Kvalitetssikring av utdanning (KSU)

NMBUs kvalitetsarbeid skal bidra til at vi når målene satt med utgangspunkt i strategi og læringsfilosofi.

Vårt kvalitetssystem skal sikre og utvikle kvaliteten i utdanningene vi tilbyr. Alle norske universiteter og høyskoler er pålagt å ha et slikt system, jf. lov om universiteter og høyskoler § 1-6. NMBUs kvalitetssystem er en felles og overordnet ramme for arbeidet med å etablere, vedlikeholde, kontrollere og videreutvikle studietilbud. Systemet beskriver mål, roller og ansvar for studiekvalitetsarbeidet.

Systembeskrivelse: kvalitetssystem for utdanning

NB! Denne siden er under omarbeiding. Hvis du savner informasjon, send en e-post til ingrid.aksnes.hjetland[at]nmbu.no

Systembeskrivelse - kvalitetssystem for utdanning

• Bakgrunn, formål og oppbygging

  Bakgrunn

  Nasjonale lover og forskrifter, NMBUs strategi, læringsfilosofi, styringsreglement samt egne forskrifter og bestemmelser er styrende for og definerer krav til studietilbudet ved NMBU og hvordan vi organiserer arbeidet med å utvikle og sikre dette.

  NMBU er et relativt lite universitet med sju fakultet og over 60 studieprogram. Det uformelle kvalitetsarbeidet er en viktig del av kvalitetssikringsarbeidet ved universitetet, men er ikke en del av det formelle kvalitetssystemet som beskrives her. Kvalitetsutvikling av utdanning og undervisning er en kontinuerlig lærings- og endringsprosess som foregår studienært i tett samspill med den faglige utviklingen. NMBU legger til grunn at fakultetene innenfor rammen av systemet selv bestemmer hvordan de organiserer sitt kvalitetssikrings- og utviklingsarbeid.

  Formål

  NMBUs kvalitetssystem skal bidra til:

  • Å gjennomføre NMBUs strategi og oppnå målene som er satt for NMBUs utdanningsvirksomhet
  • Å sikre at vi oppfyller lover og forskrifter på utdanningsområdet
  • Å klargjøre ansvar og roller ansatte og studenter har i kvalitetsarbeidet
  • Å legge til rette for kontinuerlig og systematisk utvikling av emner, studieprogram og portefølje og for medarbeiderutvikling
  • Å avdekke sviktende kvalitet
  • Å sikre god flyt av relevant og tilstrekkelig styringsinformasjon gjennom organisasjonen som kan danne grunnlag for beslutninger om ressurstildeling og tiltak innen utdanningsområdet

  Oppbygging

  Systemet består av tre hoveddeler:

  1. Systembeskrivelse
     1. Denne systembeskrivelsen plasserer ansvar, angir minimumskrav for kvalitetsarbeidet og evaluering av utdanningen og forklarer sammenhengen mellom ulike prosesser i systemet.
  2. Rutinebeskrivelser
     1. Sentrale rutinebeskrivelser for aktivitetene i kvalitetssystemet.
  3. Ansvars- og rollebeskrivelser/mandater
     Ansvars- og rollebeskrivelser/mandater viser hvordan sentrale roller og formelle organer i utdanningskvalitetsarbeidet har ansvar for gjennomføring og oppfølging av aktivitetene i kvalitetssystemet.

• Ansvar og involvering

  Overordnet organisering

  NMBUs styringsreglement er utgangspunktet for organiseringen og fordelingen av myndighet og ansvar for arbeidet som kvalitetssystemet. NMBUs styre er universitetets øverste organ og ledes av ekstern styreleder. Rektor er tilsatt og leder institusjonens faglige og administrative virksomhet. NMBU har en viserektor for bærekraft og to prorektorer for henholdsvis utdanning samt forskning og innovasjon, jf. figur nedenfor. Hvert fakultet har et fakultetsstyre og ledes av en dekan.

  

  Alle NMBUs studietilbud er organisert lokalt, på fakultetsnivå. Alle studietilbud som leder fram til en bachelor-, master eller ph.d.-grad ledes av en programrådsleder som rapporterer til dekan.

  Innenfor rammen av kvalitetssystemet for utdanning bestemmer fakultetene selv hvordan de organiserer sitt kvalitetssikrings- og utviklingsarbeid.

  Ansvarsfordeling for kvalitetssikring av studietilbud

  Styret har overordnet ansvar for at NMBU arbeider systematisk med utvikling av studiekvalitet. Ansvaret for gjennomføringen av kvalitetsarbeidet i de ulike delene av studietilbudet er fordelt på rektor, prorektor for utdanning, prorektor for forskning og innovasjon, dekan, program(råds)leder og emneansvarlig i henhold til NMBUs kvalitetssystem, jf. tabell nedenfor.

  Tabell over ansvar for gjennomføring av kvalitetsarbeidet i de ulike studietilbudene

  Rolle	Ansvar studietilbud
  Rektor	Studieporteføljen, systematisk utvikling av studiekvalitet og læringsmiljø
  Prorektor for utdanning	Systematisk studiekvalitetsutvikling på bachelor- og masternivå
  Prorektor for forskning og innovasjon	Systematisk studiekvalitetsutvikling på ph.d.-nivå
  Dekan/undervisningsleder	Fakultetets program
  Program(råds)leder	Program
  Dekan/undervisningsleder	Fakultetets emner
  Emneansvarlig	Emne

  Forankring og involvering

  Flere av beslutningsnivåene har rådgivende organer for å sikre forankring og involvering av studenter og ansatte i studiekvalitetsprosessene, se tabell nedenfor.

  Tabell over rådgivende organ innen studiekvalitet

  Rolle	Rådgivende organ	Leder av organ
  Universitetsstyret	Læringsmiljøutvalget (LMU)	Høst: prorektor for utdanning, vår: studentrepresentant utpekt av studenttinget
  Rektor	Studieutvalget (NMBU-SU)	Prorektor for utdanning
  Rektor	Forskningsutvalget (NMBU-FU)	Prorektor for forskning og innovasjon
  Rektor	Fakultetsstyret	Ekstern styreleder
  Dekan/undervisningsleder	Fakultetets studieutvalg (FAK-SU)	Undervisningsleder
  Dekan	Fakultetets forskningsutvalg (FAK-FU)	Utpekes av dekan, vanligvis fakultetets forskningsleder e.l.
  Dekan	Programråd for bachelor-, master og ph.d.-program	Program(råds)leder

  Studenter og ansatte er representert i NMBUs styre, studieutvalg (NMBU-SU), forskningsutvalg (NMBU-FU) og læringsmiljøutvalg (LMU), samt i fakultetenes styrer, studieutvalg (FAK-SU) forskningsutvalg (FAK-FU) og programråd. Studenter og ansatte deltar også i strategiarbeid og er medlemmer av ulike grupper som vurderer og utvikler diverse aspekter av utdanningsområdet.

  Rektoratet og studentdemokratiet har regelmessige møter. NMBU har også utstrakt samarbeid med arbeidslivet og andre høyere utdanningsinstitusjoner. Det er eksterne representanter i NMBUs styre og råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA), samt fakultetsstyrer og de fleste programråd.

  Formelle strukturer og organer bidrar til et sikkert rammeverk for kvalitetssikringsprosesser, men for å skape kvalitetskultur må alle deltagere føle eierskap til kvalitet og at de kan bidra til å sikre fremragende utdanning. Alle – ledere, ansatte og studenter ved NMBU - har et ansvar for arbeidet med kvalitetsutvikling.

  Koordinering av kvalitetsarbeidet

  Studieavdelingen er systemeier for kvalitetssystemet og støtter universitetsledelsen og fakultetene i kvalitetsarbeidet. Avdelingen har ansvar for administrative oppgaver knyttet til NMBUs utdanningsportefølje, inkludert utvikling av felles administrative rutiner og system innen utdanning. Forskningsavdelingen støtter universitetsledelsen og fakultetene i utdanningskvalitetsarbeidet for ph.d.-programmene og etter- og videreutdanningsporteføljen.

  NMBUs læringssenter skal bistå fagmiljøene i arbeidet med undervisningskvalitet og skape kunnskaps- og erfaringsdelingsarenaer innenfor pedagogikk og bruk av digitale verktøy til støtte for læring.

  I tillegg til tidligere nevnte rådgivende organ, gir administrative nettverk mellom fakultets- og sentraladministrasjonen mulighet for diskusjoner og erfaringsutveksling innen kvalitetsarbeid. Det gjelder særlig forum for studiesaker og ph.d.-forum.

  Avdeling for ledelse- og virksomhetsstyring bistår blant annet universitetsledelsen innen virksomhetsstyring: NMBUs strategi, plan- og budsjettprosess, etatsstyringsdialog med Kunnskapsdepartementet, og med oppfølging av internrevisjonen på vegne av universitetsstyret. Avdelingen koordinerer universitetets arbeid med virksomhetsstyring- og rapportering.

  Detaljert beskrivelse av ansvar og roller

  Se denne lenken for en detaljert beskrivelse av myndighet, ansvar og rollefordeling i kvalitetssystemet.

• Strategi og læringsfilosofi - representasjon av vår kvalitetsforståelse

  Strategi

  NMBUs kvalitetsforståelse representeres i universitetets strategi og læringsfilosofi. NMBUs strategi setter retningen for utviklingen av studietilbudet. Strategiens overordnede satsing er «Felles innsats for en bærekraftig fremtid». Gjennom fremragende forskning, utdanning, innovasjon og formidling innenfor miljø- og biovitenskap skal NMBU bidra til å sikre framtidens livsgrunnlag. Å utdanne kandidater med et tankesett for bærekraft og tverrfaglighet er en nøkkel for å lykkes med det. Kunnskapsdeling og utstrakt nasjonalt og internasjonalt samarbeid må ligge til grunn.

  Strategiens mest sentrale ambisjoner for universitetets utdanningsvirksomhet er at:

  • Alle NMBUs studenter skal tilegne seg kunnskap om globale og lokale bærekraftutfordringer og ha kompetanse til å bidra til løsninger innen eget fagfelt.
  • NMBU skal ha relevante, attraktive og fleksible kompetansetilbud, som bidrar til at næringsliv og offentlig forvaltning får nødvendig kompetanse for det grønne skiftet.
  • På NMBU skal studenter delta aktivt i egen utdanning gjennom en læringsprosess som fremmer refleksjon, kritisk tenkning, selvstendighet og innovasjonskraft.
  • NMBUs studenter skal utvikle evne til å lære hele livet.
  • NMBU skal fremme pedagogisk utviklingsarbeid som stimulerer til en utforskende tilnærming til utdanning.

  Det er pekt ut fire innsatsområder som støtter opp under den overordnede satsingen: livslang læring, felles forskningsinnsats, innovasjon og nyskaping og vårt NMBU.

  Læringsfilosofi

  NMBUs læringsfilosofi gjenspeiler hvordan vi ønsker at det skal legges til rette for læring gjennom studietiden ved NMBU. Den reflekterer universitetets syn på læring og er et utgangspunkt for utviklingen av undervisningen på NMBU.

  Universitetet ønsker å legge til rette for at studentene utvikler kunnskaper, ferdigheter og kompetanse gjennom

  • inkluderende læringsmiljøer og gode «faglige hjem» for både studenter og ansatte
  • studentaktive prosesser som fremmer refleksjon og selvstendighet
  • at studentene tar ansvar for sin egen læring og er læringsressurser for hverandre
  • at underviserne fremmer læringsprosessene gjennom konstruktive tilbakemeldinger

Rekruttering og inntak

Læringsmiljø

Programdesign og -ledelse

Studentenes læringsbane

Undervisnings-kvalitet

Relevans

Resultatkvalitet

_{Illustrasjonen over viser sammenhengen mellom kvalitetsområdene og studentenes læringsbane.}

• Kvalitetsområder - operasjonalisering av vår kvalitetsforståelse

  NMBUs kvalitetsområder ligger til grunn for arbeid med og vurdering av kvalitet i utdanningen ved universitetet. Kvalitet i studier handler om å legge til rette for at studentene skal oppnå definerte læringsutbytter for program og emner. Høy studiekvalitet påvirkes av en rekke ulike faktorer. For å kunne arbeide strukturert med viktige deler av studiekvaliteten, har NMBU derfor definert kvalitetsområder som uttrykker de ulike delene av vår kvalitetsforståelse og hjelper til med å følge status og utvikling i kvalitetsarbeidet. Kvalitetsområdene er nedfelt som oppmerksomhetspunkter i de systematiske prosessene for utvikling av emner, studieprogram og portefølje. Områdene er også utgangspunkt for rapportering av utdanningskvalitet. Oppmerksomheten i rapporteringen kan flyttes mellom de ulike områdene over tid ut fra risiko og kunnskapsbehov. Figuren over viser kvalitetsområdene NMBU har valgt ut som viktige for studentenes læring, samt prosessen fram til kandidatens læringsutbytte etter endt utdanning.

  Rekruttering og inntak

  Inntakskvalitet er knyttet til studentenes evne til og forutsetninger for å studere når de tas opp til studier, og omhandler studentenes faglige kvalifikasjoner, motivasjon og ambisjoner når de starter. Oppdatert og relevant informasjon om utdanningene samt gode og effektive rekrutterings-, opptaks- og mottaksprosedyrer er viktig for inntaket. Det er sentralt at våre nye studenter allerede fra start integreres godt i læringsmiljøet.

  Læringsmiljø

  Læringsmiljø er knyttet til fysiske, digitale, organisatoriske og psykososiale forhold. NMBUs studenter skal oppleve tilhørighet i et trygt, åpent og inkluderende læringsmiljø uavhengig av funksjonsnedsettelser, kjønn, etnisk og kulturell bakgrunn, religionstilknytning og alder. NMBUs studenter deltar aktivt i utviklingen av våre utdanninger ved at vi legger til rette for systematiske tilbakemeldinger på emner, program og læringsmiljø.

  Programdesign og programledelse

  Et godt programdesign skal bidra til at studentene oppnår programmets læringsutbytte gjennom varierte undervisnings- og vurderingsmetoder. Læringsutbyttebeskrivelsene skal være relevante og oppdaterte, og programstrukturen skal legge til rette for en jevn progresjon og muligheter for internasjonal utveksling og arbeidslivspraksis. Integreringen av forskning, innovasjon og bærekraftperspektiver på tvers av fagområder skal forberede kandidater til å bidra til en grønnere samfunnsutvikling. En god programledelse er avgjørende for å involvere ansatte, studenter og eksterne aktører i utviklingen av studieprogrammene.

  Undervisningskvalitet

  Undervisningskvalitet handler om å sikre god utdanningsfaglig kompetanse blant undervisere, noe som er avgjørende for å utforme relevante undervisnings-, lærings- og vurderingsformer for å sikre læringsutbyttet. Motivasjon, inspirasjon og å skape eierskap til egen læring er sentrale elementer for å sikre en livslang læringsprosess. Undervisere skal legge til rette for studentens læring gjennom studentaktive prosesser som fremmer refleksjon, selvstendighet, innovasjonskompetanse og kompetanse til å bidra med bærekraftige løsninger innen eget fagfelt. Undervisningskvalitet handler også om å kunne involvere kollegiet og studentene i utvikling av undervisning og vurdering.

  Relevans

  NMBU skal utdanne kandidater som er rustet for å møte de store globale samfunnsutfordringene og som kan bidra til innovasjon og en bærekraftig utvikling. NMBUs kandidater skal kunne arbeide i en internasjonal og tverrfaglig kontekst og beherske generiske ferdigheter som samfunnet og arbeidslivet etterspør. Samarbeid med samfunns- og arbeidsliv er avgjørende for å oppnå høy relevans i studieprogrammene.

  Resultatkvalitet

  Resultatkvalitet handler om studentenes faglige prestasjoner, oppnådde læringsutbytte, progresjon og gjennomføring. Studentens læringsutbytte er det studenten har med seg av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse etter endte studier.

• Kvalitetssystemets kobling til virksomhetsstyringen

  Om virksomhetsstyringen og mål

  Virksomhetsstyringen har en årlig syklus der hovedelementene dreier seg om handlings- og årsplaner, budsjett og rapportering til styret. I tillegg rapporteres det til Kunnskapsdepartementet (KD). Dette skal til sammen bidra til systematisk utvikling av utdanningen ved NMBU.

  Overordnede mål for universitetets studiekvalitetsarbeid er beskrevet i regjeringens overordnede målstruktur for høyere utdanning, KDs utviklingsavtale med NMBU og NMBUs virksomhetsmål. Målene er med på å sette retningen for virksomheten ved universitetet. Det er knyttet styringsparametere og resultatkrav til målene. Rapportering og dialog rundt utvikling over tid, internt og med KD, skal ta utgangspunkt i disse oppmerksomhetspunktene.

  Rapporterings- og beslutningsgrunnlag

  Kvalitetssystemet er koblet til øvrig virksomhetsstyring ved at det genererer rapporteringsgrunnlag for mål og styringsparametere. Dermed genererer systemet også beslutningsgrunnlag for ressurstildeling og tiltak på ulike nivå i organisasjonen.

  Styrings- og kvalitetsdialoger

  Det gjennomføres årlig styringsdialog mellom NMBUs ledelse og hvert fakultet. Prorektor for utdanning og fakultetene har også årlige kvalitetsdialoger om utdanning på bachelor- og masternivå. (Se mer om dialogene under kapitlet om prosesser nedenfor.)

  Resultater inn i universitetets årshjul for virksomhetsstyring

  Resultatene av rapportering og styringsdialog går inn i NMBUs årshjul for virksomhetsstyring med plan- og budsjettkonferanser, behandling av konkrete saker og tertialrapportering til universitetsstyret. Tabellen under viser årshjulet for prosesser i kvalitetssystemet på bachelor-, master og ph.d.-nivå.

  Årshjul for prosesser i kvalitetssystemet

  Tidspunkt	Aktivitet
  Januar	Dekan godkjenner ph.d.-programevaluering
  Mars	NMBUs årsrapport til Kunnskapsdepartementet
  Mars	Universitetsstyret behandler årsrapport for forskerutdanning ved NMBU
  April-mai	Styringsdialogmøter mellom rektor og dekanene - status og styringssignaler på studiekvalitetsområdet
  April-mai	Kvalitetsdialogmøter mellom prorektor for utdanning og fakultetene på bachelor- og masternivå
  Mai	Prorektor for utdannings bestilling til fakultetene av kvalitets- og programrapporter på bachelor- og masternivå
  Juni	NMBU-FU diskuterer årsrapport ph.d., tiltak og plan for periodisk evaluering
  Tidlig høst	Fakultetenes arbeid med årlig evaluering av program på bachelor- og masternivå (inkludert kontroll)
  Oktober	Fakultetenes frist for årlig programevaluering, kvalitetsrapport og tilrådning om studieprogramporteføljen på bachelor- og masternivå
  Oktober-november	Revisjon av programbeskrivelser
  November	Læringsmiljøutvalget vedtar sin årsrapport
  November	Fakultetenes kvalitets- og programrapporter på bachelor- og masternivå og innspill til studieprogramportefølje behandles i NMBUs studieutvalg
  November	NMBUs studieutvalg tilrår tiltak for kommende år i kvalitetsmeldingen
  November	Prorektor for utdanning vedtar hvilke program som skal gjennomgå periodisk evaluering
  November/desember	Universitetsstyret vedtar programporteføljen på bachelor- og masternivå
  November/desember	Årlig evaluering ph.d. i programråd og fakultetenes forskningsutvalg
  Desember/januar	Universitetsstyret behandler NMBUs kvalitetsmelding på bachelor- og masternivå, inkl. tiltak, samt læringsmiljøutvalgets årsrapport

• Overordnet om prosessene

  Overordnede prinsipper: læringshjul som grunnlag for utvikling av utdanning og undervisning, og håndtering på lavest mulig nivå

  Den samlede kvalitetsforståelsen som ligger i NMBUs strategi og læringsfilosofi utgjør utgangspunktet for alle faser i kvalitetsarbeidet: planlegging, gjennomføring, evaluering og korrigering og utvikling – beskrevet som et læringshjul i figuren nedenfor. Dette læringshjulet skal være grunnlaget for all utvikling av utdanning og undervisning.

  

  Illustrasjon av alle faser i læringshjulet

  I tillegg organiseres kvalitetsarbeidet etter prinsippet om at evaluering, rapportering, tiltak for utvikling, oppfølging og tilbakemelding håndteres på lavest mulig nivå.

  Kontinuerlig utviklingsarbeid på fakultetene

  Fakultetenes læringshjul på emne- og programnivå er grunnsteinene i universitetets kvalitetsarbeid. Fagmiljøene forvalter de viktigste standardene innenfor hvert kvalitetsområde, og det er i fagmiljøet det løpende utviklingsarbeidet finner sted. De er tettest på studentens læringsbane og kan best vurdere sammenhengene mellom læringsaktiviteter, vurderingsformer, læringsutbytte, oppbygging av studieprogram og NMBUs strategiske mål innen utdanning. Å sikre at fakultetenes læringshjul går rundt er dekanens ansvar, det er en del av underviseres yrkesutøving og profesjonalitet, og det inngår i studentrollen.

  Systematiske prosesser i kvalitetsarbeidet og sammenhengen mellom dem

  Systematiske årlige og periodiske prosesser skal støtte opp under det kontinuerlige utviklingsarbeidet. Prosessene organiseres etter tidligere nevnte prinsipp om at evaluering, rapportering, tiltak for utvikling, oppfølging og tilbakemelding håndteres på lavest mulig nivå. Ruinene for prosessene skal sikre at relevante aktører og studenter inkluderes og at besluttende organer får grunnlagsmateriale de trenger for å sette retning for universitetets utvikling. En tydelig og gjennomtenkt fordeling av oppgaver og ansvar i arbeidet er viktig for å sikre god kvalitet i prosessene.

  Sammenhengen mellom kvalitetsarbeidets prosesser på henholdsvis bachleor- og masternivå og forskerutdanningen presenteres nedenfor i illustrasjoner og tabeller (samme informasjon er tilgjengelig som både illustrasjon og tabell). Det er egne rutiner for opprettelse av nye emner og for årlig og periodisk evaluering av eksisterende emner. Studieprogrammene utvikles og opprettes også etter egen rutine. Resultatene fra emneevalueringene går inn i de årlige og periodiske evalueringene av eksisterende studieprogram. Fakultetene rapporterer årlig på kvaliteten i programmene og tilrår programportefølje for kommende studieår, inkludert opprettelse/nedleggelse av program, og forslag til periodisk programevaluering. Rapporter (som programrapporter, fakultetenes kvalitetsrapporter/årsrapporter for forsker utdanningen, avdelingenes kvalitetsrapportering og læringsmiljøutvalgets årsrapport), undersøkelser og tallgrunnlag danner grunnlaget for utarbeideiding av universitetets kvalitetsmelding (bachelor- og masternivå) og årsrapport for forskerutdanning. På grunnlag av denne informasjonen behandler NMBUs studieutvalg og rektorat programporteføljen (inkludert opprettelse og nedleggelse av nye program), som senere vedtas av universitetsstyret. Prorektorene bestiller periodiske programevalueringer som fakultetene gjennomfører. Resultater og vurderinger fra universitetets to tidligere nevnte rapporter innen studiekvalitet er en del av grunnlaget for NMBUs årsrapport til Kunnskapsdepartementet. Tiltak fra kvalitetsmeldingen og årsrapport for forskerutdanning følges opp mot fakultet og avdelinger/enheter. I tillegg gjennomfører rektoratet og prorektor for utdanning henholdsvis årlig styrings- og studiekvalitetsdialog med fakultetene. Der diskuteres resultater fra kvalitetsarbeidet og videre planer.

  • Illustrasjoner av systematiske prosesser i kvalitetsarbeidet

    

    

    (Nye illustrasjoner skal utarbeides.)

  • Tabell over systematiske prosesser i kvalitetsarbeidet

    Tabell over systematiske prosesser i kvalitetsarbeidet på bachelor- og masternivå

    Ansvarlig	Aktivitet
    Prorektor for utdanning og studiedirektøren	- Bestiller årets rapportering fra fakultetene og avdelingene
    Avdelingene	- Utarbeider hver sin rapport til prorektor og studiedirektøren
    Fakultetene
    - Dekan/fagmiljø	- Utarbeider skisse og søknad om opprettelse av eventuelle nye program
    - Programråd	- Utfører årlig programevaluering og utarbeider programrapport (Kilder: rapporter (inkludert fra ev. periodisk programevaluering og oppfølging av denne), undersøkelser og tallgrunnlag relevant for programmet og dets emner)
    - Dekan	- Utarbeider fakultetets kvalitetsrapport, inkludert innspill til fakultetets portefølje med ev. endringer (skisser eller søknader om nye program) og forslag til program til periodisk programevaluering
    - Fakultetenes studieutvalg	- Behandler og godkjenner programrapportene - Gir innspill til fakultetets kvalitetsrapport - Vurderer ev. skisser til nye program - Vurderer ev. søknader om nye program
    - Fakultetsstyret	- Godkjenner fakultetets kvalitetsrapport med programrapporter - Tilrår fakuletets portefølje med eventuelle endringer (skisser eller søknader om nye program) - Tilrår periodisk programevaluering
    - Dekan	- Sender fakultetets kvalitetsrapport (inkludert programrapporter) og tilråding om portefølje og periodisk programevaluering til prorektor og studiedirektøren
    Prorektor for utdanning og studiedirektøren	- Utarbeider forslag til NMBUs kvalitetsmelding og tiltak - Utarbeider forsalg til NMBUs programportefølje (Kilder: rapporter (blant annet fra avdelingene, fakultetene og læringsmiljøutvalget), undersøkelser og tallgrunnlag)
    NMBUs studieutvalg	- Diskuterer NMBUs kvalitetsmelding og tiltak - Vurderer og tilrår NMBUs programportefølje, inkludert skisser og søknader om oppretting av nye program, og program til periodisk programevaluering
    Prorektor for utdanning	- Ferdigstiller NMBUs kvalitetsmelding - Vedtar program til periodisk programevaluering
    Fakultetet	- Gjennomfører periodisk programevaluering
    Universitetsstyret	- Orienteres om NMBUs kvalietsmelding med institusjonsovergripende tiltak - Vedtar NMBUs programportefølje
    Rektor	- Utarbeider NMBUs årsrapport der bl.a. resultater fra NMBUs kvalitetsmelding inngår
    Rektoratet	- Følger opp fakultetene i styringsdialog (Kilder innen utdanningsområdet: programrapportering, tallgrunnlag og undersøkelser)
    Prorektor for utdanning og studiedirektøren	- Følger opp tiltak fra NMBUs kvalitetsmelding med avdelinger/enheter og fakultet - Følger opp fakultetene i kvalitetsdialog

    Tabell over systematiske prosesser i kvalitetsarbeidet for forskerutdanningen

    Ansvarlig	Aktivitet
    Programrådet	- Utfører årlig programevaluering og utarbeider programrapport (Kilder: diverse grunnlag, ev. rapport fra periodisk programevaluering og oppføling av denne, årlig spørreundersøkelse for ph.d.-kandidater)
    Fakultetets forskningsutvalg	- Behandler programrapport - Koordinerer oppfølging av tiltak
    Dekan	- Godkjenner programrapport
    Forskningsavdelingen	- Utarbeider NMBUs årsrapport om forskerutdanningen (Kilder: programrapporter og diverse tallgrunnlag)
    NMBUs forskningsutvalg	- Godkjenner NMBUs årsrapport om forskerutdanningen og anbefaler oppfølging
    Universitetsstyret	- Behandler NMBUS årsrapport om forskerutdanningen og vedtar oppfølging
    Rektoratet	- Følger opp fakultetene i styringsdialog
    NMBUs forskningsutvalg	- Oppfølging av tiltak fra NMBUs årsrapport om forskerutdanning (?) - Årlig revidering av plan for periodisk programevaluering
    Prorektor for forskning	- Bestiller programevaluering
    Fakultetet	- Gjennomfører periodisk programevaluering

  De enkelte prosessene i kvalitetsarbeidet er beskrevet mer utfyllende nederst på nettsiden.

• Avvikshåndtering - si fra!

  Avvikshåndtering (feilretting og forbedring) er i seg selv en forutsetning for et fungerende kvalitetssystem. Ordinære linjer og kanaler skal romme mesteparten av tilbakemeldinger og tiltak. Representasjon i styrer, råd, utvalg og grupper skal sammen med evalueringene gi alle involverte parter, studenter og ansatte, mulighet til å ta opp utfordringer og forbedringspunkter. Tilbakemeldinger skal håndteres på lavest mulige nivå.

  I tillegg har studentene en egen kanal, «Si fra», for å melde fra om avvik når oppfølging gjennom andre kanaler er prøvd eller ikke er mulig. Studenter kan også kontakte studentombudet for bistand. Ombudet skal bidra til å sikre at studentenes rettigheter blir ivaretatt og gir upartisk juridisk veiledning knyttet til studiesituasjonen.

• Støttefunksjoner og incentivordninger for kvalitetsarbeidet

  I tillegg til de systematiske prosessene har NMBU en rekke funksjoner og incentivordninger som skal støtte utviklingsarbeidet. Eksempler på dette er Læringssenteret, Universitetsbiblioteket, støtte til utvikling av innovativ undervisning, NMBUs utdanningspris og Alf Bjørseths inspirasjonspris for beste ph.d.-prosjekt innen naturvitenskapelige fag.

Prosesser og rapporter

Emneutvikling

• Utvikling og godkjenning av nye emner

  Nye emner – uansett om de inngår som del av et studieprogram eller gis som enkeltstående emner, for eksempel som EVU-tilbud – opprettes i henhold til gjeldende rutine. Fakultetsstyret selv oppretter (og nedlegger) emner etter tilråding fra fakultetets studieutvalg (FAK-SU).

• Årlig emneevaluering

  Emnevalueringer er en integrert del av det løpende arbeidet rundt emnet og skal bidra til aktiv deltakelse i egen læring for studentene. Evalueringene er også beslutningsgrunnlag i emne- og programutviklingen. Den årlige evalueringen består av underveisevaluering og sluttevaluering, og gjennomføres i henhold til fastsatte rutiner.

• Periodisk emneevaluering

  Hvert tredje til sjette år skal det gjennomføres en periodisk emneevaluering som skal ha oppmerksomhet på helheten i emnet, sammenhenger mellom emner og emnets plass i studieprogrammet. Fagmiljøet står fritt til å utforme evalueringen på en måte som tjener utviklingen av emnet. Det kan gjennomføres periodisk evaluering av flere emner samtidig hvis hensiktsmessig. Studenter, fagfeller og andre relevante representanter fra fagmiljøet skal delta i evalueringen.

Programutvikling

• Utvikling av nye studieprogram

  Nye studieprogram som skal innlemmes i universitetets portefølje, skal utvikles i henhold til gjeldende rutine (rutine for program på bachelor- og masternivå). Fakultetsstyret tilrår opprettelse av nye program. Studieutvalget (NMBU-SU) tilrår så opprettelse av nye program på bachelor- og masternivå. Universitetsstyret vedtar nye program i den årlige studieprogramporteføljebehandlingen (se beskrivelse nedenfor).

• Årlig programevaluering og kontroll

  Programevalueringer skal legge til rette for kontinuerlig arbeid med kvaliteten i utdanningen. Årlig og periodisk programevaluering skal i kombinasjon gi programmiljøet nødvendig kunnskap til å utvikle programmet videre.

  Årlig programevaluering gjennomføres etter gjeldende rutiner for henholdsvis bachelor- og masterprogram, årsenheter og andre ikke-gradsgivende studieprogram på 60 studiepoeng eller mer samt ph.d.-program. Dekanen har overordnet ansvar for årlige programevalueringer.

  Programleder evaluerer programmet i tett samarbeid med programrådet. Resultatet framkommer i en kortfattet programrapport. Kvaliteten i programmet vurderes, kvalitetsarbeidet og effektene av dette omtales, og nye tiltak for å forbedre kvaliteten i programmet foreslås. Over tid viser rapportene iverksatte tiltak og utviklingsarbeid samt effekten disse har hatt på kvalitetsutviklingen. Rapportene gir også programmiljøet mulighet til å synliggjøre behovet for endring av ressurser eller andre faktorer som påvirker programmiljøet.

  Gjennom den årlige evalueringen kontrolleres det at programmet oppfyller alle krav som stilles til program ved NMBU. Eventuelle avvik skal frakomme av programrapporten og følges opp med tiltak.

• Periodisk programevaluering

  Periodisk programevaluering gjennomføres minimum hvert sjuende til tiende år. Den er et komplement til den årlige evalueringen og skal bidra med et helhetlig og eksternt blikk på programmets form og innhold. På linje med den årlige evalueringen skal den periodiske evalueringen være et redskap for fagmiljøene i deres arbeid med å videreutvikle programmet. Evalueringen består av en egenevaluering og en ekstern evaulering. Representanter fra arbeids-/samfunnsliv, studenter og eksterne sakkyndige bidrar med et helhetlig, strategisk og eksternt perspektiv på kvaliteten i programmet.

  Periodiske programevalueringer gjennomføres etter gjeldende rutiner for henholdsvis bachelor- og masterprogram, årsenheter og andre ikke-gradsgivende studieprogram på 60 studiepoeng eller mer samt ph.d.-program. Dekanen har overordnet ansvar for periodiske programevalueringer.

Utvikling av programporteføljen

• Fakultetets årlige kvalitetsrapport/årsrapport for forskerutdanningen

  Fakultetets kvalitetsrapport er en overordnet vurdering av kvaliteten i fakultetets program på bachelor- og masternivå og er basert på programrapportene. Rapporten inneholder også fakultetets innspill til neste års studieprogramportefølje (inkludert opprettelse og nedleggelse av studieprogram) samt forslag til program som skal gjennomgå periodisk evaluering. Fakultetets årsrapport for forskerutdanningen viser resultatene av fakultetets årlige evaluering av dets ph.d.-program. Dekanen har overordnet ansvar for disse to rapportene.

• Årlig rapportering om læringsmiljøet

  Læringsmiljøutvalgets (LMU) årsrapport gir universitetsstyret en status og vurderinger av det fysiske og det psykososiale læringsmiljøet ved NMBU. Hovedfunnene gjengis i universitetets kvalitetsmelding.

• Årlig rapportering om studiekvalitet

  To årlige rapporter utarbeides på studiekvalitetsområdet på universitetsnivå: kvalitetsmeldingen og årsrapport for forskerutdanningen. Dette er rektors årlige informasjon til universitetsstyret om måloppnåelse og arbeid på studiekvalitetsområdet. Rapportene bygger på fakultetenes programrapportering og kvalitets-/årsrapporter. Rapportene skal ta for seg status på studiekvalitetsområdet og tiltak for å øke måloppnåelsen. Tiltakene er forankret i NMBUs studieutvalg (NMBU-SU) og forskningsutvalg (NMBU-FU). Læringsmiljøutvalget (LMU) gir innspill til tiltak vedrørende fysisk og psykososialt læringsmiljø. Kvalitetssystemet i seg selv blir også vurdert og endringer til systemet kan foreslås.

• Studieprogramporteføljebehandling (inkludert oppretting og nedlegging av program)

  Den sentrale porteføljebehandlingen bygger på fakultetenes program- og kvalitetsrapporter, inkludert søknader om oppretting og nedlegging av program, samt årlig rapportering om studiekvalitet. Studiedirektør og forskningsdirektør vurderer rapportene og forbereder behandlingen av porteføljen i NMBUs studieutvalg (bachelor- og masternivå) og rektorat. Universitetsstyret (US) får framlagt saken om porteføljen for bachelor- og masternivå for kommende studieår, og vedtar denne, inkludert oppretting og nedlegging av program. Også mer langsiktig planlegging av porteføljen behandles i samme styresak. Eventuelle endringer i programporteføljen på ph.d.-nivå behandles av US i en egen sak. Prosessene skal sikre strategisk utvikling av NMBUs studietilbud. I tillegg vedtar US forbedringsområder for forskerutdanningen for gjeldende år på grunnlag av årsrapporten.

Årsrapport og styrings- og kvalitetsdialog

• Universitetets årsrapport og styringsdialog med Kunnskapsdepartementet

  NMBUs årsrapport er universitetets årlige melding til Kunnskapsdepartementet (KD). Rapporten oppsummerer NMBUs aktiviteter og resultater fra året knyttet opp mot KDs sektormål, institusjonens styring og kontroll samt vurderer NMBUs framtidsutsikter. Innen utdanningsområdet baserer NMBUs årsrapport seg blant annet på arbeid med NMBUs kvalitetsmelding og årsrapport for forskerutdanningen. Universitetets årsrapport ligger til grunn for styringsdialogen mellom NMBU og KD.

• Styrings- og kvalitetsdialog på universitetet

  Årlig styringsdialog mellom universitetsledelsen og fakultetene tar opp resultater, gjennomføringsplaner for året og langsiktige utviklingstrekk. På utdanningsområdet er programrapporteringen, fakultetets kvalitetsrapport og årsrapport for forskerutdanningen samt universitetets kvalitetsmelding og årsrapport for forskerutdanningen viktig grunnlag for dialogen, i tillegg til tallgrunnlag og større undersøkelser. Den årlige kvalitetsdialogen mellom prorektor for utdanning og fakultetet har programporteføljen og kvalitetsutvikling av utdanning på bachelor- og masternivå som hovedtema. Rektor og prorektor for utdanning utarbeider oppsummeringer fra henholdsvis styrings- og kvalitetsdialogene som sendes til det enkelte fakultet.