Hvordan vil klimaendringene påvirke norske skoger? Hvilke effekter kan de ha på Norges potensial for klimatilpasninger? Det jobber NMBUs forskere med å finne ut av.

Det ser tilsynelatende fredelig ut i en kornåker hvor aksene vaier svakt i vinden. Lite vitner om kampen mot sopp som foregår på død og liv.

Mer proteinrike planter i kostholdet er bra for bærekraft og bra for helsa. Men slike matvarer i norske butikkhyller er nesten utelukkende importert. Det vil forskerne gjøre noe med.

- Det er gull å bli gründer på NMBU, sier studentgründer i start-up som får millionstøtte til å utvikle verktøy for å effektivisere planteforedling.

For trærne som vokser her oppe i det kalde nord er det viktig at vinterknoppene ikke springer ut og blir til blader ved korte, varme perioder om vinteren, men venter til det faktisk er blitt vår. Men hvordan vet de når de skal springe ut?

I norske skoger foregår det en kamp mellom lav og parasitt. En kamp hvor laven trekker det korteste strået.

NMBU-ledet prosjekt om urbant landbruk har fått innvilget finansiering fra det prestisjefylte EU-programmet Horisont 2020. 

Katastrofescenariet der vi sulter ihjel når biene blir borte er misvisende, ifølge forsker. – Frykten skyldes mer mangel på kunnskap enn mangel på bier, sier professor Åsmund Bjørnstad.

Enten du leter etter kvistfritt treverk til lister eller det perfekte juletreet, gjør digitalisert skog det lettere å finne drømmetreet – uten å måtte dra til skogs.

Snart kan planteforskere ved NMBU ta en tur i åkeren og se på det som vokste der for et par år siden uten at det er behov for verken tidsmaskin eller skotøy. Det holder med et par briller og en datamaskin.

Riktignok ikke med deg, men med seg selv, med andre trær og med organismer i jorden. Inne i treet skjer det overføring av signaler i stor skala slik at hver lille bit av treet gjør akkurat slik som det skal.

Har du et gammelt plommetre du vurderer å hogge fordi frukten ikke smaker godt? Blir plommene små og sure? Det er ikke sikkert det er treet det er noe galt med.

Hanne K. Sjølie er forsker innen skogfag ved NMBU. Hun mener det er et stort potensiale for å bruke skogen til å oppnå endringer mot det grønne skiftet.

Peter Fredman er professor innen naturbasert reiseliv. Han jobber med verdiskaping basert på naturopplevelser, og mener det er mye ugjort innen reiselivsopplevelser i Norge. 

Du kjenner kanskje ballblom – en vakker solkule av en blomst med gul, nesten lukkede knoll. Den påskegule blomsten er faktisk litt som en turistforeningshytte.

Siri Fjellheim er valgt ut som en av ni forskningstalenter som har potensial, vilje og ønske om å utvikle seg som forskere og undervisere.

NMBU og NINA har sett på hva som kan skje dersom vi øker hogsten med 50% fra dagens nivå.

I Norge gir noen få sjeldne naturtyper husly til haugevis av sjeldne arter. Den viktigste årsaken til at arter forsvinner er at leveområdene blir borte.

En ny studie dokumenterer for første gang at det er store biologiske verdier i villmarkspregede skogområder.

Visste du at det meste av mathveten i dag blir produsert på norske jorder? Langvarig forskningsinnsats for å utvikle gode hvetesorter og dyrkingsmetoder har revolusjonert norsk hveteproduksjon.

En hul eik kan skjule flere hundre arter. Noen kan være på rødlista. Nå er et eget overvåkningsprogram igangsatt.

I flere år har forskere over hele verden jobbet for å kartlegge hvetens DNA.  Nå er jobben gjort, og det vil medføre robuste og bedre hvetesorter i årene fremover. Det blir seminar om hvetegenomet onsdag 27. august.