I forrige uke ble World Economic Forum avholdt i Davos, et årlig arrangement som samler toppene i den økonomiske og politiske eliten til en rekke møter og arrangementer, og skattlegging av multinasjonale selskaper var også oppe på agendaen. 
I panelet «Is Global Tax Reform Stalling?» deltok Gabriel Zucman (<a href="https://www.taxobservatory.eu/">EU Tax Observatory</a>, samt tilknyttet Skatteforsk), sammen med OECD-generalsekretær Mathias Cormann, Saudi-Arabias økonomiminister Faisal Alibrahim, og Nigerias finansminister Zainab Shamsuna Ahmed. 
Zucmans hovedbudskap var at multinasjonale selskaper i dag betaler altfor lite skatt, og langt mindre enn småbedrifter og arbeidstakere.
 
Her kommenterer han den globale avtalen om minimum selskapsskatt:
[video:https://youtu.be/NDkTTyoZRyQ]
 
De siste årene har Gabriel Zucman, blant annet i prosjekter sammen med Annette Alstadsæter og Niels Johannesen, brukt mikrodata i kombinasjon med datalekkasjer for å vise omfanget av skatteunndragelse og skatteunngåelse av privatpersoner og selskaper, samt hvordan blant annet skatteparadis og smutthull benyttes. Les mer om dette på Skatteforsks <a href="mm/31070">temaside om skatteparadis her</a>.
Hele panelsamtalen kan sees <a href="https://www.weforum.org/events/world-economic-forum-annual-meeting-2023/sessions/is-global-tax-reform-stalling?fbclid=IwAR3P-dylMTN12YmV6cBP9SCU8u-KyEgTHNWLnu0EDApcHIZa0uTHDWLCvak">i opptak her</a>. 
<div class="factbox">Abonner på nyheter fra <a href="mm/26341/node/31597">Skatteforsk</a> ved å <a href="https://nmbu.us5.list-manage.com/subscribe?u=ccd5c73f379de993913f7b24e&amp;id=74b0810e14">melde deg på her.</a></div>

bilde_24.01.2023_klokken_21.41.jpeg

Skattlegging av multinasjonale selskaper på agendaen i Davos

I artikkelen <a href="https://ojs.bibsys.no/index.php/NIK/article/view/1002">"Implementing a DataInfrastructure to Enable Business Analytics in the Public Sector: a Case Study"</a> dokumenterer Margunn Aanestad, Jens Christian Haatvedt, and Annette Alstadsæter startfasen av innovasjonsprosjektet. 
Helfo er ansvarlig for å betale ut offentlige midler til leger, fysioterapeuter, tannleger, psykologer og andre helseaktører med offentlig avtale. Helserefusjonsordningen er i stor grad et tillitsbasert system, og det er nødvendig med mer kunnskap om omfanget av feil, økonomisk misbruk og bedrageri i helserefusjonsordningen. I et innovasjonsprosjekt arbeider Helfo nå for å hindre feil og misbruk av offentlige helsemidler, gjennom å bruke maskinlæring og avansert analyse til å gjøre jobben med etterkontroll mer effektiv.
For å få nytte av kunstig intelligens kreves betydelige forberedelser i både den tekniske data-infrastrukturen og i organisasjonens kunnskapspraksis. Disse forberedelsene blir ofte oversett i prosjektplanlegging, men er sentrale for å lykkes. I denne artikkelen fra Helfos innovasjonsprosjekt løfter vi fram hva som skjedde i denne forberedelsesfasen av Helfos prosess med å bruke tilgjengelige data bedre for å styrke sitt kontrollarbeid. Dette kan være nyttig også for andre organisasjoner som vil styrke sin analysekapasitet og anvende kunstig intelligens.
Artikkelen <a href="https://ojs.bibsys.no/index.php/NIK/article/view/1002">"Implementing a DataInfrastructure to Enable Business Analytics in the Public Sector: a Case Study"</a> er skrevet av Margunn Aanestad (professor, UiA), Jens Christian Haatvedt (phd-stipendiat, Helfo) og Annette Alstadsæter (professor og Skatteforsk-leder). Den ble publisert i <a href="https://ojs.bibsys.no/index.php/NIK/article/view/1002">NOKOBIT - Norsk konferanse for organisasjoners bruk av informasjonsteknologi</a>, No. 2, 2022.
<div class="factbox">Abonner på nyheter fra <a href="mm/26341/node/31597">Skatteforsk</a> ved å <a href="https://nmbu.us5.list-manage.com/subscribe?u=ccd5c73f379de993913f7b24e&amp;id=74b0810e14">melde deg på her.</a></div>

shutterstock_556076596.jpg

Ny artikkel fra innovasjonsprosjekt i samarbeid med Helfo

Syv år etter forrige bok, gir Tax Justice Norge ut en oppfølger om skatteparadis, kapitalflukt og hemmelighold. Skatteforsk er en av bidragsyterne, der Julie Brun Bjørkheim og Andreas Økland i en artikkel oppsummerer hva forskere vet om skatteparadis i dag. Forskningen dreier seg både om hvor mye husholdninger skjuler av formuer gjennom skatteparadiser og skallselskaper, og hvordan multinasjonale selskaper flytter overskudd mellom land for å spare skatt.  
«Det forskes intensivt på omfanget av skatteparadisbruk. I dag vet vi langt mer enn for bare ti år siden», skriver Brun Bjørkheim og Økland.
 
Boklanseringen foregår 19. januar på Pressens hus i Oslo kl. 08.30 til 09.30, der Skatteforsk-stipendiat Julie Brun Bjørkheim er en av innlederne.
Programmet:
<ul>
<li style="font-weight: 400;">Sigrid Klæboe Jacobsen, daglig leder i Tax Justice Norge ønsker velkommen</li>
<li style="font-weight: 400;">Julie Brun Bjørkheim, stipendiat på Skatteforsk (NMBU), innleder om hva vi vet om skatteparadis i dag</li>
<li style="font-weight: 400;">Videoinnlegg fra Abdul Chowdhary, medlem av FNs skattekomite og utviklingsorganisasjonen South Centre</li>
<li style="font-weight: 400;">Panelsamtale ledet av Peter Ringstad, politisk leder i Tax Justice Norge med Kiran Aziz (KLP), Trygve Harlem (UiO) og Kristine Sævold (UiB).</li>
</ul>
Lanseringen kan også følges <a href="https://taxjustice.no/artikkel/boklansering-av-skjult-skatteparadis-kapitalflukt-og-hemmelighold">digitalt</a>.  
 
Dette skriver Tax Justice Norge om boka:
Syv år er gått siden Tax Justice Norge ga ut forrige utgave av boka SKJULT – skatteparadis, kapitalflukt og hemmelighold. 
Siden da har internasjonale organisasjoner som OECD og EU forsøkt å reformere skattesystemet, men med magert resultat. Tross den økte politiske viljen til å slå ned på skatteparadisene, øker bruken av dem. Nær halvparten av overskuddet til multinasjonale selskaper bokføres i skatteparadiser, og private formuer som tilsvarer ti prosent av verdens BNP, er plassert der. Med denne boken ønsker vi å inspirere til handling og til videre forskning.
 
Mer informasjon om arrangementet og boka finner du <a href="https://taxjustice.no/artikkel/boklansering-av-skjult-skatteparadis-kapitalflukt-og-hemmelighold">her</a>.
Interessert i skatteparadis? Sjekk ut <a href="mm/31070">Skatteforsk-temasiden</a> vår.
<div class="factbox">Abonner på nyheter fra <a href="mm/26341/node/31597">Skatteforsk</a> ved å <a href="https://nmbu.us5.list-manage.com/subscribe?u=ccd5c73f379de993913f7b24e&amp;id=74b0810e14">melde deg på her.</a></div>

skjult_bok2.jpg

Boklansering: SKJULT – skatteparadis, kapitalflukt og hemmelighold

Mer enn 25 publiserte vitenskapelige artikler i internasjonale tidsskrifter, 200 foredrag, 60 kronikker og 1100 medieoppslag i over 50 ulike land, med dekning av forskningen i alt fra The Wall Street Journal, New York Times, Financial Times, Forbes og til Le Monde og der Spiegel. Forskningen på Skatteforsk når ut til et bredt publikum i inn- og utland.  - Vi tenker formidling i alt vi gjør, sier professor Annette Alstadsæter. Skatteforsk – Senter for skatte- og adferdsforskning ble oppretta av Alstadsæter i 2016. Målet var å levere forskning av høy internasjonal standard og bidra til en kunnskapsbasert samfunnsdebatt. De forsker på en rekke temaer; skatteparadiser, internasjonale kapitalstrømmer og skjulte formuer, omfang og konsekvenser av skatteplanlegging (fritaksmodellen, utbytteskatt, formuesskatt, konsum i selskap, arbeidstilbud), multinasjonale selskapers profit shifting og konsekvensene av det for lønn for ansatte i Norge, ulikhet og bærekraftige samfunnsstrukturer. Forskningen på Skatteforsk utgjør dermed en viktig del av NMBUs arbeid innenfor økonomisk og sosial bærekraft.
[[{"fid":"58624","view_mode":"hvoedspaltebredde","fields":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Annette Alstadsæter bidro under Partner Manager-fagdagene innenfor revisjonsvirksomheten i EY i Norge. Her sammen med Einar Hersvik i EY.","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"EY","external_url":""},"link_text":null,"type":"media","field_deltas":{"1":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Annette Alstadsæter bidro under Partner Manager-fagdagene innenfor revisjonsvirksomheten i EY i Norge. Her sammen med Einar Hersvik i EY.","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"EY","external_url":""}},"attributes":{"class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"1"}}]]
EYs Partner Manager-fagdager Nylig besøkte Alstadsæter de årlige Partner Manager-fagdagene innenfor revisjonsvirksomheten i EY i Norge. Her møtte hun lederne innenfor EYs revisjonsarbeid. – Forskningsformidling til næringslivet er viktig, sier hun, og det er inspirerende å få lov å bidra til økt fokus på økonomisk bærekraft i praksis. - Og så er det viktig for oss å lære mer om praksis og utfordringer med regelverket fra fagfolk som jobber med dette på en daglig basis, slik at vi bedre kan skjønne det som ligger bakenfor de dataene vi analyserer. Mange av våre studenter ved Handelshøyskolen ved NMBU får senere jobb i revisjonsbransjen, og det er da også viktig for å ha kontakt med fagmiljøene for best mulig å forberede dem til dette.  
EY er en verdensomspennende virksomhet med tilgang til forskningsmiljøer globalt. Einar Hersvik er vert og foredragsholder på Partner Manager-fagdagene. Til daglig er han partner i revisjon og norsk og nordisk Professional Practice Director (PPD) for EY. Han har dermed overordnet kvalitetsansvar for oppdragsutførelsen innenfor revisjonsvirksomheten i EY i Norge.    Hersvik forteller at Partner Manager-fagdagene, med input fra ledende forskere, bidrar til faglig og relevant utvikling av EYs ledere, noe som dermed også komme ansatte og kunder til gode. - Virksomheten vår er basert på kompetansedeling på tvers av landegrenser, og da er det positivt for oss i Norge at norske forskermiljøer også anerkjennes internasjonalt. Vi er derfor glade for at vi får tilgang til ny kunnskap som den Skatteforsk formidlet til oss på Partner Manager-fagdagene.  Som kunnskaps- og kompetansehus med stort fokus på læring, er kontakten med akademia viktig for EY. - For at vi skal utvikle oss og våre medarbeidere, må vi sikre en god miks av erfaringsbygging og kunnskapspåfyll. Her er dialog og kontakt med akademia viktig, sier Hersvik. 
Kontakten med akademia er også viktig med tanke på rekruttering. - For EY er det også veldig viktig å tiltrekke oss de aller beste hodene. Flere av våre ansatte kommer til oss med høyere utdanning og en god relasjon til akademia. Mange får også tilleggsutdanning som del av EY- karrieren. Vi synes derfor det er bra at tilknytningen til, og eksponeringen for akademia kan fortsette, også etter at man begynner i jobb. 
Dubai Uncovered Et viktig tema i Alstadsæters presentasjon for EY var resultatene av forskningen i kjølvannet av Dubai Uncovered-lekkasjen. I mai ble rapporten “Who Owns Offshore Real Estate? Evidence from Dubai”, sluppet. Der utnytter Alstadsæter og forskerne Bluebery Planterose, Gabriel Zucman og Andreas Økland nye og unike data. Dataene som dekker over 800.000 eiendommer i Dubai, har blitt analysert for å finne ut hvem som eier disse eiendommene: Hvor de kommer fra, hvor rike de er, og om de rapporterer eiendommene til skattemyndighetene i sine hjemland.
<a title="mm/7852/node/45433" href="mm/7852/node/45433" target="_blank" rel="noopener noreferrer" data-cke-saved-href="mm/7852/node/45433" data-interception="off">Les mer om eiendomsformuer skjult i Dubai i denne lenken</a> 
Forskningen har utløst stor politisk og akademisk interesse, og har blitt dekket bredt i media i mange land, og er også sentral i et nytt samarbeidsprosjekt med Norad, ledet av EU Tax Observatory. Hensikten er å generere og formidle forskningsresultater med spesielt fokus på utviklingsland.  Nylig presenterte også Alstadsæter Dubai-resultatene på den store International Anti-Corruption Conference i Washington.
- Responsen har vært enorm sier Alstadsæter, som opplever at formidlingsarbeidet både er givende og krevende. Det ligger uendelig mye arbeid bak alle møtene, foredragene og mediaoppslagene, og man må være villig til å stikke seg fram og stå i det. Og det kommer selvfølgelig på toppen av alt det andre usynlige arbeidet bak forskningen, med alle søknader og formelle brev, jus og andre helt nødvendige formaliteter. Men det er helt avgjørende for at forskningen vår faktisk skal bidra til at samfunnet får ny kunnskap som kan benyttes til endring.
[[{"fid":"58625","view_mode":"hvoedspaltebredde","fields":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Annette Alstadsæter","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"EY","external_url":""},"link_text":null,"type":"media","field_deltas":{"2":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Annette Alstadsæter","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"EY","external_url":""}},"attributes":{"class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"2"}}]]
Forskningen brukes i viktige miljøer I oktober arrangerte Skatteetaten seminaret «Skatteparadiser og skjult inntekt og formue i utlandet». På dagsorden stod blant annet erfaringer fra Dubai, og kunnskapsutveksling med skandinaviske kolleger.  Annette Alstadsæter innledet seminaret der skattekrimmiljøet i Skatteetaten diskuterte hvordan de skal bruke Dubai-avsløringene i sitt arbeid.
– Jeg ble både overrasket og stolt over programmet. Det er veldig motiverende at problemstillinger som vi forskere og journalister har jobbet med over lang tid har så direkte relevans for skattemyndighetene. 
<a title="https://e24.no/internasjonal-oekonomi/i/l337M7/skattekrim-topper-samlet-for-aa-diskutere-dubai-viktig-for-aa-avsloere-skattekriminalitet" href="https://e24.no/internasjonal-oekonomi/i/l337M7/skattekrim-topper-samlet-for-aa-diskutere-dubai-viktig-for-aa-avsloere-skattekriminalitet" target="_blank" rel="noopener noreferrer" data-cke-saved-href="https://e24.no/internasjonal-oekonomi/i/l337M7/skattekrim-topper-samlet-for-aa-diskutere-dubai-viktig-for-aa-avsloere-skattekriminalitet" data-interception="off">Les om "Skattekrim-topper samlet for å diskutere Dubai: – Viktig for å avsløre skattekriminalitet" i E24 i denne lenken</a>
Økonomisk og sosial bærekraft
«Alle» vet at NMBU er en av landets fremste miljøer innenfor forskning og undervisning på de tradisjonelle bærekraftspørsmålene knyttet til miljø og klima. Skal verden levere på FNs tre overordnede bærekraftsmål er vi avhengig av oppmerksomhet på det utvidede bærekraftbegrepet som inkluderer økonomisk og sosial bærekraft.  - Å bidra til dette gjennom at forskningen vår brukes av næringslivet og myndigheter, er en viktig drivkraft for Skatteforsk, sier Alstadsæter. — Tildelingen fra forskningsrådet betyr at vi kan øke innsatsen for at velferdssamfunnet vi ønsker kan ha en stabil finansiering. Dette hadde ikke vært mulig uten de fantastiske forskerne vi har med på laget fra hele verden. — I fundamentet av et bærekraftig velferdssamfunn ligger gode strukturer og systemer for skatt og rettferdig fordeling, men også kunnskap om ulikheter og hva som reduserer den. Dette er helt essensielt for mulighetene våre til å finansiere og gjennomføre det grønne skiftet, sier hun. 
— Tildelingen er også godt nytt for studentene, fordi vi bruker nye forskingsresultater og internasjonale partnere som gjesteforelesere i undervisningen vår, avslutter Alstadsæter.
 <a title="mm/7852/node/45433" href="mm/7852/node/45433" data-cke-saved-href="mm/7852/node/45433" data-interception="off">Les om Dubai Uncovered-rapporten fra Skatteforsk</a>
 
<div class="factbox"></div>

ey_nov-23_aa_eh.jpg

Forskningen ved Skatteforsk (NMBU) brukes av næringsliv og myndigheter

— Løyvinga betyr at vi kan auke innsatsen for at velferdssamfunnet vi ønskjer kan ha ei stabil finansiering. Dette hadde ikkje vore mogleg utan dei fantastiske forskarane vi har med på laget frå heile verda, og hjelp og støtte frå Handelshøyskolen og heile NMBU, seier professor i skatteøkonomi og senterleiar Annette Alstadsæter. 
— I botn av eit berekraftig velferdssamfunn ligg gode strukturar og system for skatt og rettferdig fordeling, men og kunnskap om ulikheit og kva som reduserer han. Dette er heilt essensielt for moglegheitene våre til å finansiere og gjennomføre det grøne skiftet, seier ho. 
 
<h4>— Stor anerkjenning</h4>
— Dette er også godt nytt for studentane, fordi vi bruker nye forskingsresultat og internasjonale partnarar som gjesteforelesarar i undervisninga vår, seier Alstadsæter. 
Rektor Curt Rice meiner at sosial rettferd og dermed også økonomisk forsking er fundamentalt for NMBU sitt strategiske prosjekt og for berekraftig utvikling. Han er glad for at NMBU no får i oppgåve frå Forskingsrådet å vere med i kunnskapsutviklinga på skatteområdet. 
— Dette er ei stor anerkjenning av kompetansen på NMBU Handelshøgskulen. Eg vil gratulere professor Annette Alstadsæter og teamet på Senter for skatte- og åtferdsforsking med ei løyving som er særs viktig for NMBU og for kunnskapsgrunnlaget for skattepolitikken. Oppslutning og tillit til viktige samfunnsinstitusjonar som til dømes skattesystemet er ein føresetnad for å lukkast med omstilling til ein berekraftig verden. Det er denne omstillinga som er drivkrafta for NMBU, seier Rice. 
 
<h4>
Skal avdekke svakheiter i regelverket 
</h4>
Ofte baserer regelverka for skatt seg på at aktørane i samfunnet ter seg forutsigbart. 
Men verkelegheita er ofte annleis, forklarer Alstadsæter. Ikkje minst blir terrenget uoversiktleg når internasjonale forhold speler inn. Dette terrenget skal senteret prøve å kartlegge. 
— Dei som ønskjer å lure seg unna skatt, vil bruke dei omvegane som finnest for å gjere nettopp det. Og da må enten andre betale meir eller vi må senke nivået på velferdstenestene. Det kan ha utilsikta konsekvensar som ulikheit, sosial segregering, uro og ustabilitet som vi har sett i mange andre land, for eksempel med de gule vestane i Frankrike, seier Alstadsæter. 
Ho peikar på at utviklinga av nye metodar derfor er viktig.  
— Om vi berre bruker data frå Skatteetaten, kan vi berre sjå det som er rapportert. Vi må leite andre stader etter indikasjonar på at grupper ikkje betaler det dei skal. Og vi må forsøke å forstå korleis folk responderer på insentiv og reglar og korleis kan vi endre regelverket for å tette hull eller fordele byrden betre, seier prosjektleiaren. 
 
<h4>
Samlar forskarar frå ti land 
</h4>
Med seg på laget har Alstadsæter forskarar i Norge, Danmark, Sverige, Finland, Storbritannia, Irland, Frankrike, Tyskland, Belgia, USA, Japan og Israel. 
Senteret skal bruke datasett som allereie finnast på nye, innovative måtar og skal finne nye kjelder til data.  
— Vi skal talfeste det som er forsøkt skjult og bidra til å teikne ut eit enno betre grunnlag for utviklinga av den økonomiske politikken, seier Alstadsæter. 
Et godt døme på slike kunnskapshol, er det såkalla <a href="https://e24.no/hendelse/1ecaaaee-0d1f-4d1e-a410-23422f592abd/dubai-avsloeringene">Dubai Uncovered</a>-prosjektet. Her avdekka journalistar og forskarar frå fleire land saman korleis kriminelle gøymer store verdiar i eigedomsinvesteringar i skatteparadiset Dubai. Alstadsæter leia ei internasjonal forskargruppe som viste at utanlandske privatpersonar og selskap til saman eig for over 146 milliardar dollar, tilsvarande 1380 milliardar kroner, i Dubais eigedomsmarknad. 
70 prosent av eigedomane i Dubai som var eigd av nordmenn som var busett her, var ikkje rapportert på skattemeldinga. 75 prosent av verdiane var ikkje rapporterte til skattemyndigheitene. 
— Skatteetatar rundt omkring i heile verda har allereie begynt å bruke kjedene som vi har funne i dette arbeidet. Vi skal og arbeide med prosjekt i land som treng å få utvikla evna til å skatte og generere inntekter. Det er essensielt for det grøne skiftet at ikkje midlar som skal gå til omstilling i staden ender opp i nokon si lomme, seier Alstadsæter.
<a href="https://www.forskningsradet.no/nyheter/2022/oppretter-to-sentre-for-skatteokonomisk-forskning/">Oppretter to sentre for skatteøkonomisk forskning (forskningsradet.no)</a>
Se video om skatteforskningen til NMBU:
[video:https://youtu.be/sMTW4D0o-_8]
 
 
 
 
<div class="factbox"></div>

microsoftteams-image_12.png

NMBU får nytt skattesenter 

I artikkelen <a href="https://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/ecca.12456">«An Imperfect Wealth Tax and Employment in Closely Held Firms»</a> undersøker Marie Bjørneby, Simen Markussen og Knut Røed hvordan formuesskatten påvirker bedriftseieres satsing på egen bedrift.
Utgangspunktet for studien er en hypotese om at likviditetsbegrensninger ofte vil gjøre det nødvendig for skattebetalere å trekke penger ut av bedriften for å betale formuesskatten, og at dette kan bidra til redusert sysselsetting og vekst i de berørte bedriftene. Resultatene indikerer imidlertid at formuesskatt bidrar til å øke sysselsettingen i de virksomhetene skattebetalerne eier.
Estimatene tyder på at én krone mer i beregnet formuesskatt i gjennomsnitt bidrar til å øke lønnssummen i virksomheten med 60 øre samme år. Virkningen kommer gradvis, og etter to år er virkningen steget til om lag 1 krone. Samtidig tyder resultatene på at økt formuesskatt i gjennomsnitt reduserer størrelsen på eierens uttak av utbytte og lønn fra selskapene.
Forfatternes tolkning av disse resultatene er at de først og fremst reflekterer en omplasseringseffekt: Høyere formuesskatt gjør det mer lønnsomt for eierne å plassere formuen i bedriften, ettersom dette kan bidra til å redusere formuesskatten. Spesielt vil det være lønnsomt å investere i «humankapital» (ansatte) ettersom humankapitalen ikke inngår i balansen og dermed ikke fanges opp som skattemessig formue hos eier.
En foreløpig versjon av denne artikkelen ble presentert for to år siden, og skapte den gang stor debatt, både blant fagfeller og i det offentlige rom. Artikkelen og debatten om formuesskatt medførte også diverse medieomtale fra store og små aviser, blant annet lederartikler i både Dagens Næringsliv, Dagbladet og Klassekampen, og artikkelen fikk «en god femmer» i <a href="https://tv.nrk.no/serie/nytt-paa-nytt/2020/MUHH43002620/avspiller">Nytt på Nytt på NRK</a>.
Artikkelen har nå vært gjennom fagfellevurdering, og er publisert i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Economica, som utgis av London School of Economics.
Les hele artikkelen <a href="https://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/ecca.12456">her</a>.
<div class="factbox">Abonner på nyheter fra <a href="mm/26341/node/31597">Skatteforsk</a> ved å <a href="https://nmbu.us5.list-manage.com/subscribe?u=ccd5c73f379de993913f7b24e&amp;id=74b0810e14">melde deg på her.</a></div>

SKATTEFORSK

Skattlegging av multinasjonale selskaper på agendaen i Davos

Ny artikkel fra innovasjonsprosjekt i samarbeid med Helfo

Boklansering: SKJULT – skatteparadis, kapitalflukt og hemmelighold

Forskningen ved Skatteforsk (NMBU) brukes av næringsliv og myndigheter

NMBU får nytt skattesenter

Ny forskning: Høyere formuesskatt gir høyere sysselsetting i familieeide bedrifter