Master (2-årig)HeltidNukleær- og miljøvitenskap
Vil du jobbe med utfordringer knyttet til radioaktiv forurensning, strålevern, atomberedskap eller analyse av radioaktive stoffer i miljøet, samt risiko- og konsekvenser av radioaktivitet i miljøet? Da er dette noe for deg, og vit at Norge, Norden og Europa trenger denne kompetansen. Studieprogrammet undervises på engelsk.
Søknadsfrist:
Studiestart:
Høst
Antall studieplasser:
10
Opptakskrav:
Relevant bachelorgrad. Opptaksgrense C i snitt.
Generell informasjon om opptak ved NMBU kan du finne her: https://www.nmbu.no/studier/opptak
Opptak til studieprogrammet krever bachelorgrad fra universitet eller høyskole, eller tilsvarende (minimum 180 stp.) som omfatter:
- Basiskunnskaper i naturvitenskapelige fag som matematikk/statistikk, biologi, kjemi, fysikk på minimum 60 stp.
- Fordypning på minimum 80 stp. innenfor ett eller flere av disse fagene: geologi/grunnvann, kjemi/miljøkjemi/radiokjemi, biologi/økologi, naturforvaltning/ressursfag, økotoksikologi/radioøkotoksikologi og risiko- og tiltaksvurdering.
Søkere må beherske engelsk på det nivået som er beskrevet i NMBUs regelverk for engelskspråklige studieprogrammer. Du finner informasjon om dokumentasjon av språkkunnskaper her: www.nmbu.no/dokumentasjon-av-sprakkunnskaper
Norge trenger kandidater med kunnskap innen nukleære fag. Masterprogrammet innen Nukleær- og miljøvitenskap vil gi deg grunnleggende og solide ferdigheter som kreves for videre karriere både nasjonalt og internasjonalt innen forskning, forvaltning og næringsliv der det kreves nukleær kompetanse.
Du lærer om effekter og konsekvenser av radioaktivitet i miljøet, radioaktiv forurensning sammen med ulike typer forurensninger i naturen, og kilder til dette. Du vil også få en forståelse av viktige strålevernprinsipper og hvordan Norges atomberedskap fungerer, samt risiko- og konsekvensanalyse.
Det er et økende fokus på kjernekraft som energi kilde samtidig som Norge bygger ned gamle forskningsreaktorer. Dette krever kunnskap om opprydning av radioaktive kilder, men også mulig utvinning av radionuklider til ulike formål. Kjernekraftulykkene ved Tsjernobyl og Fukushima har vist behovet for nasjonal beredskap i Norge, og i dag er kunnskapen innen atomberedskap også rettet mot problematikk rundt krig i områder med nukleære anlegg og trusselen fra bruk av atomvåpen. I tillegg finnes det naturlig radioaktivitet i den norske berggrunnen som er en utfordring for vei- og tunnelbygging i landet vårt og som gir opphav til noen av Europas høyeste radon nivåer.
Den tilegnede kunnskapen vil være anvendelig på mange områder av anvendt vitenskap fra beskyttelse av helse og miljø til kjernefysisk beredskap og dekommisjonering av kjernefysiske installasjoner. Masterstudiet i Nukleær- og miljøvitenskap skal bidra til å sikre nåværende og fremtidige behov for nukleær kompetanse innen norsk offentlig sektor og næringsliv.
Du finner en oversikt over studieplanen her.
Informasjon om nyopprettede emner for dette studieprogrammet finner du her. Emnetilbudet vil dukke opp i NMBUs emnekatalog i løpet av sommerferien.
Karrieremuligheter
Arbeidsmarkedet innen nukleære fag i industri, forvaltning og forskning er stort, og kommer til å bli mye større i nær framtid. De tidligere studentene våre jobber i dag på alt fra forskningsinstitutter, industri og offentlig forvaltning. Studentene blir kvalifisert for en rekke stillinger hvor radioaktivitet og miljøproblematikk håndteres.
Du blir en faglig kompetent til å selvstendig utføre arbeidsoppgaver som:
- Risikovurdering av problemstillinger innen nukleær- og miljøvitenskap, strålevern og atomberedskap
- Planlegging og gjennomføring av prøvetaking i felt
- Analyse av en rekke radionuklider og uorganiske stoffer i prøver tatt i felt (miljøprøver, mat, osv.)
- Anbefaling, planlegging og iverksetting av forebyggende og akutte tiltak
Det er mange aktuelle arbeidsgivere, både offentlig og privat. I det offentlige kan du jobbe på alle nivå, både kommunalt, regionalt og statlig. På statlig nivå er Miljødirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA), Norsk Nukleær Dekommisjonering (NND), Statens vegvesen typiske arbeidsgivere.
I privat sektor er en rekke nærings- og interesseorganisasjoner aktuelle, som for eksempel Multiconsult, Veidekke, Lindum, NGI - Norges geotekniske institutt, IFE med flere.
Videre forskerutdanning er også et alternativ som kan sterkt anbefales. Les mer om vår PhD-student Aleksander som forsker på radioaktivitet i vann. Han har tidligere skrevet masteroppgave om toksisiteten til uran ved MINA-fakultetet.
Med pedagogisk påbygning kan du bli lærer (lektor).
En kandidat som har fullført utdannelsen forventes å ha oppnådd følgende læringsutbytte, definert i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskaper:
- Kunnskap om grunnleggende egenskaper til atomkjerner og kjennskap til de viktigste typer ioniserende (radioaktiv) stråling.
- Kunnskap om anvendelser av radioaktivitet i forskning og teknologi.
- Inngående kunnskaper om samspillet i naturen med spesiell vekt på radioaktiv forurensing, menneskelig påvirkning, bærekraft og klimaendringer.
- God innsikt i hvordan man gjør risiko- og sårbarhetsvurderinger fra påvirkninger i miljøet fra forskjellige nukleære og ikke nukleære kilder, samt kan vurdere korrigerende tiltak.
- God innsikt i hvordan radioaktive stoffer oppfører seg i miljøet og hvordan de kan påvirke forskjellige økosystemer og derav miljøets sårbarhet for menneskelig aktivitet og spredning av radioaktive- og andre stoffer i miljøet fra forskjellige kilder.
- Helhetlig forståelse av biogeokjemiske prosesser i terrestriske og akvatiske miljøer og påvirkning av radioaktive- og andre stoffers mobilitet og toksisitet.
- Kan analysere komplekse og tverrfaglige problemstillinger innen nukleære fag og miljøvitenskap.
Ferdigheter:
- Du har erfaring med å jobbe på laboratorium, og du kan anvende prosedyrer for strålevern i praksis.
- Planlegge, gjennomføre og vurdere prøvetaking og analyser etter faglig relevante metoder for å identifisere radioaktive stoffer i jord, bergarter, vann eller biota.
- Du kan ta i bruk de relevante analytiske, numeriske og eksperimentelle metodene til å undersøke problemstillinger innenfor kildeidentifisering, radioaktivitet i miljøet, risikovurdering m.m.
- Du kan overføre kunnskap fra grunnforskning til anvendelser innen beredskap, forvaltning og industri.
- Du kan anvende allerede tilegnede metoder på nye problemstillinger.
- Du kan strukturere og fremstille vitenskapelige data.
- Du kan risiko- og sårbarhetsvurdere påvirkninger av ioniserende stråling på mennesker og i miljøet og vurdere korrigerende tiltak.
- Du kan analysere, strukturere og forholde deg kritisk til ulike informasjonskilder og vitenskapelig litteratur innen fagområdet. Kan gjennomføre et avgrenset prosjekt på en selvstendig måte i tråd med etiske normer.
Generell kompetanse:
- Selvstendig evne til å sette seg inn i problemstillinger og gjennomføre praktisk og teoretisk problemløsning.
- Kan anvende egne fagkunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre selvstendige forskningsprosjekter.
- Behersker kommunikasjon, teamarbeid og samarbeid i et internasjonalt fagmiljø.
- Formidle større selvstendige arbeider.
- Bruke det norske og engelske begrepsapparatet innen fagområdet.
- Du kan vurdere helse-, miljø- og sikkerhetsaspekter for eget arbeid.
Studenter kan ta valgfrie nukleære emner ved Universitetet i Oslo, eller ved utdanningsinstitusjoner internasjonalt. Studentene vil også kunne ha mulighet for å delta på ERASMUS+ MINDER samarbeidets kursportefølje. Her har man mulighet til å ta første semester ved NMBU og andre semester kan man reise ut et helt semester hvor man kan ta fordypning mot dekommisjonering og miljøsanering.
Vi legger også til rette for at studenter kan ta deler av studiet i utlandet, gjennom muligheten for å reise på utveksling til læresteder over hele verden. Mer informasjon finnes på NMBUs nettsider for utveksling.
Masterprogrammet i Nukleær- og miljøvitenskap er integrert i et internasjonalt og tverrfaglig fagmiljø der du skal løse sammensatte problemstillinger innen radiokjemi, miljøkjemi, radioaktivitet i miljøet, dekommisjonering, strålevern, konsekvens- og risikoanalyse og beredskap.
Studieprogrammet omfatter en rekke ulike temaer innen nukleære fag og miljøvitenskap og fokuserer spesielt på følgende tema:
- Radiokjemi dekker alt fra radioaktivitet, strålevern, tradisjonelle målemetoder som alfa-, beta- og gamma-spektrometri og bruk av radioaktivitet i forskning, diagnose, terapi m.m.
- Radioøkologi kobler radionuklider i miljøet med konsekvens- og risikovurderinger basert på radiokjemi og strålevern.
- Miljøgifter, inkludert radioaktive stoffer, og økotoksikologi kobler kunnskap om tilstandsformer, transport og tilgjengelighet av forurensninger til biologiske effekter.
- Radioøkotoksikologi kobler sammen radioaktivitet i miljøet med biologiske effekter sett i sammenheng med andre toksiske stoffer.
Programmet har en holistisk holdning, hvor studentene vil lære om kildene til radioaktivitet, transport i forskjellige økosystemer, eksponering av mennesker og miljø, biologiske effekter og risikovurdering og atomberedskap og strålevern.
Avhengig av hvilke emner som studenten har fra sin bachelorgrad, legger masterprogrammet opp til 15-45 obligatoriske studiepoeng i nukleære fag, 15-30 studiepoeng nukleære fordypningsfag og opp til 45 fritt valgte studiepoeng. Fleksibilitet i obligatoriske emner og fordypningsfag gjør det fullt mulig å ta alle nukleære fag i den to-årige masteren hvis man ikke har nukleære emner i sin bachelorgrad, men da blir valgfrie studiepoeng redusert. Studiet avsluttes med en masteroppgave på 45 eller 60 studiepoeng.
Obligatoriske nukleære fag er:
- RAD200 Nukleær industri, anlegg og aktiviteter
- RAD300 Stråling og strålevern
- RAD310 Radioaktivitet i miljøet
- RAD320 Atomberedskap
- RAD330 Introduksjon til dekommisjonering og opprydding.
- KJM350 Radiokjemi og målemetoder
RAD200, RAD300, RAD310, og RAD320 tas i løpet av bachelorprogrammet i nukleære fag ved NMBU, men tas som en del av masterprogrammet dersom man kommer fra annet bachelorprogram.
Nukleære fordypningsfag er:
- KJM351 Eksperimentell radioøkologi
- KJM360 Vurdering av helse- og miljørisiko
- Evt. relevante emner ved UiO.
Det er også mulig å ta ett semester ved samarbeidende universiteter i ERAMSUS+ MINDER hvis man ønsker fordypning inne nukleær dekommisjonering og miljøopprydding. Da vil første semester i masterprogrammet tas ved NMBU og andre semester tas ved annet MINDER lærested. For å kunne ta denne fordypningen i andre semester ved annet lærested må man ha tatt de obligatoriske fagene ved NMBU innen utgangen av første semester i masterprogrammet.
Ved siden av forelesninger (teori) er felt- og laboratorieundervisning (praksis) sentrale i studiet. Prøvetaking, behandling og analyse etterfølges av tolkning av data. Bearbeidede data kan anvendes til å vurdere forskjellige tiltak og illustrere sammenheng mellom tilstandsform og transport, biologisk opptak, eksponering og effekt.
Videre kan databearbeiding gi grunnlag for å kvantifisere betydningen av ulike prosesser (modellering) og direkte inngå i risikovurderinger. Det tilstrebes god balanse mellom selvstendig arbeid og arbeid i grupper, med presentasjon av resultater både skriftlig og muntlig. Masteroppgaven vil utgjøre et selvstendig arbeid på 45 eller 60 stp.
Emner med stor andel av praktiske felt- og laboratorieøvelser vil i stor grad ha mappevurdering både i grupper og individuelt. Semesteroppgaver kan utgjøre enten hele eller deler av flere emner som inngår i masterstudiet. Mange av emnene på 300-nivå har en avsluttende prøve (muntlig eller skriftlig) i tillegg til selvstendig arbeid og innlevering av laboratorie-rapporter eller semesteroppgaver.
Masteroppgaven presenteres og diskuteres med intern og ekstern sensor. Karakteren på masteroppgaven fastsettes av sensorene i fellesskap.
- Alle emner i masterprogrammet vil tilbys på engelsk for å gjøre studentutveksling enklere. Alle masteremnene vil være tilgjengelig for studenter fra andre institusjoner som ønsker fordypning i våre fag.
Studieveileder(e):
I mange år har det vært en nedgang i kvalifisert arbeidskraft inne nukleære fag, ikke bare i Norge, men i hele Europa. Norge er omgitt av land som har kjernekraft, og som planlegger å utvikle ny kjernekraft for å sikre stabilitet i energiforsyningene sine. I den senere tid har også mulighetene for satsing på kjernekraft i Norge blitt livlig debattert. I tillegg er naturlig radioaktivitet i norsk berggrunn ett problem for norsk vei- og tunnelbygging.
Nedleggingen av forsøksreaktorene på Kjeller og i Halden synliggjør også behovet for kunnskap om behandling, lagring og sluttdeponering av radioaktivt avfall og trygg nedbygging av atomanlegg. Norge har også en betydelig aktivitet innenfor radiofarmasi (forskning, utvikling og produksjon).
Vi må derfor ha fagmiljøer som har kunnskap om, og kan vurdere og håndtere muligheten for kjernekraft som energiforsyning, hendelser med spredning av radioaktive stoffer som kan ramme Norge, beredskap og strålevern og sikkerhet, samt kunnskap innen avhending av nukleære instillasjoner og trygg håndtering av avfall.