Skogen i dag


Skogen fyller i dag mange funksjoner – som undervisningsrom, friluftsområde, arboret (treslagssamling), skogbruk og leveområde for plante- og dyreliv. Arealene brukes intensivt i undervisningen i forbindelse med skogbruk, naturforvaltning, landskapsarkitektur og i basisfag som botanikk, zoologi og jordbunnslære.

Skogen i dag

Denne allsidige bruken gjør det viktig å opprettholde flest mulig naturtyper.

Arealet av NMBU-skogen fordelt på noen formål:

Arboret (treslagssamling)     6,7 %
Forsøksfelt 6 %
Urbane områder

3,9 %

Fredete arealer etter Plan- og bygningsloven 

3,9 %


Skogbruket i NMBU-skogen
Med jevne mellomrom (15-20-års mellomrom) gjennomføres det en takst av skogen for å kartlegge skogens innhold med hensyn på tømmerproduksjon og biologisk mangfold. Skogen drives bevisst etter flerbruksprinsippet. Etter 1998 er også «Levende skogs» standarder innført, og er sertifisert kollektivt i Viken Skogeierforening. Skogen preges av høy lauvskogandel. Lauvtreandelen er ca 30 % av stående volum. Furua har en andel på ca 10 %. De resterende 70 % er gran.

Taksering av skogen i 2000 viste at arealet har økt fra 1061 dekar i 1938 til 1949 dekar fordelt på 6 teiger i 2000. 195 dekar er uproduktiv mark, for eksempel åpen myr eller ubevokste fjellpartier. Produktivt areal i normal skogsdrift var i år 2000 1349 dekar.

Hogst på Eftashavna på Norderås.

Hogst på Eftashavna på Norderås.

Foto
Kai Tilley

I 2012 ble det startet opp en revisjon av taksten fra år 2000. I tillegg til de vanlige registreringene er alle bestand med mer enn 30% lauvandel detaljregistrert og alle treslagene bestemt. Videre er det vurdert å øke andelen nøkkelbiotoper ut over offentlige pålegg. Forslaget som foreligger i dag utgjør 468 dekar og mye av dette er ved Syverud. Dette skal diskuteres i «Skogrådet» og blir muligens redusert noe. De endelige tallene fra taksten vil foreligge i løpet av vinteren 2015/2016.

Stående volum  
Totalt stående volum (år 2000) var 34 673 kubikkmeter, hvorav 7 958 kubikkmeter var på arealer som ikke er i vanlig bruk (som for eksempel arboret). Stående volum viser  volumet av stammevirke/trevirke (uten bark, greiner, rot og topp) som er tilgjengelig som råstoff for industriell anvendelse og annen utnytting. Stående volum i hogstklasse IV utgjør 70 %.

Hogstklasser brukes for å dele skogen i inni utviklingsstadier ut fra utseende og behov for skogtiltak (som tynning, hogst etc). Beskrivelsen av hogstklassene gir rom for skjønn, men er nyttig for å få en oversikt over skogens tilstand.

Skogens areal fordelt på hogstklasser.
(Mangler prosent og areal)
Hogstklasse I (skog under foryngelse, enten gjennom planting, såing eller naturlig forynging) 00 00
Hogstklasse II (foryngede områder, hvor skogen ennå ikke har nådd alder for første tynning, høyde opp til 10-12 meter)
Hogstklasse III (ungskog som har nådd alder for tynning, og hvor stående volum fortsatt er stigende)
Hogstklasse IV (middelaldrende produksjonsskog som kan gi nyttbart tømmer, men som ennå ikke regnes som hogstmoden)
Hogstklasse V (hogstmoden skog, begynner å vokse mindre)


Tilvekst
Total årlig tilvekst ble beregnet til 1080 m3, eller 3,1 % av stående volum. Tilveksten er 5,2 % i hogstklasse III, 3,1 % i hogstklasse IV og 2,2 % i hogstklasse V.
Avvirkningen har de 10 siste årene ligget på 400-700 kubikkmeter.

Avdelingsdirektør Ingvar Selmer-Olsen ved Senter for husdyrforsøk og skogansvarlig for NMBU-skogen Arild Veidahl ser at hogsten går som planlagt i forbindelse med etableringen av beite på Eftashavna på Norderås.

Avdelingsdirektør Ingvar Selmer-Olsen ved Senter for husdyrforsøk og skogansvarlig for NMBU-skogen Arild Veidahl ser at hogsten går som planlagt i forbindelse med etableringen av beite på Eftashavna på Norderås.

Foto
Kai Tilley

Skogbehandlingen
Foryngelseshogsten har stort sett vært snauhogst med etterfølgende kultur. På den næringsrike marka vandrer det inn lett vegetasjon. Dessuten «renner» det opp mye lauv, slik at ryddingsarbeidene blir dyre og arbeidskrevende. Driftsforholdene er relativt gode, og veinettet er stort sett tilstrekkelig utbygd.

Den store publikumstrafikken i skogen – sommer som vinter – viser at det er behov for et frilufts- og rekreasjonsområde i nærheten av universitetet. De estetiske hensyn tillegges derfor stor vekt ved skogpleien. Som eksempel kan nevnes at sprøyting av lauvoppslag og ugras nesten ikke har forekommet. Enkelttrær av furu og lauv som danner fine silhuetter blir gjerne satt igjen. Hogstene søkes utført slik at snauflatene ikke virker dominerende i landskapet.

Det er det foretatt heltrehogster på store deler av jordekantene før tilskuddet bortfalt.

I perioden 2012-2014 ble det i NMBU-skogen avvirket totalt 8 040 kubikkmeter (inkludert GROT=greiner, rot og topp til bioenerigformål) til en bruttoverdi på 1,9 millioner kroner.

I 2012 ble det også foretatt en gjennomhogst av Frydenhaug og justering av bestandskantene mot bebyggelsen på sydsiden. Videre ble all undervegetasjon av platanlønn ryddet bort. Planen er å plante noe eik på sydsiden av haugen og bøk på nordsiden. Dette ble forsøkt i 2014, men på grunn sterk forsommertørke ble dette ikke vellykket.

Forvaltningsansvar
I 2012 ble ansvaret for universitetsskogen flyttet fra Institutt for naturforvaltning til Senter for husdyrforsøk (SHF). I den forbindelse ble det oppnevnt et «Skogråd» som har en rådgivende funksjon for forvaltning og drift av skogen. Videre ble ansvaret for arboretet i 2013 flyttet til Teknisk avdeling ved NMBU.

Published 29. mars 2016 - 14:41 - Updated 29. mars 2016 - 15:42