Om forskningsgruppen
Tilstrekkelig mengde og kvalitet av dagslys er en viktig faktor for menneskes trivsel. Dagslys har både en del ikke visuelle påvirkning på mennesker ved å være en viktig del av å regulere vår biorytme, og påvirker dermed stressnivå, søvn, humør, spisemønster m.m. Men dagslys er også en viktig del av vår visuelle oppfattelse av bygg, og i mange tilfeller er arkitektur og dagslys i et rom to sider av samme sak.
Det at mennesker bruker mesteparten av sin tid innendørs, samt viktigheten av både de visuelle og ikke visuelle effektene av dagslys, danner bakteppe for vår forskningsfokus på dagslys.
Modell av bygning i dagslys.Foto: Thomas Gamst Kristiansen Vi jobber med dagslysforhold inne i bygget, hvor vi forsker på måter denne kvantifiseres og beregnes på, interaksjon med bygningsform, samt hvordan den påvirker opplevelse av rom. Videre jobber vi også med dagslysforhold rundt bygg, med fokus på hvordan analyser av dagslystilgang på bygningskropp og utearealer kan brukes til som indikator for kvalitet på utearealer samt muligheten for å skape rom innenfor fasaden som har gode dagslysforhold. Vi fokuserer også på tidligindikatorer for dagslys, som kan være aktuelt å bruke ved evaluering av konkurranseforslag og/eller som krav ved kontraktsinngåelse.
Vi bruker både digitale og analoge tilnærminger til dagslys, da disse pleier å supplere hverandre på en god måte.
På NMBU har vi både beregningsverktøy for å beregne dagslys i og utenfor bygg, samt et laboratorium hvor daglysforhold kan undersøkes på skalamodeller. Begge metoder er egnet til å vurdere dagslysforhold, og har sine fordeler og ulemper. Digitale modeller er en effektiv måte å beregne på forskjellige geometrier, og gir presise resultater, men det er en forholdsvis høy terskel for både gjennomføring og forståelse av resultatene. Arbeide med dagslysforhold i skalamodeller gir en mer intuitiv forståelse av dagslys, som også kan dokumenteres med bilder og målinger. Skalamodeller testes i en overskyet himmel simulator, som simulerer en typiske overskyede forhold like de som brukes ved vurdering av dagslysforhold iht. Teknisk Forskrift (TEK). I simulatoren kan dagslysforhold inne i, og rundt, skalamodellene både oppleves og kvantifiseres med forskjellige materialer og utforminger på en måte som er enkel og intuitiv. Tilgang til og bruk av overskyet lyssimulator av eksterne kan avtales med kontaktperson for forskningsgruppen.
Forskningsgruppen har en del instrumenter for måling av dagslysforhold, spektrale forhold og kontraster, som brukes både i undervisning og i vår forskning.
Ph.d.-prosjekter
- Stipendiat: Tobias Kristiansen
- Veiledere: Arnkell Jonas Petersen, Thomas Kringlebotn Thiis, Ingunn Burud
- Prosjektperiode: 2023-2027
Med stadig strengere miljøkrav og økende fortetting blir det en økende utfordring med å tilfredsstille krav til dagslys i bygninger, og kvaliteten av naturlig lys svekkes.
Det pågår betydelig arbeid innen feltet lys og menneskets respons, men dette er hovedsakelig rettet mot elektriske belysningssystemer som søker å påvirke den daglige biorytmen. Det synes derfor å være en mulighet for å utvide den eksisterende kunnskapsbasen om dagslys i bygninger basert på en spektral forståelse av dagslys og hvordan dette påvirker arkitektur og andre bygningstekniske parametere.
Hovedmålet med dette prosjektet er å utvikle kunnskap om den spektrale sammensetningen av dagslys innendørs. Dette inkluderer målinger, hvordan sammensetningen påvirkes av overgangen gjennom glasset, den romlige, samt den dynamiske variasjonen gjennom dagen og året. Målet er å belyse hvordan man kan designe bygninger som muliggjør nødvendig undertrykkelse av søvnhormoner som er nødvendig for en sunn daglig biorytme.
Prosjektet er finansiert av NMBU med prosjektperiode fra høst 2023 til høst 2027.
- Stipendiat: Mari Høvik
- Veiledere: Leif Daniel Houck og Arnkell Jonas Petersen
- Prosjektperiode: 2024-2026
Ph.d.-prosjektet dreier seg om lys og helse som overordnet tema, mer spesifikt døgnrytmestyrt belysning, og sammenhenger mellom variasjoner i lyseksponering og biologiske effekter.
Bakgrunn og problemstilling: Lysstråling er en kritisk faktor for alt liv, ved at strålingen stimulerer biologiske prosesser. Både den strålingen vi får fra solen og strålingen som vi oppholder oss i under kunstig belysning påvirker vår biologi, blant annet ved å regulere døgnrytme. Vår biologi ble opprinnelig utviklet under sentrale breddegrader, hvor det naturlige lyset er balansert mellom dag og natt. Her i nord har vi imidlertid lyse sommernetter og mørke vinterdager. En balansert døgnrytme er viktig for søvnkvalitet, og restitusjon ved søvn er kritisk for livskvalitet. Lys regulerer produksjon av søvnhormon (melatonin), og denne prosessen krever at vi eksponeres for relativt sterkt lys om morgenen, og begrenser lys om kvelden. Denne hormonreguleringen har en annen følsomhetskurve enn synsapparatet, og vi trenger derfor mer kunnskap om hvordan belysning bør tilpasses dette. Nyere teknologi gjør det mulig å installere lyskilder som utstråler bølgelengder mer lik sammensetningen i naturlig dagslys, samt automatisk regulere belysningen til å begrense eksponering om kvelden. Det vil dermed være mulig å tilby lys som ikke bare ivaretar visuelle formål, men som også vil kunne påvirke biologiske prosesser på en antatt positiv måte.
Mål: Prosjektets mål er å avdekke mer kunnskap om hvordan vi påvirkes av lysmiljøet vi oppholder oss i, og søke å bevise positive effekter av døgnstyrte lysinstallasjoner. Mer kunnskap om dette vil styrke faglig grunnlag for vurdering av hvilken verdi som kan ligge i mer avanserte lysanlegg enn det som er standard i dag. De effektene prosjektet kan bevise, vil kunne synliggjøre nødvendigheten av å løse belysning i bygg på nye måter.
Metode: Ph.d.-arbeidet er artikkelbasert med en hovedstudie ved Sunnaas sykehus. Hovedstudien innebærer installasjon av belysning og målinger av ulike lyseksponeringer og virkninger på pasienter. Prosjektet omfatter også litteraturstudie, forstudie med undersøkelse av eventuelle sesongvariasjoner i antall liggedøgn, og pilotstudie for test av metode før hovedstudien.
Ph.d.-prosjektet er et samarbeid mellom NMBU og Norconsult, og er delfinansiert gjennom forskningsrådets støtteordning for Nærings-ph.d.