Kurset består av fem deler:

Den første delen, organiseringen av dagens planlegging, gir en oversikt over planleggingsinstitusjonene, de ulike plantypene, forholdet mellom de ulike forvaltningsnivåene, planleggingens forhold til politikk.

Den andre temaet er planleggingen som idé der vi skal se på planlegging som design, forholdet mellom marked og planlegging, bruk av kunnskap i planlegging, forhandlinger i planlegging.

Det tredje temaet er planlegging og makt der vi skal se på hvilke aktører som påvirker utfallet av planprosessene og på hvilke måter, og hvordan ulike planteoretiske bidrag se på makt.

Det fjerde temaet er planleggerrollen og  etiske problemstillinger i planlegging.

I den siste bolken ser vi litt fremover. Hva er fremtiden for planlegging under krav om omstilling til lavutslippssamfunn og  tilpassing til klimaendringer?

Studentene skal ha en forståelse av de grunnleggende ideene om planlegging og  kjenne til organiseringen av planleggingen i Norge. De skal ha forståelse av maktforhold i planlegging og kjenne til den samfunnsmessige diskusjonen om planleggingens formål og  fremtidig rolle i samfunnet.

Introduksjonskurset skal legge grunnlag for det som kommer av kurs senere i utdanningsløpet. Målet er å få:

a) En teoretisk forståelse for dagens planleggingssystem som en del av et demokratisk styringssystem, inkludert flernivåstyringen som utøves.

b) Få forståelse for at byutvikling og byplanlegging er resultat av politikk (policy-utvikling).

c) Å bli introdusert for grunnleggende teoretiske diskusjoner om planlegging, demokrati, kunnskap og makt, for også å kunne få et meta-perspektiv på planleggingsteoriene. Her er det spesielt viktig å sammenholde dem med institusjonelle styringsperspektiv.

I tillegg vil kurset gi en forståelse av de viktigste planleggingsutfordringene i dag. Som introduksjonskurs ellers vil man ikke bli ferdig utlært i temaene vi skal gjennom, men opparbeide en større forståelse. Undervisningen har dermed lagt opp til mye arbeid i arbeidsgrupper, med presentasjoner. Det vil heller ikke bli gjennomført en tradisjonell eksamen. Eksamen vil være en hjemmeoppgave hvor man får vist den forståelsen man har for temaet.

Kapitler  fra følgende bøker danner kjernen i litteraturen brukt i kurset:

Aarsæther, Nils, Eva Falleth, Torill Nyseth, Ronny Kristiansen (red): Utfordringer for norsk planlegging. Kunnskap. Bærekraft. Demokrati. Cappelen Damm Høyskoleforlaget 2012 (kapittel 2, 3,4,5,6,7, 8, 9,11, 14, 15)

Bergsli, Heidi og Gro Sandkjær Hanssen (2017) Byrom for alle?. Plan : Tidsskrift for samfunnsplanlegging, byplan og regional utvikling 2017 ;Volum 1. s. 40-43

Hanssen, Gro Sandkjær, Hege Hofstad, Inger-Lise Saglie (red): Kompakt byutvikling. Muligheter og utfordringer. Universitetsforlaget 2015. (Kapittel 1,2,4, 5, 7, 8, 19)

Naustdalslid, Jon (2015) Klimapolitikk. Samfunn og styring under et klima i endring. Abstrakt forlag 2015

KMD (2016) Byrom - idehåndbok (veileder).

Flyvbjerg, B (2002) ¿Bringing Power to Planning Research: One Researcher's Praxis Story¿, Journal of Planning Education and Research, 21: 353.

Healey, P. (2009) 'In Search of the "Strategic" in Spatial Strategy Making', Planning Theory & Practice, 10 (4): 439-457.