Matvareberedskap: Stortinget krever sårbarhetsanalyse

  • Traktor I grøngjødseleng
    Foto
    Anne Kjersti Bakken

Sjølforsyningsgraden er nå, korrigert for import av fôrmidler, under 40 %. Så lavt har ikke nivået vært på 20 år. I 1989 hadde Norge matkornlager for 12 måneders og fôrkorn for 9 måneders forbruk. I dag har vi ingenting. Regjeringen mener vi ikke trenger det. Men Stortinget er bekymret...

Matvareberedskap: Stortinget krever sårbarhetsanalyse

I 2014 konkluderte NILF (nå NIBIO) i en utredning utført på oppdrag fra Regjeringen at det ikke var behov for å bygge opp et beredskapslager på korn. Opposisjonen var ikke fornøyd med kvaliteten på utredningen. I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2016 ba derfor Stortinget på initiativ fra i næringskomitéens flertall (Ap, V, KrF og Sp) Regjeringen om å utarbeide en grundig risiko- og sårbarhetsanalyse om matvareberedskapen i Norge.

Viser til fagmilitære råd I vedtaket, som ble gjort på initiativ fra KrF, vises det til forsvarssjefens fagmilitære råd om at matberedskapen må styrkes. Det vises videre til FFI-rapporten ”Matsikkerhet i et klimaperspektiv” der det bl.a. hevdes at alvorlige klimahendelser kan få alvorlige konsekvenser for forsyningssituasjonen på fôr og på mat i dette landet.

Handler om solidaritet - Jeg er glad for at vi i KrF tok initiativ til dette. Dette er viktig fordi vi må tilegne oss kunnskap vi i dag ikke har. Det er særlig viktig fordi vi ikke lenger har beredskapslager for korn. I en eventuell knapphetssituasjon på verdensmarkedet vil Norge være blant de landene som har råd til å kjøpe hvete til svært høye priser. Men da blir det jo andre som ikke får kjøpt. For meg handler dette derfor også om internasjonal solidaritet, sa Line Henriette Hjemdal (KrF) på kornmøtet i Ås onsdag denne uken.

- Merkelig fra Regjeringen Knut Storberget (Ap) er styremedlem i Global Crop Trust, en institusjon tilknyttet FAO som jobber med bevaring av biologisk mangfold. Blant annet gjennom drift av Svalbard Globale Frøhvelv:  - For ikke lenge siden var styret i Peru. Der kunne vi med selvsyn se at potetdyrkingen var flyttet 200 meter opp i dalsiden i forhold til for relativt få år siden. Fordi det var blitt for varmt lenger nede. Et av mange eksempler på endringer som kan få dramatiske følger for matvareberedskapen i et land. Derfor er det viktig å bevare det biologiske mangfoldet. Vi er nødt til å sikre oss på alle bauer og kanter. Og analysere på nytt matvareberedskapen her i landet. Merkelig at sittende regjering ikke ser viktigheten av å bruke penger på slikt, undret Storberget.

Er Regjeringens motivert? - Også i Sp er vi glade for dette Stortingsvedtaket, bekrefter Geir Pollestad.
- Vi registrerer at Regjeringen ikke er veldig begeistret over å bli pålagt å utrede matvareberedskapen på nytt. Hva gjør vi om Regjeringen ikke følger opp Stortinget i dette spørsmålet? Desto viktigere blir det at vi følger opp for å se til at arbeidet faktisk blir gjort på en skikkelig måte.

- Vi også ser jo viktigheten av beredskap. Regjeringen fikk jo laget en slik rapport i 2014 fra NILF. Derfor mener vi det der unødvendig å gjøre jobben en gang til, mente regjeringens representant Nils Åge Jegstad (H)

Published 31. oktober 2016 - 18:08 - Updated 23. mai 2017 - 19:15