Mattrygghet er en viktig del av veterinær samfunnsmedisin. Faggruppe for mattrygghet jobber med patogene bakterier som kan smitte mennesker via mat og vann.
Om forskningsgruppen
Bakterier har en unik evne til å tilpasse seg et skiftende miljø, samt til å overleve og vokse i varierte økosystemer som for eksempel mat. Noen arter forårsaker sykdom hos mennesker eller ødelegger matvarer, og deres tilstedeværelse i mat blir derfor problematisk både for folk og for matindustrien.
Faggruppe for mattrygghet jobber derfor med mekanismene som bakteriene bruker for overlevelse og spredning i mat og vann, smitte mellom mennesker og dyr og mekanismene som fremmer kolonisering av bakteriene i dyre- og mennesketarmen. Vi jobber også mye med hvordan antimikrobiell resistens hos bakteriene utvikles og spres i matkjeden og miljøet.
Faggruppeleder og ansatte
- Vårt arbeid fokuseres på bakterieslektene Bacillus, Listeria, Staphylococcus, patogene Escherichia coli og
- Vi har mye erfaring og veletablerte rutiner for mikrobiologiske analyser av mat og vann med ekspertise innen mattrygghet på et høyt faglig nivå.
- Vi har veletablerte arbeidsmetoder for å generere sporer av Bacillus og Klostridier, samt for å studere deres motstandsdyktighet og germineringsmekanismer, både genetisk og mekanistisk.
- Vi har lang erfaring med å kvantifisere konsentrasjon og aktivitet av toksiner produsert av ulike matbårne bakterier.
- Vi har bred kunnskap om utvikling og spredning av antimikrobiell resistens hos bakterie fra ulike matkjeder og miljøer.
- Vi bruker moderne sekvenseringsmetoder for å karakterisere den genetiske bakgrunnen til observerte egenskaper.
- Vi bruker genetisk epidemiologi og populasjonsstruktur til å spore kilden til matbårne utbrudd og enkelttilfeller
Gjennom vår Mattrygghetslab tilbyr vi kvalitetssikrede mikrobiologiske analyser kombinert med faglig kompetanse på høyt vitenskapelig nivå.
Vi underviser veterinærstudenter i mattrygghet og matmikrobiologi, og legger vekt på hvordan hindre kontaminering av produksjonskjeden til mat og vann og beholde produktkvaliteten. Det vil alltid være risikoer forbundet med produksjon av mat og vann.
Det er derfor nødvendig at matprodusenter og matindustrien jobber systematisk med mattrygghet for å forhindre mikrobiell forurensning på alle nivåer i matkjeden – helt fra de levende dyra på gården, fra før høsting av gras, korn, grønnsaker og frukt, via produksjon og foredling, pakking, transport, grossist og detaljhandel – helt til bordet og konsum hos kunden.
Vårt mål er at kommende veterinærer har kunnskap og kompetanse som samfunnet trenger for å hindre at befolkningen smittes av matbåren sykdom. Veterinærer har en sentral rolle i Én Helse rammeverket, da det er den eneste profesjonen som har inngående kjennskap til alle nivåer av produksjonskjeden på land og til havs. Vårt mål er å gi veterinærene inngående kompetanse av mattrygghet som link mellom veterinærmedisin og folkehelse.
Videre arrangerer vi PhD-kurs og masterkurs i Én Helse og mattrygghet jevnlig, samt veileder dyrepleierstudenter, fordypningsstudenter, forskerlinjestudenter og PhD-studenter. For tiden har vi ni PhD studenter tilknyttet faggruppen.
Undervisning i mattrygghet Foto: Marte Monshaugen
Pågående forskningsprosjekter
CLOBIO vil belyse råmelkens mikrobielle komposisjon og hvordan spesielt Klostridier og deres sporer opptrer i produksjonskjedene for norsk ost og melkeproduksjon. Vi har fokus på hvordan disse kan forringe melkeprodukter og potensielt sett forårsake sykdom. Mer kunnskap om Klostridesporer og hvordan disse opptrer i melkekjeden vil skape grunnlag for utvikling av nye strategier for hindre spore-relaterte problemer i melkeindustrien. NFR #295147 er et FFL/JA-finansiert prosjekt.
Kontakt: Marina Aspholm, prosjektlederNoen bakteriesporer har pilus-lignende strukturer på sin ytre overflate som kalles appendikser. B. cereus sporene kan ha flere lange slike appendikser, men deres sammensetning og genetiske bakgrunn har hittil vært ukjent. I dette prosjektet skal vi bestemme den genetiske bakgrunnen for appendiksene og hvordan de strukturelt blir satt sammen ved bruk av knock-out mutante bakterier. Videre vil vi se hva disse appendiksene egentlig har for en funksjon ved å studere hvordan mutanten og villtypen koloniserer slimhinner, lager biofilm og fester seg til inorganiske overflater. Vi har to PhD studenter og en postdoktor tilknyttet dette spennende prosjektet som NMBU finansierer.
Kontakt: Marina Aspholm, prosjektleder
PLASTPATH er et tverrfaglig prosjekt som kombinerer teknologiske og biologiske fagområder for å belyse den hittil neglisjerte risikoen mikrobiologiske «samfunn» festet på mikroplast kan være for folkehelsen og matkjedene. Mikroplast med slike mikrobesamfunn gir mulighet for mer enn bare vid spredning i miljøet, de kan også fremme vekst og overlevelse av patogene mikrober ved å øke tilgangen til næringsstoffer og tilby beskyttelse fra miljøet. PLASTPATH vil frembringe ny kunnskap om hvordan tilheftning til mikroplast påvirker bakterienes overlevelse i miljøet og deres infektivitet, samt hvordan assosiasjonen med mikroplast eventuelt øker patogene bakteriers overlevelse i tarmen. To PhD-studenter og en forsker vil knyttes til prosjektet, som gjennomføres i samarbeid med NTNU Ålesund, NOFIMA og to vann- og avløpsanlegg. NFR #302996 er et finansiert av BIONÆR.
Kontakt: Yngvild Wasteson, prosjektleder
Prosjektet vil undersøke hvordan driftsform, hygiene og klimatiske forhold innvirker på forekomst av humanpatogene bakterier i råmelk. Tradisjonelle mikrobiologiske teknikker samt komparativ genomikk skal bli brukt for å spore overføring mellom dyr og produkt. Bakterier som undersøkes er Enterohemorragisk Escherichia coli, Listeria monocytogenes og Campylobacter. Resultater fra dette prosjektet vil brukes som ledd i kunnskapsbasert risikovurdering for å møte et voksende krav om tilbud av upasteurisert melk. Veterinær samfunnsmedisin og mattrygghet er sentrale fagområder i dette prosjektet. En PhD student er tilknyttet prosjektet.
Kontakt: Toril Lindbäck, prosjektlederProsjekt «Reinere kyllingslakt» skal finne effektive tiltak langs verdikjeden som kan bidra til å redusere bakterienivået hos kyllingslakt, med spesiell fokus på Campylobacter. Det vil gi mindre svinn hos slakteri grunnet færre kassasjoner av hele slakt og bidra til lengre holdbarhetstider på fjørfeproduktene som igjen fører til redusert matsvinn i butikk og hos forbruker. Faggruppe for mattrygghet skal teste ut ny metode for hurtiganalyse av Campylobacter som vil underlette logistikken og hindre at kontaminert kjøtt kommer til markedet.
Kontakt: Ann-Katrin Llarena, prosjektdeltaker.Målet med prosjektet er å forbedre PhD-utdanningen både ved UNZA School of Veterinary Medicine i Lusaka, Zambia, og NMBU gjennom gjensidig akademisk samarbeid og studentutveksling. Spesialfokus er implementering av Én Helse, og for NMBUs studenter vil prosjektet kunne tilby kompetansebygging innen eksotiske infeksjoner i en økende global verden. Faggruppe for mattrygghet er involvert i flere PhD prosjekter som medveiledere, og vi vil ta imot utvekslingsstudenter i flere perioder.
Kontakt: Eystein Skjerve, prosjektleder (Institutt for produksjonsdyrmedisin)
Fra vår faggruppe: Ann-Katrin Llarena, Marina Aspholm, Yngvild Wasteson og Toril Lindbäck, prosjektdeltakere.HUNT Én Helse er et underprosjekt av HUNT4, et samarbeidsprosjekt mellom HUNT/ NTNU, Veterinærhøgskolen NMBU og Veterinærinstituttet. Prosjektet har som hovedformål å undersøke hvordan menneskers og dyrs helse og livsstil påvirker hverandre, samt øke vår kunnskap om spesifikke sykdommer der forholdet mellom mennesker og dyr er viktig. Prosjektet har tatt utgangspunkt i innsamling av avføringsprøver fra dyr som hører til deltakere i HUNT 4. Prøvene undersøkes via metagenomikk ved å kartlegge alt mikrobielt DNA som finnes i prøvene. Resultatene skal sammenlignes med tilsvarende undersøkelses av avføringsprøver fra mennesker i HUNT4. Slik kan vi bidra til å forstå hvordan mikrobesamfunnet hos dyr spiller sammen med mikrobesamfunnet hos mennesker og i miljøet.
Kontakt: Eystein Skjerve (Institutt for produksjonsdyrmedisin)
Involvert fra oss: Ann-Katrin Llarena og Yngvild Wasteson
Les mer på prosjektsiden.NoResist vil studere antimikrobiell resistens i den norske matproduksjonskjeden fra fôr til bord. Prosjektet vil se både på utvikling, forekomst og spredning av resistens, og på tiltak for å forbygge og redusere resistens. Fokus er på fjørfe som i dag har de største utfordringene når det gjelder antibiotikaresistens, f.eks. med «extended spectrum betalactamase» produserende bakterier (ESBL) og kinolonresistene bakterier. Live Lingaas Nesse, Veterinærinstituttet, er leder for hele prosjektet, og vår faggruppe leder en arbeidsgruppe som skal identifisere risikofaktorer for utvikling og spredning av antimikrobiell resistens. En postdoktor og en forskerlinjestudent/PhD er tilknyttet prosjektet. Prosjektet er finansiert av BIONÆR.
Kontaktperson på NMBU: Yngvild WastesonDette prosjektet er en del av det europeiske ERA-NET prosjektet Bacteriophages as alternative to antimicrobial treatments of bovine mastitis caused by methicillin-resistant staphylococci (MRS), with emphasis on methicillin-resistant Staphylococcus aureus (MRSA). Prosjektet er et samarbeid mellom de to belgiske veterinærfakultetene i Ghent og Liége, samt det franske forskningsinstituttet ANSES. Vårt ansvar i dette prosjektet er å karakterisere stafylokokker isolert fra kyr med mastitt for resistens- og patogenitetsegenskaper, der det brukes både tradisjonelle fenotypiske metoder og mer avanserte bioinformatiske analyser. Samtidig gjøres det også mer detaljerte studier av hvordan methicillin-resistens opptrer, ved hjelp av molekylærbiologiske metoder. En PhD-student er knyttet til prosjektet.
Kontakt: Yngvild Wasteson
Nyheter fra faggruppen:
Kunnskapsnotater om dyrevelferd, dyrehelse og mattrygghet
Målet med kunnskapsnotatene er å gi en lett tilgjengelig oversikt over forskning i Norge innen disse temaene hos matproduserende landdyr i perioden 2012-2019.