De dyrkede arealene benyttes til grassproduksjon og grønnfôrvekster. Noe av førsteslåtten tørkes også til høy.
Senteret har 8 plansiloer som rommer til sammen 4500 kubikk (som veies inn og ut).Forsøksfôr blir i stor grad lagt i rundballer.
Den konvensjonelle produksjonen som senteret sikter på, i samarbeid med deres forskningspartnere, er å kunne ta i bruk de nyeste landbruksteknologier om kort tid.
Pressing av forsøksfôr. Photo: Ottar Kjus
Kornarealet er godt 450 daa, og det meste er dekkvekst for gjennlegg. Det arbeides for å redusere forbruket av miljøskadelige stoffer (plantevernmidler), og som et ledd i dette bruker nå SHF mekanisk bekjempelse på deler av arealene.
Beitearealet er ca 1050 da, hvor man vektlegger regelmessig pussing og gjødsling av arealene. Det er også muligheter for supplerende fôring på beitene.
SHF egner seg godt for fremtidsrettet forskning realatert til diverse miljøtiltak, som for eksempel fangvekster for karbonlagring. Drenering og diverse gjødseltiltak og bruk av husdyrgjødsel til biogassproduksjon. NMBU tilhører Årungenvassdraget, og for å redusere avrenning av organiske stoffer og næringssalt fra universitetsområdet, er det bygd tre fangdammer i tilknytning til senterets jordbruksarealer.
I 2003 bledet bygd et komposteringsanlegg for alt organisk avfall ved universitetet, der parkavfall kan blandes med tørrgjødsel (talle) og fôrrester.
Fra 2020 vil deler av senterets energibehov bli dekket av solpanel.
Hvordan koble til og bruke Fullfôrblanderen
