[[{"fid":"26687","view_mode":"venstrejuster_bilde","fields":{"format":"venstrejuster_bilde","field_umb_image_caption[nb][0][value]":" ","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"BBC"},"type":"media","field_deltas":{"1":{"format":"venstrejuster_bilde","field_umb_image_caption[nb][0][value]":" ","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"BBC"}},"link_text":null,"attributes":{"style":"float: left;","class":"media-element file-venstrejuster-bilde","data-delta":"1"}}]]BBS World Service kom i dag ut med podcasten <a href="http://www.bbc.co.uk/programmes/p055glgq" target="_blank" rel="noopener noreferrer">Tax Havens </a>i serien <a href="http://www.bbc.co.uk/programmes/p04b1g3c" target="_blank" rel="noopener noreferrer">50 Things That Made the Modern Economy</a>, der dei bl.a. skildrar Gabriel Zucman’s metode for å berekne skjulte utenlandsformuer i skatteparadis frå boka <a href="http://www.press.uchicago.edu/ucp/books/book/chicago/H/bo20159822.html" target="_blank" rel="noopener noreferrer">The Hidden Wealth of Nations</a>, som nylig kom på norsk som <a href="http://www.manifest.no/zucman-skjult_rikdom" target="_blank" rel="noopener noreferrer">Skjult rikdom</a>.
 
Den Berkeley-baserte franske økonomen Gabriel Zucman er også tilknytta Senter for skatte- og adferdsforskning ved Handelshøyskolen NMBU gjennom prosjektet <a href="mm/20734/node/31538" target="_blank" rel="noopener noreferrer">How to tax capital in a globalized world? Lessons from population-wide administrative data.</a>
BBC World Service skriv om programmet: “The economist Gabriel Zucman is the inventor of an ingenious way to estimate the amount of wealth hidden in the offshore banking system. In theory, if you add up the assets and liabilities reported by every global financial centre, the books should balance. But they don’t. Each individual centre tends to report more liabilities than assets. Zucman crunched the numbers and found that, globally, total liabilities were eight percent higher than total assets. That suggests at least eight percent of the world’s wealth is illegally unreported. Other methods have come up with even higher estimates. As Tim Harford explains, that makes the tax haven a very significant feature of the modern economy.”
Høyr heile podcasten her: <a href="http://www.bbc.co.uk/programmes/p055glgq" target="_blank" rel="noopener noreferrer">http://www.bbc.co.uk/programmes/p055glgq</a>
<div class="factbox"></div>

bbc_world_service 2

Ny BBC World Service podcast: "Tax Havens"

<a href="https://www.washingtonpost.com/news/wonk/wp/2017/06/01/researchers-are-figuring-out-just-how-much-wealth-the-super-rich-are-hiding-overseas/?utm_term=.ecc239dad491" target="_blank" rel="noopener noreferrer">Les artikkelen her.</a><div class="factbox"></div>

offshore_accountsfotoshutterstock.jpg

The Washington Post:

[[{"fid":"25850","view_mode":"venstrejuster_bilde","fields":{"format":"venstrejuster_bilde","field_umb_image_caption[nb][0][value]":"Niels Johannesen foredrag for Folketinget skatteutvalg","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Screenshot web-tv Folketinget"},"type":"media","field_deltas":{"2":{"format":"venstrejuster_bilde","field_umb_image_caption[nb][0][value]":"Niels Johannesen foredrag for Folketinget skatteutvalg","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Screenshot web-tv Folketinget"}},"link_text":null,"attributes":{"class":"media-element file-venstrejuster-bilde","data-delta":"2"}}]]
Dette innlegget var basert på resultatene i den nye forskningsstudien han har skrevet sammen med <a href="http://gabriel-zucman.eu/" target="_blank" rel="noopener noreferrer">Gabriel Zucman </a>(UC Berkeley) og<a href="ans/annette.alstadsater" target="_blank" rel="noopener noreferrer"> Annette Alstadsæter </a>(NMBU): «<a href="http://gabriel-zucman.eu/files/AJZ2017.pdf" target="_blank" rel="noopener noreferrer">Tax evasion and inequality</a>». Alle tre forfatterne er tilknytta <a href="mm/26341/node/31597">Senter for skatte- og adferdsforskning.</a>
 
<div class="factbox"></div>

folketinget_eksterioer.100411_848.fotograf_anders_hviid.jpg

folketinget_johannesen_screenshot.png

Nye forskningsresultater på skjulte utenlandsformuer presentert i det danske Folketinget

Conference venue: 
University of Copenhagen, Department of economics
Øster Farimagsgade 5, DK-1353 Copenhagen, Building 26, Large Seminar Room (CSS.26.2.21)
 
Friday 27 October
 
09:25 – 09.30: Short welcome address
 
09:30 - 11:00: Income and wealth inequality                       
<a href="http://www.uueconomics.se/danielw/" target="_blank" rel="noopener noreferrer">Daniel Waldenström </a>(Paris School of Economics): Tax Progressivity and top incomes: evidence from tax reforms                         
<a href="http://www.spencerbastani.com/" target="_blank" rel="noopener noreferrer">Spencer Bastani</a> (Linnaeus University): "What drives preferences for wealth redistribution? Evidence from linked survey and register data"         
Chair: <a href="https://www.nielsjohannesen.net/" target="_blank" rel="noopener noreferrer">Niels Johannesen</a> (University of Copenhagen)            
 
11.30 – 13.00: Fighting offshore tax evasion                                  
<a href="https://www.danreck.com/" target="_blank" rel="noopener noreferrer">Daniel Reck</a> (London School of Economics): “Taxing Hidden Wealth: The Consequences of U.S. Enforcement Initiatives on Evasive Foreign Accounts”                                            
<a href="http://www.sv.uio.no/econ/personer/vit/gauteto/" target="_blank" rel="noopener noreferrer">Gaute Torsvik</a> (University of Oslo):  “International Tax Information Exchange Agreements and the dynamics of Tax Amnesty applications”
Chair: <a href="http://gabriel-zucman.eu/" target="_blank" rel="noopener noreferrer">Gabriel Zucman</a> (University of California, Berkeley)
 
13:00 - 14.00: Lunch
Venue: Building 26, 3rd floor, Large Lunch Room
 
14:00 - 15.00:  Key note lecture
<a href="http://webuser.bus.umich.edu/jslemrod/" target="_blank" rel="noopener noreferrer">Joel Slemrod </a>(University of Michigan)            
                 
15:30 - 17.00: Tax fraud and evasion
<a href="https://sites.google.com/site/opsescobar/home" target="_blank" rel="noopener noreferrer">Sebastian Escobar</a> (Uppsala University):  “Inheritance tax planning: Spousal bequests and under-reporting of inheritances in Sweden”            
<a href="https://www.researchgate.net/profile/Carolin_Holzmann" target="_blank" rel="noopener noreferrer">Carolin Holzmann</a> (University Erlangen-Nuremberg):  “Stock Market Behavior on Ex-Dividend Dates: The Case of Cum-Ex Transactions in Germany”
Chair: <a href="http://www.economics.ku.dk/staff/phd_kopi/?pure=en/persons/375668" target="_blank" rel="noopener noreferrer">Ludwig Wier</a> (University of Copenhagen)
 
19.00: Conference Dinner                       
                 
Saturday 28 October  
             
09.00 - 10.30: Avoidance of income and wealth taxes           
<a href="http://www.ifau.se/en/About-IFAU/Personnel/Researchers-Research-Officers/Hakan-Selin/" target="_blank" rel="noopener noreferrer">Håkan Selin</a> (Uppsala University):  "When Swedes disinherited themselves: A study of inheritance tax avoidance"                                   
<a href="https://sites.google.com/site/albrechtbohne/home" target="_blank" rel="noopener noreferrer">Albrecht Bohne</a> (University of Mannheim): “Learning Dynamics in Tax Bunching at the Kink: Evidence from Ecuador”              
Chair: <a href="ans/annette.alstadsater" target="_blank" rel="noopener noreferrer">Annette Alstadsæter</a> (Norwegian University of Life Sciences)
 
11.00 - 12.30: Tax evasion of the wealthy      
<a href="http://gabriel-zucman.eu/" target="_blank" rel="noopener noreferrer">Gabriel Zucman</a> (University of California, Berkeley): “Tax Evasion and Inequality”                                   
<a href="http://www.uib.no/personer/Kristine.S%C3%A6vold" target="_blank" rel="noopener noreferrer">Kristine Sævold</a> (University of Bergen):  “A British Dual Position to Tax Havens – A History Lesson from 1961 to 1977”   
Chair: <a href="http://www.columbia.edu/~wk2110/" target="_blank" rel="noopener noreferrer">Wojciech Kopczuk</a> (Columbia University)
 
12.30 - 13.30: Lunch   
Venue: Building 26, 3rd floor, Large Lunch Room
 
13.30 - 15.00:  Small-firm firm tax evasion in developing countries              
<a href="https://sites.google.com/site/maxharwaxim/" target="_blank" rel="noopener noreferrer">Mazhar Waseem</a> (University of Manchester): “ Information, Asymmetric Incentives, or Withholding? Understanding Self-Enforcement in the Value-Added Tax”                                 
<a href="https://sites.google.com/site/annebrockmeyerworldbank/home" target="_blank" rel="noopener noreferrer">Anne Brockmeyer</a> (World Bank):  "Casting a Wider Tax Net: Experimental Evidence from Costa Rica"
Chair: <a href="http://www.aut.ac.nz/profiles/business/a-z/peer-skov" target="_blank" rel="noopener noreferrer">Peer Skov </a>(Auckland University of Technology)
 
The workshop is organized by <a href="ans/annette.alstadsater" target="_blank" rel="noopener noreferrer">Annette Alstadsæter </a>(Norwegian University of Life Sciences), <a href="https://www.nielsjohannesen.net/" target="_blank" rel="noopener noreferrer">Niels Johannesen </a>(University of Copenhagen), and <a href="http://gabriel-zucman.eu/" target="_blank" rel="noopener noreferrer">Gabriel Zucman </a>(UC Berkeley), and is funded by the Danish Council for Independent Research , the Danish National Research Foundation, and the Research Council of Norway.
<div class="factbox"></div>

sparegrissveitsiskflaggfotoshutterstock.jpg

October 27-28, 2017: International workshop on "Tax evasion, tax avoidance, and inequality" in Copenhagen.

Av: Annette Alstadsæter og <a href="https://www.ssb.no/forskning/ansatte/kjetil-telle">Kjetil Telle</a>.
Innføring av fritaksmodellen i 2004 og utbytteskatt i 2006 førte til ei oppblomstring av aksjeselskap så å si utan reell aktivitet, såkalla holdingselskap. Ved å la selskapsinntekter ligge igjen i holdingselskapa, har eigarane ein sparebøsse der inntekter ikkje rammes av utbytteskatten. Ikkje overraskande førte utbytteskatten derfor til innlåsing av opptente overskot i selskapssektoren. I perioden 2000-2004 låg totale tilbakehaldne overskot i norske aksjeselskap fast på omlag 760 milliardar kroner. I tida etter innføringa av aksjonærmodellen og fritaksmodellen har disse meir enn tredoblast, til totalt 2484 milliardar kroner i 2013.

Inntekt og ulikhet blir normalt vurdert på individ- eller hushaldsnivå. Men inntekta til bedriftseigarar er svært sensitive for selskaps- og skattestrukturen, og overskot som blir halde tilbake i selskapet kjem ikkje på likninga til eigaren. Innlåsing av selskapsoverskot som følgje av reduserte utbytteutbetalingar skjuler såleis ulikhet og får inntektsulikheten til å synast mindre enn den i realiteten er. Eit populært mål på opphoping av inntekt blant dei rike er kor stor del av total inntekt som går til den prosenten av befolkninga med høgast inntekt. Før innføringa av utbytteskatt for ti år sidan låg denne andelen på rundt 10%, og den var stort sett uavhengig om ein målte med eller utan tilbakehaldne overskot i selskapssektoren. Vanlig inntektsstatistikk frå likningsdata gjev inntrykk av større likhet over dei siste åra, sidan inntektsandelen til dei med høgast inntekt har gått ned og låge på rundt 7% etter 2006.
Dette er misvisande, fordi store delar av inntektene til aksjonærar er skjult i selskapssektoren og nå ikkje blir betalt ut som utbytte. Tar ein omsyn til dei innelåste selskapsinntektene og fordeler dei ut på eigarane for å lage eit konsistent inntektsbilde før og etter skattereformen, har inntektsulikheten større. Den prosenten med høgast inntekt i Norge har då hatt rundt 12% av all inntekt i tida etter 2006. Når ein ser gjennom selskapssløret, har inntektsandelen til dei rikaste auka.
Det er grunn til å tru at denne utviklinga vil halda fram og også kunne forsterkast dersom utbytteskatten blir auka ytterligare. Men òg endringar i andre skattar, som formuesskatten, kan påverke selskapsstrukturen. Dersom «arbeidande kapital» i form av aksjar blir fritatt for formueskatt, vil det på liknande måte som for utbytteskatten oppstå incentiv til å opprette holdingselskap utan aktivitet for å omklassifisere formuen frå «ikkje-arbeidande» til «arbeidande». Eit slikt fritak vil ytterligare kunne fjerne likviditetsbehovet for eigarar i nært eigde selskap og redusere incentiva til å utbetale utbytte frå selskapa, med tilhørande mogleg reduksjon i proveny frå utbytteskatt. Dette vil då forsterke innelåsingseffekten i selskapssektoren og ytterligare skjule reell inntektsulikhet.
I lys av førre årets store Piketty-inspirerte debatt, om aukande inntektsulikheter i mange land, viser vår forsking at dei tala ein baserer diskusjonen på ikkje nødvendigvis er korrekte. Skattesystemet påverkar både selskapas val av organisasjonsform og deira val om å dele ut inntekt til eigarane eller ikkje, samt om inntekt som er opptent på selskapsnivå er synlig på personnivå.
Selskapssektoren er heterogen, og det er lite kunnskap om effektar av føreslåtte skatteendringar på ulike type selskap og eigarane deira. Det er behovet for ein systematisk analyse av eksisterande data for at det skal vera mogleg å ha ein faktabasert i staden for ein anekdotebasert skattedebatt.
I Norge er fordelingseffektar av skatteendringar ein viktig faktor i politikken. Men ved at utbytteskatt og då også evt. omlegging av formuesskatt skjuler reell ulikhet, vil det kunne føre til at skattepolitikken blir ført på feil grunnlag. Dersom ein ikkje held tunga rett i munnen, kan statistikk tåkelegge meir enn det opplyser.
Kronikken blei først publisert i <a href="https://www.dn.no/meninger/debatt/2016/02/11/2143/Kronikk/utbytteskatt-skjuler-ulikhet">DN, 12.februar 2017</a>, og byggjer på working paperet "<a href="http://www.nber.org/papers/w22888">Accounting for Business Income in Measuring Top Income Shares: Integrated Accrual Approach Using Individual and Firm Data from Norway</a>", som kronikkforfattarene har skrive samen med <a href="https://www.whu.edu/en/faculty-research/finance-and-accounting-group/business-taxation/team/prof-dr-martin-jacob/">Martin Jacob</a> og <a href="http://www.columbia.edu/~wk2110/">Wojciech Kopczuk</a>.
<div class="factbox">
</div>

mind-the-gap-1876790.jpg

Utbytteskatt skjuler ulikhet

Det pågår ein skattekonkurranse mellom verdas land. Storbritannia diskuterer å redusere selskapsskattesatsen drastisk som eit ledd i Brexit-prosessen, og Trump-administrasjonen vil redusere selskapsskatten frå 35% til 15%. Mykje av grunnen til dette er overskuddsflytting.
I ein prisvinnande artikkel sette Reuters i 2012 auka søkelys på flytting av overskudd i multinasjonale selskap. Reuters viste at sjølv om Starbucks år etter år rapporterte store underskudd til skattemyndighetene i Storbritannia, så rapporterte dei høg lønnsomhet til investorane i same perioden. Korleis er dette mogleg?
Skattebasen for selskapsskatten er inntekter minus kostnader. I prinsippet er både inntekter og kostnader gitt av marknadsprisar. Men i multinasjonale selskap kan både inntekter og kostnader justerast slik at skattbart overskudd i høgskatteland blir redusert. Selskapet sparer skatt medan land som Norge mister skatteinntekter. Dette er også konkurransevridande, sidan multinasjonale selskapa betaler mindre skatt enn dei nasjonale og kan vinne marknadsandelar gjennom lågare prisar.
Ein metode multinasjonale selskap kan flytte overskudd på er via såkalla immaterielle eigedelar, til dømes ved at alle selskapa i konsernet betaler for retten til å bruke konsernets varemerke. Desse betalingane går då ofte til eit lågskatteland, medan sjølve betalingane gjev skattefradrag i høgskatteland. Då vil konsernet totalt spare skatt. Ein annan metode er at konsern finansierer dotterselskap i høgskatteland med lån i staden for eigenkapital, noko som gjev skattefrådrag for alle rentekostnadene som betalast ut av landet.
Armlengdeprinsippet seier at varer og tenester som handlast mellom selskap i same konsern skal prisast til marknadsverdi. Det er i praksis ofte vanskelig både å sette og kontrollere denne prisen. Kva er til dømes marknadsprisen på retten til å bruke merkenamnet Starbucks?
Eit grunnleggande problem er kvar inntektene til multinasjonale selskap skal skattleggast. Dei fleste land bruker kjeldeprinsippet, dvs. at inntekta skal skattleggast der den er generert. Eit unntak er USA, som krever at alle inntekter som amerikanske selskap tener i heile verden skal skattleggast i USA, men først når inntektene tas heim. Det er frådrag for utanlandsk skatt, men sidan store delar av utanlandske overskudd blir genererte i skatteparadis, er det ofte nær 35% skatt på å ta pengar tilbake til USA. Sjølvsagt skaper dette store tilpassingar.
Amerikanske selskap held nå anslagsvis 17 000 milliardar kroner i utlandet.  Selskap som Apple har enorme pengebingar i utlandet, men låner likevel pengar for å kunne betale utbytte til amerikanske aksjonærar medan dei ventar på skatteamesti. Førre amnesti var i 2004, då selskapa berre betalte 5,25% skatt på utanlandske overskudd som blei førte tilbake til USA.
Trump-administrasjonen la i slutten av april fram ei kort skisse til skattereform. I tillegg til å senke selskapsskatten med 20 prosentpoeng er planen å gå over til kjeldeprinsippet for selskapsbeskatning. Dette vil kunne redusere incentiva til overskuddsflytting. Det er også annonsert eit nytt amnesti for å få amerikanske selskap til å ta sine utanlandske overskudd tilbake til USA mot at dei då betaler ein eingongsskatt.
Men forslaget vil kunne skape nye problem. Reduksjonen i selskapsskatten til 15% skal gjelde alle selskap, noko som då sannsynligvis inkluderer såkalla pass-through selskap. Desse selskapa blir ikkje skattlagde på selskapsnivå, men inntekta blir ført rett til eigaren og skattlagd med opptil 39,6%. Forslaget vil kunne innebere 25 prosentpoeng redusert skatt og gje desse eigarane ei stor skattelette. Samtidig vil det auke incentiva til slik skatteplanlegging og dermed kunne ha store negative effektar på USAs skatteinntekter. 
Majoriteten av pass-through selskapsinntekt går allereie til dei rikaste i USA, og det er også dei som då vil nyte godt av dette skattekuttet. The Guardian melder at Trump sjølv kan spare 500 millionar kroner i året på dette skatteforslaget.
Motivasjonen for redusert selskapsskatt er at dette skal føre til auka investeringar og skape nye arbeidsplassar i USA. Det er få kjente detaljar om sjølve utforminga av skattereformen, og det er ikkje skildra korleis dei store skattekutta skal finansierast. Det som er sikkert, er at dette forslaget vil  kome dei rikaste til gode, og det i ei tid med allereie stigande ulikhet i USA.

Denne teksten blei først pulisert i Dagens Næringsliv, 16.mai 2017.
<div class="factbox">
</div>

SKATTEFORSK

Ny BBC World Service podcast: "Tax Havens"

The Washington Post:

Nye forskningsresultater på skjulte utenlandsformuer presentert i det danske Folketinget

October 27-28, 2017: International workshop on "Tax evasion, tax avoidance, and inequality" in Copenhagen.

Utbytteskatt skjuler ulikhet

Trump på skattejakt