AEP/Silosyke – alvorlig nervesykdom hos hest

Av Dyresykehuset – hest

Silosjuke hos hest kan gi bevegelsesproblemer.
Silosjuke hos hest kan gi bevegelsesproblemer.Foto: Knut Bry

AEP er en alvorlig nervesykdom som påvirker særlig bakbena hos hester. Graden av symptomer kan variere fra lett snubling til at hestene ikke klarer å reise seg. Rundt en tredjedel av hester med AEP må avlives på grunn av sykdommen.   

AEP (acquired equine polyneuropathy) kalles også polynevropati, eller "silosyke". De første tilfellene vi vet om i Norge er fra 1995, og etter det har det årlig vært tilfeller av sykdommen i Skandinavia. De aller fleste hestene som overlever kommer tilbake til sitt opprinnelige prestasjonsnivå, men det kan ta opptil ett år.

Pågående forskning

Det pågår et forskningsprosjekt støttet av Stiftelsen Hästforskning/ Norges Forskningsråd med støtte fra Norsk Hestesenter på patologien bak AEP. Vi håper å komme nærmere årsakene til sykdommen ved å undersøke nærmere hva som skjer i nervene på de syke hestene. For å kunne gjøre dette var første delmål å klare å dyrke nerveceller (Schwanske celler) fra avlivede hester i laboratoriet. Dette hadde ikke blitt gjort på hesteceller tidligere, men vi har nå utviklet en metode hvor vi både kan dyrke dem, fryse dem ned og ta dem opp igjen til videre studier.

Dernest ønsket vi å se på prøver fra hester som hadde hatt eller var akutt syke med AEP. Vi har nå fått nerveprøver både fra hester som tidligere har vært syke og skulle avlives av andre grunner og en som dessverre måtte avlives i akuttfasen. Neste steg blir å se om vi kan finne forskjeller mellom disse og friske celler og om vi klarer å finne noe som kan trigge de samme forandringene på friske celler. Dette er et møysommelig arbeid, men vi håper det kan være med på å få flere brikker på plass i puslespillet om årsaker til AEP.

Innrapporterte tilfeller i 2023

Tre registrerte tilfeller, en avlivet.

Innrapporterte tilfeller i 2022

Ingen registrerte tilfeller.

Innrapporterte tilfeller i 2021

I 2021 ble det ikke rapportert inn noen hester.

Innrapporterte tilfeller i 2020

I 2020 har vi rapportert inn 10 hester fra sju ulike staller. Fem av hestene ble dessverre avlivet. 

Innrapporterte tilfeller i 2019

Vi registrerte bare 5 tilfeller i 2019 på to ulike staller, dessverre ble tre av dem avlivet. Antallet AEP tilfeller er det laveste som er registrert på mange år og vi lurer på om det kan ha sammenheng med at mange fôret med importert fôr eller høy. 

Innrapporterte tilfeller i 2018

Vi fikk inn 34 registrerte tilfeller av AEP i Norge i 2018, akkurat samme antall som i 2017. I år ble 14 hester avlivet som følge av sykdommen. Hestene var fordelt på 18 forskjellige staller over hele Norge.

Registrering av hester

Vi er avhengige av at eiere rapporterer hester inn til oss for å kunne samle mer informasjon om denne sykdommen.

Har du en hest som er diagnostisert med, eller det er sterk mistanke om, AEP, er vi takknemlige om du registrerer den her.  

Forskningspris i 2018

Vi ble i 2018 belønnet med prisen Årets Hästforskningsprosjekt fra Stiftelsen Hästforskning for vårt arbeid hittil. Vi har også fått nye forskningsmidler, noe som gjør at vi kan fortsette jakten på årsaken til denne sykdommen.

Forskningen skal nå fokusere på nerveforandringer hos syke hester og også hester som har blitt friske, men som skal avlives av andre årsaker. Vi ønsker derfor kontakt om det skulle bli aktuelt å avlive hester som har eller har hatt symptomer. 

Videre forskning

Vår forskning har vist unike forandringer i nerver hos syke hester, funn som ikke passer med noen kjent sykdom hverken hos dyr eller menneske. Vi tror at nøkkelen til årsaken til sykdommen ligger i videre undersøkelser av disse forandringene. Vi vet nå hvilke celler i nervene som blir påvirket, nemlig de Schwanske cellene som produserer nervenes isolasjonslag, myelin.

Vi tror forandringene utløses av en eller flere giftige substanser, trolig i fôret, men vet fortsatt ikke hvilke(n). Forskningen videre skal fokusere på å få etablert en metode der nerver fra hester kan dyrkes i laboratorium. Lykkes vi med det kan nerver fra syke hester som avlives «leve videre» i laboratoriet, fryses ned og tas opp til videre undersøkelser når vi har metoder på plass. Nerver fra friske hester vil også kunne utsettes for potensielle giftige substanser for å se om de spesielle forandringene kan provoseres frem.

Forskningen er et norsk-svensk samarbeid med forskningsmidler fra Stiftelsen Hästforskning, støttet av Norges Forskningsråd gjennom Jordbruksavtalen og Norsk Hestesenter.

Fakta

Har du en hest som er diagnostisert med, eller det er sterk mistanke om, AEP? Da er vi takknemlige om du registrerer den her.  

Publisert - Oppdatert

Del på