Fikk observere FNs klimatoppmøte som masterstudent
Hvert år sender Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) et knippe observatører til FNs klimatoppmøte. Klimatoppmøtet kalles også COP – den engelske forkortelsen for Conference of the Parties – og er et årlig, to ukers toppmøte i regi av FN der alle land som har signert klimakonvensjonen (det vil si nesten alle verdens land) deltar.
Høsten 2022 reiste Nisha Jha, masterstudent ved internasjonale miljøstudier, til Sharm el-Sheik og COP 27 – altså det 27. klimatoppmøtet i rekken – som observatør fra NMBU.
– Jeg er veldig stolt over å ha vært på COP som observatør fra NMBU, og evig takknemlig for det jeg har lært på veien. Det var fantastisk å stå skulder mot skulder med folk fra så mange land som delte historier, muligheter og løsninger, sier hun.
Engasjement for klima
Som bachelorstudent ved Tribhuvan University i Nepal var Jha aktiv i organisasjonene Nepalese Youth for Climate Action og Youth Alliance for Environment, og deltok i rollespill om klimatoppmøtet.
– Jeg spilte rollen som utviklingsland i forhandlingene, og det var det jeg ble oppmerksom på COP for første gang, forteller hun.
I 2022 sendte NMBU til sammen fire observatører til COP 27. To av disse dro under toppmøtets første uke, mens to andre fikk med seg den siste uka.
Selv om hun kjente til COP fra før, ble Jhas første møte med klimakonferansen ikke helt slik hun hadde tenkt.
Les også: NMBU vil bidra til å gjøre kunnskap om klimaendringene kjent
Som observatør på COP 27 traff Nisha Jha mange andre unge klimaengasjerte. Photo Nisha Jha
Knyttet kontakter
– Jeg var til stede under den første uka. Jeg tror jeg brukte to dager på å orientere meg, fordi det var så overveldende. Det var logoer på veggene, og markedsføring over alt. Mest av alt så det ut som en varemesse. I starten var jeg egentlig ganske litt skuffet, og tenke: Er dette virkelig nødvendig, ler hun.
Som observatører kunne hun ikke følge forhandlingene direkte, men fikk mulighet til å være med på en rekke side-arrangementet. Til slutt fant hun ut at hun ville bruke tiden på å delta på arrangementer om klimatilpasning i Afrika, og om ungdomsengasjement.
Noe av det beste med å være til stede, var muligheten til å treffe likesinnede, forteller Jha. I løpet av uken traff hun mange unge klimaaktivister og organisasjoner som hun snakket med, delte ideer med og knyttet kontakt med.
– Det var absolutt veldig nyttig. Dessuten traff jeg igjen mange jeg har jobbet sammen med i organisasjoner tidligere. Det var veldig hyggelig, smiler hun.
Det var flere demonstrasjoner fra sivilsamfunnsorganisasjoner i løpet av de to ukene klimatoppmøtet varte. Photo Nisha Jha
Blandede følelser
COP 27 var det første klimatoppmøtet som hadde en egen paviljong for barn og unge i den blå sonen utenfor forhandlingssalene. Det var også det første klimatoppmøtet der et tap og skade-fond ble en del av avtaleteksten.
– Hva synes du om resultatene?
– Det er blandet. Jeg er glad for at det ble opprettet et fond for tap og skade, men jeg synes det er synd at det ikke kom flere konkrete tiltak for å fase ut bruken av fossile energikilder, sier hun, og fortsetter:
– Det er som at badekaret renner over, og i stedet for å stenge krana, forsøker man å finne en mopp. Klimatilpasning er viktig, men det aller viktigste er at vi finner en måte å kutte utslipp på. Alle sier at vi skal holde oss til Parisavtalen, men det er for lite som skjer.
Hun tror likevel på endring i retning av en mer bærekraftig framtid.
– Men ikke på grunn av verdens ledere. Det er på grunn av tempoet til virksomheter som var til stede på COP27, og engasjementet til unge aktivister og urfolk. Det gir meg håp, sier hun.
Vil jobbe med klimafinansiering
Jha var tidlig bestemt på at hun ville ta en master i utlandet. Etter bachelorgraden i miljøstudier søkte hun seg til universiteter i Kina, Canada, USA – og Norge. Til slutt landet hun på internasjonale miljøstudier ved NMBU.
– Bachelorgraden min er realfaglig. Ved NMBU får jeg mulighet til å forstå miljøspørsmål fra en samfunnsfaglig vinkel. I fremtiden kunne jeg tenke meg å jobbe med klimafinansiering og klimatilpasning, for eksempel som konsulent. Da er dette brede perspektivet nyttig, forteller hun.
Til våren leverer hun masteroppgaven sin, om strategier for klimatilpasning blant småbønder i fjellene øst og sør i Afrika.
– En klimatilpasningsstrategi kan for eksempel være å velge nye typer avlinger, så tidligere eller senere på året, å øke størrelsen på gården, og så videre. Jeg prøver å undersøke hvilke sosioøkonomiske faktorer – som for eksempel alder, utdanning og størrelse på husholdningen – som påvirker hvilke strategier en bonde velger, sier hun.