Uvanlig med store salmonellautbrudd i Norge

  • Flere staller har blitt båndlagt på grunn av mistanke om salmonella.
    Foto
    Shutterstock

Hesteklinikken og mange andre staller har blitt båndlagt på grunn av salmonella, eller mistanke om salmonealla, til tross for at de fleste hestene ikke viser tegn til sykdom. Hvorfor er det nødvendig å reagere så strengt?

Uvanlig med store salmonellautbrudd i Norge

– Salmonella er en såkalt zoonose. Det betyr at den kan smitte mellom dyr og mennesker. Mennesker kan smitte dyr og dyr kan smitte mennesker, forteller Constanze Fintl, førsteamanuensis på Hesteklinikken ved NMBU Veterinærhøgskolen. 

I tillegg til at bakterien kan gi sykdom hos både menneske og hest, er det også bekymring for at den kan spre seg til vår husdyrpopulasjon.

– Det er lav forekomst av salmonella i norsk mat og blandt norske husdyr, vi ønsker at det skal holde seg slik, sier Fintl.

Salmonella
Salmonella er en bakterie som det finnes mange forskjellige typer av, og er én av de vanligste årsakene til smittsom magetarminfeksjon hos mennesker. Oftest gir bakterien diaré, hodepine, magesmerter og innimellom feber. I alvorlige tilfeller kan salmonella gi tyfoidfeber eller blodforgiftning. Heldigvis vil en salmonellainfeksjon som regel gå over av seg selv etter noen dager, men man kan fremdeles være smittsom for andre i noen uker etterpå. Salmonella skilles ut i avføringen, og det smitter ved at vi eller andre dyr får bakterien i oss via munnen.

– Derfor er det svært viktig at man er påpasselig med håndhygienen, også etter at man føler seg frisk, sier Fintl.

For små barn, eldre eller andre med nedsatt immunforsvar kan en infeksjon være farlig.

Man kan få i seg salmonellabakterien gjennom mat som ikke er tilberedt skikkelig. Kyllingkjøtt som ikke er godt nok stekt, kan være en mulig risiko.

Man kan få i seg salmonellabakterien gjennom mat som ikke er tilberedt skikkelig. Kyllingkjøtt som ikke er godt nok stekt, kan være en mulig risiko.

Foto
Shutterstock

Smittet av naturen
De fleste mennesker med påvist salmonellainfeksjon har blitt smittet i utlandet, og da som regel av mat som antagelivis ikke har vært ideelt tilberedt. Det kan være kjøttprodukter, ofte fra kylling eller svin, eggprodukter eller salat som er vasket i vann som ikke har vært skikkelig rent. Urent vann kan også være en smittekilde. Dette forekommer også i Norge, men i mindre grad.

– Hvis man blir smittet av salmonella her hjemme i Norge, så er det vanligste å bli smittet fra miljøet, fra dyr eller naturen rundt oss. Noen typer salmonella er for eksempel vanlig å finne blant småfugler og pinnsvin i visse geografiske områder, sier Fintl.

Hvis man blir smittet i Norge, er Salmonella Typhimurium den vanligste varianten. Den finnes naturlig hos småfugl og pinnsvin. Husk å vask hendene godt hvis du har vært i kontakt med ville fugler eller dyr.

Hvis man blir smittet i Norge, er Salmonella Typhimurium den vanligste varianten. Den finnes naturlig hos småfugl og pinnsvin. Husk å vask hendene godt hvis du har vært i kontakt med ville fugler eller dyr.

Foto
Shutterstock
Salmonella Typhimurium er en variant av salmonella som vi ofte ser både hos hest og mennesker, og det er den vi nå har identifisert på Hesteklinikken. 

– Vi vet ikke hvor smitten kommer fra. Sammen med Mattilsynet jobber vi med å finne ut av dette. Den kan komme fra mus og småfugl, eller den kan ha kommet via fôr eller vannkilder. En annen mulighet er at smitten har kommet via en pasient som hadde salmonella da den kom til oss, men som ikke viste symptomer på dette, forteller Fintl.

– Er det mulig at smitten var i fôret?

– Vi har tatt en rekke prøver fra miljøet, inkludert fra fôret. Det sistnevnte er en utfordring blant annet fordi fôret som eventuelt kunne vært involvert er spist opp. Både vi og Mattilsynet prøver nå å nøste opp i dette tidkrevende arbeidet, men foreløpig har vi ikke alle svar klare, sier Fintl.

Hvor smitten med salmonella kommer fra, vet verken Veterinærhøgskolen eller Mattilsynet. Smitten kan komme fra ville dyr og fugler, fôret, vannkilder eller hester som har brakt smitten inn.

Hvor smitten med salmonella kommer fra, vet verken Veterinærhøgskolen eller Mattilsynet. Smitten kan komme fra ville dyr og fugler, fôret, vannkilder eller hester som har brakt smitten inn.

Foto
Shutterstock

Ikke alle hester blir syke
Ofte blir ikke voksne hester syke selv om de får i seg salmonellabakterien. I utbruddet som pågår nå er det ingen som har fått diaré eller blitt allment syke. Noen får milde symptomer og kvitter seg med infeksjonen etter noen uker, mens enkelte bruker lengre tid før de slutter å skille ut bakterien i avføringen. Det kan ta flere måneder. En liten andel hester, kan bli kroniske bærere. Det betyr at de har salmonella som en del av tarmfloraen sin, og kan innimellom skille det ut i avføringen.

– Kroniske bærere vil skille ut mer salmonella ved stress, lang transport, hard fysisk aktivitet eller hvis hesten blir rammet av annen sykdom. Da har bakterien en tendens til å blomstre opp og det er en høyere risiko for at hesten blir syk, men også at den kan spre smitte til andre, sier Fintl.

Salmonella er mye mer vanlig i sørligere land enn her i Norge og Norden generelt. I USA anslår man at omtrent 1 prosent av hestene er kroniske bærere.

Ved økt globalisering, mer reising og import av dyr, øker sjansen for at vi får mer salmonella og andre sykdommer inn til Norge. Fordi det er sjeldent at vi får slike utbrudd i Norge, reagerer Mattilsynet så sterkt. Vi ønsker å holde forekomsten nede og antall dyr som er smittet få.

Salmonellose hos hest
Når en hest smittet av salmonella blir syk, heter det at den får salmonellose. Sykdommen er ikke ulik den vi ser hos mennesker.

– Det tar alt fra noen få timer til flere dager før hesten faktisk blir syk, hvis den blir det i det hele tatt. Det er avhengig mengden salmonella den har fått i seg, hvilken type salmonella og immunforsvaret til hesten. En nedkjørt og stressa hest er mer mottakelig for sykdom. 

Det er typisk tre scenarioer som kan utspille seg:

  • Hesten får i seg bakterien, blir ikke syk og viser heller ingen tegn til sykdom, men har positive avføringsprøver.
  • Hesten blir smittet og får diaré. Hesten kan bli veldig syk og kan tape store mengder væske. Det er derfor viktig å passe på at hesten ikke blir dehydrert. De fleste blir heldigvis helt friske og kvitter seg med bakterien på egen hånd.
  • Føll og spesielt speføll kan bli svært syke. Salmonellabakterien går lettere ut i blodet og de får blodforgiftning, altså sepsis. Det kan sette seg infeksjoner i organer og ledd. Når dette skjer er det svært alvorlig, og ofte dødelig.

Behandling
– Vi gir støttebehandling, altså væske intravenøst, fordi hestene kan tape så store mengder under en slik sykdom. Vi unngår å bruke antibiotika så lenge vi kan. Grunnen til det er at det tar lengre tid for hesten å kvitte seg med bakterien, og at mange varianter av salmonella begynner å bli resistent for ulike typer antibiotika.

Fintl understreker at hvis føll blir syke, så får de antibiotika fordi faren for svært alvorlig sykdom er mye større.

– Antibiotikaresistens for salmonella er noe vi tar svært alvorlig. Den typen vi har nå er resistent for flere typer antibiotika, forteller hun.

Salmonella blir påvist ved å ta en avføringsprøve fra hesten som dyrkes i laboratorium. Dette tar opptil fem dager. En utfordring er at salmonellabakterien ikke skilles ut jevnt i avføringen, men kan variere mye fra dag til dag. Derfor må en hest ha flere negative prøvesvar før man kan være sikker på at den ikke er smittet.

Selv om en hest viser seg å være fri for salmonella, så kan bakterien fremdeles finnes i miljøet rundt hesten, og er dermed fremdeles en mulig smittekilde. Derfor kan ikke hesten sendes ut av isolat før både miljø og hest er smittefrie.

– Hesteklinikken er nå båndlagt og ingen hester får verken komme inn eller ut.

Svært smittsom
Salmonella Typhimurium ble påvist hos to hester som kom inn til Hesteklinikken av andre årsaker. Begge hestene viste seg å være positive for salmonella etter at de dessverre ble avlivet. I forbindelse med de positive prøvene ble Mattilsynet varslet, stallen båndlagt og prøver av miljø og hester tatt.

– Siden ingen andre hester var klinisk syke, så forventet vi at de andre hestene på klinikken skulle være negative for salmonella. Vi ble derfor svært overrasket over at 16 av 24 hester viste seg å være positive, sier Fintl.

Dessverre viser det seg at flere hester som har vært i kontakt med Hesteklinikken i akkurat denne perioden, også er positive for salmonella. Mattilsynet har båndlagt mange staller i påvente av prøvesvar. Når prøvene er negative, oppheves båndleggingen.

Veterinærhøgskolen har fått spørsmål om kjøp og salg av hester i denne perioden.

– Man må man forholde seg til de lister over besetninger som er båndlagt av Mattilsynet i tillegg til de generelle rådene de kommer med. Vi anbefaler en god dialog med stalleier, og at man undersøker hvilken grad de kan ha kommet i kontakt med mulige smittede besetninger. Hvis det har vært mye trafikk mellom staller, kan det være lurt å avvente kjøp en periode på kanskjeet par uker til man er sikker på at det ikke har dukket opp nye positive tilfeller, svarer Fintl.

Midlertidig løsning for Hesteklinikken
Hesteklinikken har nå søkt Mattilsynet om å få etablere et eksternt isolat slik at hestene kan flyttes og selve stallen desinfiseres.

– De hestene som har mulighet til å stå i isolat hjemme, og er friske nok fra annen sykdom, blir i samråd med Mattilsynet sendt hjem, forteller Fintl.

Oppdatert informasjon om utbruddet finnes på Mattilsynets nettsider.

Published 26. juni 2018 - 14:34 - Updated 29. juni 2018 - 13:47