NMBU-veterinærer vant pris for forskning på alvorlig sykdom hos hest

Av Camilla Wiik Gjerdrum

Siv Hanche-Olsen (midten) og Karin Hultin Jäderlund fra NMBU mottar prisen for Årets Hästforskningsprosjekt av Stiftelsen Hästforskning fredag 16. november.
Siv Hanche-Olsen (midten) og Karin Hultin Jäderlund fra NMBU mottar prisen for Årets Hästforskningsprosjekt av Stiftelsen Hästforskning fredag 16. november. Foto: Privat

Veterinærene Siv Hanche-Olsen og  Karin Hultin Jäderlund ved NMBU Veterinærhøgskolen, har vunnet Årets hästforskningsprojekt 2018 for sin forskning på den alvorlige sykdommen AEP.

Veterinærene ved NMBU Veterinærhøgskolen har forsket på de bakenforliggende mekanismene til nervesykdommen Aquired equine polyneuropathy (AEP), ervervet polynevropati, sammen med veterinær Gittan Gröndahl fra Statens Veterinärmedicinska Anstalt (SVA) i Sverige. Nå har de vunnet prisen for Årets hästforskningsprosjekt 2018 av Stiftelsen Hästforskning i Sverige. Prisen ble delt ut fredag 16. november.

Siv Hanche-Olsen (midten) og Karin Hultin Jäderlund fra NMBU mottar prisen for Årets Hästforskningsprosjekt av Stiftelsen Hästforskning fredag 16. november.
Siv Hanche-Olsen (midten) og Karin Hultin Jäderlund fra NMBU mottar prisen for Årets Hästforskningsprosjekt av Stiftelsen Hästforskning fredag 16. november. Foto: Privat

– Dette er verdensledende nordisk forskning på en uvanlig, men alvorlig, sykdom hos hest som vi synes fortjener denne prisen, sier Peter Kallings, forskningssjef i Stiftelsen Hästforskning.

Både Siv Hanche-Olsen og Karin Hultin Jäderlund setter prisen høyt.

– Det er et stort lerret å bleke når vi skal kartlegge alle sider av en ny sykdom, men prisen er en svært hyggelig oppmerksomhet for det arbeidet som er lagt ned, sier veterinær Hanche-Olsen som jobber ved Hesteklinikken ved NMBU Veterinærhøgskolen.

Hesten kan få problemer med å gå

Acquired equine polyneuropathy (AEP), eller ervervet polynervropati, også kjent som silosyke, er en alvorlig sykdom hos hest. De første tilfellene ble rapportert i Norge i 1995 og etter det har det vært årlige tilfeller i Skandinavia, de aller fleste i Norge. 

Denne hester overkoder på bakbeina. Den alvorlige sykdommen AEP, eller mer kjent som silosyke, har flest tilfeller i Norge. Ved NMBU Veterinærhøgskolen forsker veterinærene ved Hesteklinikken på årsaken til sykdommen.
Denne hester overkoder på bakbeina. Den alvorlige sykdommen AEP, eller mer kjent som silosyke, har flest tilfeller i Norge. Ved NMBU Veterinærhøgskolen forsker veterinærene ved Hesteklinikken på årsaken til sykdommen. Foto: NMBU Veterinærhøgskolen Hesteklinikken

– Symptomer på sykdommen er overkoding, det betyr at hestene lander på framsiden av kodene istedenfor med hoven. Tydeligst er symptomene på bakbena, men i noen tilfeller er også frambeina berørt, forteller veterinær Siv Hanche-Olsen.

Hun forteller at graden varierer fra lett snubling til at hestene ikke klarer å reise seg. Rundt en tredjedel av de affiserte hestene blir avlivet på grunn av sykdommen mens de aller fleste som overlever kommer tilbake til sitt opprinnelige prestasjonsnivå, men det kan ta opptil ett år.

Forandring i nervefibrene

– Forskningen vår har vist at det er de perifere nervene som er involvert, og avanserte undersøkelser viser helt karakteristiske forandringer i nervefibrene, forteller veterinær og nevrolog Karin Hultin Jäderlund.

Alle typer hester kan bli syke av AEP. Felles for de fleste er at de har spist ensilert grovfôr. Selv om mange av funnene i forskningen passer med tegn på forgiftning, passer ikke nerveforandringene med noen kjente giftstoffer.

– Forskningen har gitt oss viktig kunnskap og er et godt utgangspunkt for videre leting etter årsaken til denne sykdommen, sier Hanche-Olsen.

Stor takk til alle som har bidratt med informasjon
Veterinærene bak forskningen ønsker å takke alle eiere og veterinærer som har bidratt med innsamling av viktig informasjon.

– Vi håper vi får muligheten til å forske videre. Da kan vi komme enda nærmere årsaken til denne sykdommen, slik at vi slipper nye sykdomstilfeller i fremtiden, sier Hultin Jäderlund.

Publisert - Oppdatert

Del på