og tilpassing til klimaendringer?

Introduksjonskurset skal legge grunnlag for det som kommer av kurs senere i utdanningsløpet. Målet er å få:

a) Studenter vil tilegne seg kunnskap om dagens planleggingssystem som del av et demokratisk styringssystem, inkludert flernivåstyringen som utøves.

b Studenter vil identifisere og forklare hvordan byutvikling og byplanlegging er resultat av politikk (policy-utvikling). Studenter skal kunne identifisere konkrete problemstillinger fra byplanleggingspraksis av faglig relevans.

c) Studenter vil tilegne seg kunnskap om grunnleggende teoretiske diskusjoner om planlegging, demokrati, kunnskap og makt, med særlig vekt på institusjonelle styringsperspektiv. Studenter skal kunne opparbeide et meta-perspektiv på planleggingsteoriene. Studenter skal kunne anvende  relevante teorier som analytiske redskap i diskusjoner rundt konkrete problemstillinger i byplanleggingen.

d) Studenter vil tilegne seg kunnskap om de viktigste planleggingsutfordringene i dag (og fremover), og anvende de teoretiske perspektivene i diskusjoner rundt hvordan man skal håndtere utfordringene.

Obligatorisk:

Nils Aarsæther, Eva Falleth, Torill Nyseth og Ronny Kristiansen (2018) Plan og samfunn. System, praksis, teori. Cappelen Damm Høyskoleforlaget

Hanssen, Gro Sandkjær, Hege Hofstad, Inger-Lise Saglie (red) (2015) Kompakt byutvikling. Muligheter og utfordringer. Universitetsforlaget 2015. (Kapittel 1,2,4, 5, 7, 8, 19)

Hanssen, Gro Sandkjær og Nils Aarsæther (red.) (2018a) Plan- og bygningsloven. Fungerer loven etter intensjonene? Oslo: Universitetsforlaget. Kap 1, 2, 4, 5, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 15, 16, 17, 19, 20

Hanssen, Gro Sandkjær og Nils Aarsæther (red) (2018b) Plan- og bygningsloven. En lov for vår tid? Oslo: Universitetsforlaget. Kap 2,3,7 (strategisk vending),12 (bærekraft),13 (folkehelse),15 (deltakelse),19 (klima),25.

Varierende mellom år

Bergsli, Heidi og Gro Sandkjær Hanssen (2017) Byrom for alle?. Plan : Tidsskrift for samfunnsplanlegging, byplan og regional utvikling 2017 ;Volum 1. s. 40-43

Naustdalslid, Jon (2015) Klimapolitikk. Samfunn og styring under et klima i endring. Abstrakt forlag

KMD (2016) Byrom - idehåndbok (veileder).

Flyvbjerg, B (2002) ¿Bringing Power to Planning Research: One Researcher's Praxis Story¿, Journal of Planning Education and Research, 21: 353.

Healey, P. (2009) 'In Search of the "Strategic" in Spatial Strategy Making', Planning Theory & Practice, 10 (4): 439-457.

Lind, H. (2002) Market-oriented land-use planning: A conceptual analysis. Report (http://www.sze.hu/~nemethi/V%C1ROS%20szakirodalom/market%20oriented%20planning%208rapport8.pdf )

Madanipour, A. (2014). Urban design, space and society. Hampshire, New York, Palgrave Macmillan.

Tjora, Aksel (2018) Det offentlige rommets flerdimensjonale fellesskap. Plan : Tidsskrift for samfunnsplanlegging, byplan og regional utvikling, 2/2018, s. 6-11.

Gruppeoppgaver og presentasjoner.

Skriftlig gruppeoppgave.