Miljøtokslaboratoriet arbeider med forskningsprosjekter og rutineprøver innen miljøkjemi. Laboratoriet er kvalitetssikret og akkreditert i henhold til NS-EN ISO/IEC 17025 (TEST 137). I henhold til akkrediteringen deltar laboratoriet årlig i et bestemt antall internasjonale ringtester og tester sin kvalitet i forhold til internasjonale referanse standarder. Laboratoriet har dessuten utviklet egne interne referanse standarder.
Laboratoriet deltar i undervisning i miljø- og mattoksikologi på NMBU og gir veiledning og opplæring i analysemetoder og helseeffekter til bachelor, master og PhD studenter, internt fra NMBU, eksternt fra universiteter oghHøyskoler i Norge og fra internasjonale universiteter.
Kontakt
Laboratorium | 67 23 19 56/475 07 520 |
Jan Ludvig Lyche (Professor/laboratorieleder) | 67 23 22 92 |
Mahin Karimi (Stedfortredende lableder; leder kvalitetssikring) | 67 23 22 90 |
Vidar Berg (Forsker) | 67 23 22 93 |
Anuschka Polder (Forsker) | Mobil 922 31 012 |
Mette Müller (Forsker) | 67 23 22 94 |
Erik M Ræder (Stipendiat) | 67 23 2295 |
Mariska Hoorweg (Ingeniør) | 67 23 22 96 |
Vidar Torget (Ingeniør) | |
Selma Hurem (Stipendiat) | |
Aina Jansen (Stipendiat) |
Akkrediteringen omfatter en rekke metoder for å analyserer miljøgifter i egg, melk, blod (inkl. plasma og serum), fett (inkl. spekk og animalske og vegetabilske oljer), muskel (kjøtt), lever, hjerne og hele smådyr som muslinger, amfipoder og sebrafisk:
Fettbestemmelse M-MT.1.3: tre ulike metoder for fettbestemmelse som kan benyttes ved MT-lab. Alle tre er gravimetriske og det er i prinsippet andel fettekstrakt som brukes forskjell mellom dem.
Multimetode (M-MT.2.2): Denne metoden brukes til bestemmelse av alle PCBene, de fleste pesticidene, de fleste bromerte flammehemmerne og OH-metabolittene (ikke akkreditert) Metoden omfatter ekstraksjon av lipider og lipofile stoffer med aceton/sykloheksan, opprensing med syre og analyse ved bruk av GC-MS.
Våre akkrediterte analytter:
- Klorerte pesticider (HCB, α-HCH, β-HCH, γ-HCH, heptaklor, oxyklordan, trans-Klordan, cis-Klordan, trans-Nonaklor, cis-Nonaklor, p,p’-DDE, o,p’-DDD, p,p’-DDD, o,p’-DDT, p,p’-DDT og mirex).
- PCBs (PCB-28, -29, -31, -47, -52, -56, -66, -74, -87, -99, -101, -105, -110, -112, -114, -118, -128, -132, -136, -137, -138, -141, -149, -151, -153, -156, -157, -170, -180, -183, -187, -189, -194, -196, -199,-206, -207, -209)
- Bromerte flammehemmere (BDE-77, -28, -47, -100, -153, -154, -183, -209 og HBCDD)
Kvalitetssikrede, ikke akkrediterte metoder
- Toksafener (M-MT.2.4)
- Perfluorerte forbindelser (M-MT.2.7)
- OH-metabollitter (M-MT.2.5)
- Phenoler (M-MT.2.3 og M-MT.2.6)
- Calux
- Pyretroider (M-FT.25)
- M-MT.2.1 (alle klorerte pesticider over + cis-Heptaklor epoxyd, aldrin, endrin, dieldrin, metoxyklor)
- M-MT.2.3 OP (Organofosforpesticider (heptenofos, diazinon, coumafos, phosmet, parathion, diklorvos)
Miljøtokslaboratoriet jobber kontinuerlig med utvikling av nye metoder og kan derfor etablere analysemetoder av nye stoffer. I tillegg har gruppen kompetanse på toksiske effekter av en rekke stoffer som ikke rutinemessig analyseres, både gjennom forskningsprosjekter og gjennom risikovurderingsarbeid i Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) og for kommersielle aktører.
Laboratoriets kompetanse omfatter også design og gjennomføring av dyreforsøk, feltstudier, samt epidemiologiske studier.