Noko av det første eg fortel mine studentar er at dei ikkje skal tru blindt på statistikk i media, sjølv om den statistikken det visast til er frå SSB. Då er det ikkje kvaliteten på statistikken eg set spørsmålsteikn ved, men korleis statistikken blir brukt i den offentlige debatten, utan å ta omsyn til bakanforliggande faktorar.La oss sjå på eit par eksempel for å illustrere kor viktig det er å sjå på kva som ligg bak statistikken, og vi startar med kva effekt utbytteskatt har på entreprenørskap.Utbytteskatten vart redusert i Sverige i 2006, og etter det kan ein sjå ei auke i talet på nye aksjeselskap. Redusert utbytteskatt fører til auka entreprenørskap! Dette er eit enkelt argument å formidle til politikarane for å lobbe for redusert utbytteskatt.Men, når vi ser på kva som skjedde i Norge rundt innføringa av utbytteskatt i 2006, så går talet på nye aksjeselskap opp. Auka utbytteskatt fører til auka entreprenørskap! Ikkje eit like populært argument å lobbe ovanfor politikarane med. Problemet i dette eksempelet er både definisjonen av entreprenørskap, målt som talet på nye aksjeselskap, og det som ligg bak tala. Mange av dei nye selskapa har ikkje tilsette. Så ikkje så mykje jobbskaping der, og ei heller så mykje entreprenørskap. Derimot kan dette forklarast med lovlig skatteplanlegging.Båe reformane gjorde det attraktivt å opprette holdingselskap. Under den norske aksjonærmodellen er utbytte og kapitalgevinstar skattefrie så lenge dei blir haldne innan selskapssektoren og ikkje utbetalt til private, noko som har ført til utstrekt bruk av holdingselskap, innelåsing av overskudd i selskapssektoren og kunstig låg inntektsulikhet for personar.Neste eksempel er frå<a href="https://www.dn.no/meninger/2017/08/24/2055/Innlegg/hoytlonnede-baerer-velferden"> ein kronikk i DN nyleg. Advokat Marianne Killengreen </a>hevda at «Robin Hood er fortsatt på vakt. Når skatteinntektene er mer enn doblet på 15 år, er det i all hovedsak takket være de høytlønnede» og refererer til diverse tal i SSBs tabell 07006. Desse aggregerte tala gjev ikkje grunnlag for truverdige fordelingsanalysar. Men la oss nå likevel sjå nærare på kvifor Killengreens konklusjonar baserte på denne tabellen blir feil.I seg sjølv er startpunktet korrekt; total utlikna skatt auka med 125% frå 2000 til 2015 – altså «meir enn dobla». Men det som ikkje seiast, er at totale bruttoinntekter auka med 121% i same periode og at antal personar i statistikken gjekk opp med 19%. Dessutan er alle beløpa i nominelle kroner som ikkje er korrigerte for inflasjon eller generell økonomisk vekst.&nbsp;Total utlikna skatt har i nominelle kroner nær femdoblast for alle med meir enn 1,25 mill. i bruttoinntekt over disse 15 åra. Men det er ikkje dei same personane som er med i dei ulike inntektsgruppene frå år til år, og stadig fleire flyttar opp i høgare nominelle inntektsgrupper. Faktisk har antal personar med bruttoinntekt over 1,25 mill. auka frå 19.000 til 110.000, og då er det klart at summen av skatt går opp.Gjennomsnittleg skatt per person har derimot kun auka med 5% for alle med over 1,25 mill. i bruttoinntekt, medan den i same periode auka med&nbsp; 89% for heile befolkinga. Dermed har dei med høg inntekt etter dette målet (som ikkje nødvendigvis er eit bra mål) fått redusert skattetrykk, relativt til befolkinga under eitt. 2015 er eit spesielt år med nær dobling av utbytter til privatpersonar frå året før. Samanliknar vi i staden med 2014, har gjennomsnittleg utlikna skatt gått ned med 3% i perioden for dei med bruttoinntekt over 1,25 mill. kroner.Ein kan heller ikkje seie noko på bakgrunn av disse tala om kva ulike lønsgrupper betaler i skatt, sidan personane i tabellen er rangerte etter bruttoinntekter, som er sum av løn, kapitalinntekter, pensjonar og næringsinntekter, og det kan vere mange personar med låg løn inkludert i dei høgare bruttoinntektsgruppene. Kapitalinntekter utgjer ein stor del av bruttoinntektene i dei høgare inntektsgruppene pga. høge underliggande formuer. Ny forsking viser også at det i dette segmentet til dels er stor skatteunndraging og skattetilpassing, som også er med på å skjule reelle inntekter.&nbsp;Kva er så moralen her; at alt avhenger av alt og at ein ikkje kan seie nokon ting? Nei. Men det er grunn til å utvise ein sunn skepsis til enkle konklusjonar baserte på aggregerte statistikkar. Og det særleg i ei tid der klar tale og sterke meiningar er populære i media, medan balanserte analysar av typen «på den eine sida… og på den andre sida…» ikkje er klikk-magnetar og derfor ikkje like lett når fram i den offentlege debatten.<a href="https://www.dn.no/meninger/2017/09/04/2045/Samfunn/faktabaserte-fake-news">Denne teksten blei også publisert som gjestekommentar&nbsp;- samfunn&nbsp;på side&nbsp;4 papirutgaven av Dagens Næringsliv tirsdag 5.september 2017.</a><div class="factbox"></div>

matrix-2326142_1920.jpg

Faktabaserte fake news?

[[{"fid":"29964","view_mode":"nmbu_lite_bilde","fields":{"format":"nmbu_lite_bilde","field_umb_image_caption[nb][0][value]":"Knut Røed","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Frischsenteret"},"link_text":null,"type":"media","field_deltas":{"2":{"format":"nmbu_lite_bilde","field_umb_image_caption[nb][0][value]":"Knut Røed","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Frischsenteret"}},"attributes":{"class":"media-element file-nmbu-lite-bilde","data-delta":"2"}}]]
Onsdag 14.mars kl 12.15 - 13.00, rom T452:
Forskningsseminar ved <a href="http://www.frisch.uio.no/english/personell/knutro/" target="_blank" rel="noopener noreferrer">Knut Røed,</a> der han presenterer mellombelse resultat frå eit empirisk prosjekt.
Tittel: Does the wealth tax kill jobs?
Based on administrative data for Norwegian firms, we examine the relationship between the wealth tax paid by the owners and the level of the firms' employment. Our analysis takes advantage of a tax reform starting in 2014 which gradually reduced the level of the wealth tax. To identify the causal impacts of these tax reductions, we compare employment patterns in similar firms whose owners were and were not affected by them. Preliminary results suggest that the reductions in the wealth tax did not result in higher employment during the first three years after the reform.
Alle interesserte er velkomne!
<div class="factbox"></div>

knutroed_frisch.jpg

Does the wealth tax kill jobs?

– Og det er de rike som skjuler formuen i utlandet og som tjener på hemmelighold, forteller NMBUs skatteprofessor Annette Alstadsæter. 
Redusert skatteunndragelse i Europa
Det er Berkeley-professor Gabriel Zucman som offentliggjør de nye beregningene for 2016 i den ny-utgivelsen som kjem i disse dager av hans bestselgende bok «The hidden wealth of nations». – Disse helt nye tallene viser en reduksjon på nær 125 milliarder kroner i tapte skatteinntekter for Europa fra 2013-nivået, og tydeliggjør at at kampen mot skatteparadiser virker i Europa, sier Alstadsæter.
[[{"fid":"28706","view_mode":"venstrejuster_bilde","fields":{"format":"venstrejuster_bilde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Skatteparadis.","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Shutterstock"},"type":"media","field_deltas":{"1":{"format":"venstrejuster_bilde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Skatteparadis.","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Shutterstock"}},"link_text":null,"attributes":{"class":"media-element file-venstrejuster-bilde","data-delta":"1"}}]]10% av BNP gjemmes unna Gabriel Zucman beregner at private formuer tilsvarende 10% av verdens bruttonasjonalprodukt (BNP) er plassert i skatteparadiser. Og dette er et nedre anslag, for tallet favner kun finansielle formuer, og har ikke med gull, diamanter, kunst, eiendommer, båter etc.
Skattemyndighetenes kamp mot skatteparadisene I det siste har det vært en svært positiv utvikling med mange avtaler om automatisk informasjonsutveksling mellom land. Nå er det over 100 land som har blitt med på den såkalte CRS-ordningen, som innebærer automatisk rapportering av bankinformasjon til nasjonale skattemyndigheter. Nærmere 50 land begynte rapportering 30. september i år, og neste år blir enda flere land med, deriblant Sveits.
NMBU i internasjonalt samarbeid
Zucman samarbeider med professor Annette Alstadsæter ved Handelshøyskolen NMBU og Niels Johannesen fra Københavns Universitet på et internasjonalt forskningsprosjekt om skatteparadiser og skjulte utlandsformer. Deres nye resultater viser de at det er stor variasjons i skjulte utenlandsformuer mellom land, fra formuer tilsvarende noen få prosent av BNP for Skandinaviske land, til rundt 15% i det kontinentale Europa til 60% i Gulf-landene og noen latinamerikanske økonomier.
De rike gjemmer penger Det er ikke ulovlig å ha konto i skatteparadiser, men de skal opplyses til skattemyndighetene, noe som ny forskning viser som oftest ikke er gjort. Ved å bruke nye data fra Panama Papers, Swiss Leaks og frivillig retting (endring av opplysninger il skattemyndighetene om utenlandsformue) fra Norge, Sverige og Danmark viser de tre forskerne at det er de aller rikeste som gjemmer penger i utlandet. -Vi var overrasket over at de skjulte utenlandsformuene var så konsentrerte blant de rikeste, sier Alstadsæter. - Vi beregner at 80% av de skjulte utenlandsformuene tilhører de 0,1% rikeste familiene i Skandinavia.
Pengene flytter seg – For ti år siden var nesten halvparten av all privatformuer i skatteparadis holdt i Sveits. Nå har dette tallet sunket til en tredjedel, og mye av privatformuen har gått til Asia, særlig Hong Kong, som har hatt en stor vekst, sier Alstadsæter.
Hva avgjør valget av skatteparadis? – Historie og geografi, sier Alstadsæter. Land i Asia har relativt liten del av formuene i Sveits, men en stor del av formuene i andre skatteparadis, og særlig i Singapore. Russland har store formuer både i Sveits og Kypros. Mange europeiske land, som Frankrike, Belgia og Portugal, har også store formuer i Luxembourg og på Jersey. Land i Midtøsten foretrekker Sveits, noe som kan være historisk betinget, siden Sveits var nesten enerådende som internasjonalt formuesforvaltingssenter under oljeboomen på 1970-tallet. USA har relativt lite formue i Sveits, men mye på Cayman Islands, som også er nærmere geografisk.
Åpent seminar: Skatteparadiser og skjulte utenlandsformuer 25. oktober på NMBU.
<a href="mm/7852/node/32968">Du finner program i denne lenken</a>.
Seminaret streames. <a href="https://mediasite.nmbu.no/Mediasite/Catalog/catalogs/sk17">Lenke til stream fra Skatteparadiser og skjulte utenlandsformuer</a> 
Les de nye forskningsstudiene som seminaret bygger på her: <a href="http://gabriel-zucman.eu/files/AJZ2017b.pdf">http://gabriel-zucman.eu/files/AJZ2017b.pdf </a> <a href="http://gabriel-zucman.eu/files/AJZ2017b.pdf">http://gabriel-zucman.eu/files/AJZ2017.pdf</a>
<div class="factbox"></div>

shutterstock_496164460.jpg

Europeiske land taper 500 milliarder kroner årlig på skatteundragelse

1. juni 2017 skreiv The Economist: "The super-rich are different: they pay less tax. The Swiss leaks and Panama papers open a window on the tax-dodger’s world". Heile artikkelen kan lesast her: <a href="https://www.economist.com/blogs/graphicdetail/2017/06/daily-chart">https://www.economist.com/blogs/graphicdetail/2017/06/daily-chart</a>.  Artikkelen bygger på "<a href="http://gabriel-zucman.eu/files/AJZ2017.pdf" target="_blank" rel="noopener noreferrer">Tax Evasion and Inequality</a>", av Annette Alstadsæter, Niels Johannesen, og Gabriel Zucman, NBER working paper 23772, 2017.
7.oktober 2017 skreiv The Economist: "Buried treasure. A new study details the wealth hidden in tax havens. But even the new data are patchy and do not fully account for all wealth". Heile artikkelen kan lesast her: <a href="https://www.economist.com/news/finance-and-economics/21730046-even-new-data-are-patchy-and-do-not-fully-account-all-wealth-new">https://www.economist.com/news/finance-and-economics/21730046-even-new-data-are-patchy-and-do-not-fully-account-all-wealth-new</a>.  Artikkelen bygger på "<a href="http://gabriel-zucman.eu/files/AJZ2017b.pdf" target="_blank" rel="noopener noreferrer">Who Owns the Wealth in Tax Havens? Macro Evidence and Implications for Global Inequality</a>", av Annette Alstadsæter, Niels Johannesen, og Gabriel Zucman, NBER working paper 23805, 2017.
<div class="factbox"></div>

screenshot_economist_facebook.png

Oppslag om skatteparadis i The Economist

HIDDEN WEALTH IN TAX HEAVENS
«Skatteparadiser og skjulte utenlandsformuer»
 
12.15 – 12.20    Annette Alstadsæter, SKATTEFORSK - NMBU 
12.20 – 12.30    Rector Mari Sundli Tveit, NMBU 
12.30 – 13.20    Gabriel Zucman, UC Berkeley, USA  
Who owns the wealth in tax havens? 
Characteristics and development of tax havens, new country-by-country estimates on offshore wealth, and new estimates of wealthy households' tax evasion, along with implications for tax revenue and inequality. 
13.20 – 13.45    Norwegian Tax Director Hans Christian Holte 
The tax administration and tax havens. 
Norwegian tax administration’s work on unravelling hidden offshore wealth and experiences with foreign information exchange agreements. 
13.45 – 14.00    How to fight offshore tax evasion? 
General discussion and questions from the audience.
 
Organised by:   SKATTEFORSK, School of Economics and Business, NMBU. <a href="http://www.skatteforsk.no">http://www.skatteforsk.no</a>
Location:           Festsalen: Bulding no. 51 on the map of Campus ås. See: <a href="mm/2233">https://www.nmbu.no/kontakt/kart</a> 
  ******************                          
14.15 – 15.00    Studentarrangement (på norsk), i Hjerterommet Ur. Lett servering.
Bedriftspresentasjon av Skattedirektoratet; Mulige masteroppgaver innen skatt; Presentasjon av Annette Alstadsæter, SKATTEFORSK.  
Arrangør: Rethinking Economics NMBU, Optimum NMBU, Samfunnsøkonomene NMBU
<div class="factbox"></div>

money-laundering-1963184.jpg

October 25, 2017: Hidden Wealth in Tax Havens

Internasjonale forskarar har ikkje konkludert på om utbytteskatt har effekt på investeringar eller ikkje, sjølv om diskusjonen har gått i årtier. Noko av grunnen til dette er at ein internasjonalt manglar data på selskap og eigarar av same gode kvalitet som vi har i Skandinavia.
I artikkelen "<a href="http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0047272715000961" target="_blank">Do dividend taxes affect corporate investment?</a>  som er publisert i siste nummer av <a href="https://www.journals.elsevier.com/journal-of-public-economics/" target="_blank">Journal of Public Economics</a> finn Annette Alstadsæter (NMBU), Martin Jacob (WHU — Otto Beisheim School of Management) og Roni Michaely (Cornell University) at ein svensk reduksjon i utbytteskatt førte til endringar i investeringsåtferda mellom ulike typar selskap. Likviditetsbegrensa selskap fekk ny aksjekapital og auka sine investeringar då utbytteskatten og dermed desse selskapas kapitalkostnaden vart redusert i Sverige i 2006.
Her er artikkelens samandrag på engelsk:
We test whether dividend taxes affect corporate investments. We exploit Sweden's 2006 dividend tax cut of 10 percentage points for closely held corporations and 5 percentage points for widely held corporations. Using rich administrative panel data and triple-difference estimators, we find that this dividend tax cut does not affect aggregate investment but that it affects the allocation of corporate investment. Cash-constrained firms increase investment after the dividend tax cut relative to cash-rich firms. Reallocation is stronger among closely held firms that experience a larger tax cut. This result is explained by higher external equity in cash-constrained firms and by higher dividends in cash-rich firms after the tax cut.
<div class="factbox">
</div>