Hvorfor er NMBU det beste stedet å studere?

By Irene Rønold, Foto: Tommy Nordmann

År etter år viser studentundersøkelser at NMBU-studentene er de mest fornøyde universitetsstudentene i Norge. Men hvorfor er de det? Vi spurte fire studenter hva som er det beste med å studere på NMBU.

Vi møter Maja Raz Karterud, Johan Linstad, Birgitte Mathisen Brønnick og Simen Odenrud i Bikuben, som er den største kantina på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. De har alle studert på NMBU en stund allerede: Maja og Johan går henholdsvis andre og tredje året på en master i byggteknikk og arkitektur, Birgitte tar en master i bioøkonomi, mens Simen Odenrud studerer robotikk.

Når de blir spurt om hva som er det beste med å studere ved NMBU, er de ikke i tvil om hva de vil trekke frem først: Det er det sosiale. Det er alt det andre rundtstudiet, som gjør studietiden i Ås så bra, sier Maja.

– Vi har en god frivillighetskultur, og et veldig bra liv utenfor campus. Det er mange lag og foreninger her: Er det noe du er litt interessert i, finner du en forening for det. Det gir god motivasjon til studiene også, forteller hun.

– Ås er en liten plass. Mange av de som starter her, kjenner ingen når de begynner. Da blir det ekstra viktig å være aktive i starten og få seg venner. Det gir et godt sosialt miljø, istemmer Birgitte.

Simen er enig. Da han begynte på NMBU, var han den eneste i sin vennegjeng som dro til Ås. Resten av gjengen endte opp i Trondheim.

– Det lærer man mye av. Man blir litt mer tvunget til å ta intiativ og bli kjent med nye folk, på tvers av studier, sier han.

Tett på forelesere – og på næringslivet

Også Johan setter pris på at NMBU har et lite og tett studiemiljø.

– Vi har små klasser, så terskelen for å snakke i klassen er lav. Nylig var jeg på en studietur i Berlin. Der var vi seks stykker som deltok. Da får man gjort mye mer enn hvis man er en veldig stor gjeng, sier han.

De små klassene gjør også at det er lett å bli kjent med foreleserne, sier Maja.

– I mange forelesninger er det et sted mellom 20 og 50 studenter. Da sier det seg selv at det er lettere å ta kontakt med foreleseren, og at det er lettere for foreleseren å få tilbakemeldinger og å snakke med folk i pausene. Og siden alt foregår på ett campus, møter man foreleserne i kantina og rundt omkring, sier hun.

– I tillegg har foreleserne ofte kontorer i nærheten av der vi har undervisning. Det blir kort vei til å spørre om hjelp. Og mange har en open door-policy, de gir informasjon om hvor du kan finne dem og når du kan få tak i dem, sier Johan.

Studentene trekker også fram at NMBU har tett kontakt med næringslivet. Ofte kan de ha forelesere fra næringslivet, og prosjektoppgaver som tar utgangspunkt i en problemstilling fra det virkelige liv.

– Vi får mye besøk av bedrifter som er interessert i oss som studenter. I januar kom for eksempel Orkla Ocean på besøk, og ga oss en oppgave vi skulle løse. Vinneren fikk presentere løsningen for Orkla personlig, forteller Birgitte.

Fleksibelt og tverrfaglig

Men det er ikke bare det sosiale som gjør NMBU til et godt studiested.

– Jeg tror veldig mange blir her fordi det er fleksibelt. Hvis man begynner på en grad man ikke er helt fornøyd med, er det lett å ta fag på et annet fakultet. NMBU er gode på å beholde studentene, sier Birgitte.

– Det gjør også at hver grad herfra blir eksepsjonell. Maja, som går samme master som meg, får godkjent fag fra internasjonale miljø- og utviklingsstudier, som hun tok før hun begynte på byggteknikk og arkitektur. Det gjør at hun får en helt annen faglig profil på sin grad, selv om vi går det samme, legger Johan til.

NMBU er opptatt av at studentene skal jobbe tverrfaglig. I løpet av studieløpet skal du gjerne ha jobbet med studenter fra et helt annet fagfelt enn ditt eget. Både Simen og Johan tror tverrfagligheten på NMBU gir dem en fordel når de skal søke jobb etter studiene.

– Veldig mange av mine kompiser får gode jobbtilbud tidlig. Jeg tror det handler om at vi er flinke til å samarbeide på tvers av fag. Det blir satt pris på, og fører for eksempel til at vi får prosjekteringsjobber tidlig, sier han.

Og – skulle du på et eller annet tidspunkt bli lei av Ås, er det kort vei til hovedstaden.

– Vi har vår Ås-boble her ute på landet. Samtidig er det bare 15 minutter med tog til Oslo, så vi kan bli med på alt som skjer der. Jeg bruker kortere tid på å komme meg til Oslo S enn det mine kompiser som bor på Majorstua gjør, sier Johan.