Et tilsetningsstoff som brukes i prosessert mat fører til endringer i tarmbakteriene våre, viser ny forskning fra NMBU publisert i Nature Microbiology. Den nye kunnskapen bør tas med når myndighetene vurderer tilsetningsstoffene vi bruker i matvarer, mener forskere.
Klimaet har alltid endret seg, men nå skjer endringene raskere enn tidligere. Det gjør at tradisjonell planteforedling får problemer med å henge med. For vanligvis tar det mellom 10 og 20 år å få frem en ny plantesort, og med fremtidens raske klimaendringer vil ikke det være fort nok.
Ved NMBU er et forskerteam i gang med å studere melk fra norske kyr for å se om den skiller seg fra melk fra andre raser. Er det slik at den norske melka er unik, og hva skyldes det?
Mer proteinrike planter i kostholdet er bra for bærekraft og bra for helsa. Men slike matvarer i norske butikkhyller er nesten utelukkende importert. Det vil forskerne gjøre noe med.
Oppdrettsnæringen går i en ny retning. Ved å produsere laks i farvann som er nærmere åpent hav og mer værutsatt, ser forskerne for seg at oppdrett vil bli mer bærekraftig.
Mye utenlandsk honning inneholder aktiv smitte av åpen yngelråte. Ekspertene på Veterinærhøgskolen har testet fire-fem utenlandske honninger for bakteriesykdommen. To hadde med seg bakterier nok til at de kunne smittet norske bifolk med åpen yngelråte. Også flere andre biesykdommer kan smitte ved slik importert honning.
Hvete er en av de viktigste matplantene i verden. Men hveten er sårbar for sopp, skadedyr og klimaendringer. Derfor har hveten vært i forskernes søkelys i årtier.
Fortvilelsen du føler når avlingen din blir ødelagt. Kanskje skyldes det tørke, en aggressiv plantesykdom eller skadeinsekter, eller er jorda tappet for næring? Og hjemme sitter mange sultne munner som skal mettes.
Verda treng nok, sunn og trygg mat produsert på ein bærekraftig måte under endra klimaforhold. Gode løysingar byggjer på god forsking, og mykje av denne går føre seg ved NMBU.
Av i alt 698 forskjellige prøver av norske og importerte bær fant ikke forskerne plantevernmiddelrester over grenseverdiene, og kun tre prøver inneholdt smittestoffer.
I en ny studie har stipendiat Christina Steppeler sammenlignet fôr som laks, svin, storfe og kylling med forekomsten av tarmkreft hos mus. Det mest overraskende var at musene som spiste den karbohydratrike referansedietten hadde høyest forekomst av tarmkreft.
Vi må tørre å stille oss spørsmålet om det er så lurt å holde grensenivåene for arsen og stråling i mat så lave som overhodet mulig, skriver NMBU-stipendiat, Yevgeniya Tomkiv.
Morten Kjos er mikrobiolog og studerer de to sjukdomsfremkallende bakteriene Staphylococcus aureus (gule stafylokokker) og Streptococcus pneumoniae (pneumokokker).
Hva sier grisens grynt, snøft og hyl om dyrets følelsesliv? Det skal det europeiske forskningsprosjektet Soundwel finne ut mer om. Prosjektet er ett av tre NMBU-prosjekter innen dyrehelse og dyrevelferd som finansieres av EU.
Nå som narasin ikke lenger er i bruk er det behov for andre virkemidler for å bedre tilstanden i tarmen til kyllingen. Kan kråsstein bedre fordøyelsen?
Du bør vite hva du gjør når du velger å kutte ut viktige matvarer i kostholdet. Trendkosthold som innebærer å ikke spise kjøtt eller drikke melk kan være mer skadelig enn sunt.
Marina Aspholm er førsteamanuensis ved NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Hun forsker på bakterier i mat som har påvirkning på tarmhelse og kan medføre sykdommer.
