Jo mer vi vet om tarmbakterienes samarbeid, jo mer kan vi tilpasse kostholdet for en bedre fordøyelse. 

Fortvilelsen du føler når avlingen din blir ødelagt. Kanskje skyldes det tørke, en aggressiv plantesykdom eller skadeinsekter, eller er jorda tappet for næring? Og hjemme sitter mange sultne munner som skal mettes.

Verda treng nok, sunn og trygg mat produsert på ein bærekraftig måte under endra klimaforhold. Gode løysingar byggjer på god forsking, og mykje av denne går føre seg ved NMBU.

Innvandrerkvinner fra Sørøst-Asia skal bidra til at det blir flere bønner, linser og kikerter på norske middagstallerkener. 

Forskere ved NMBU bruker sopp for å gjøre matrester om til olje som kan brukes i dyrefôr, mat og biodrivstoff.

Av i alt 698 forskjellige prøver av norske og importerte bær fant ikke forskerne plantevernmiddelrester over grenseverdiene, og kun tre prøver inneholdt smittestoffer.

I en ny studie har stipendiat Christina Steppeler sammenlignet fôr som laks, svin, storfe og kylling med forekomsten av tarmkreft hos mus. Det mest overraskende var at musene som spiste den karbohydratrike referansedietten hadde høyest forekomst av tarmkreft.

Hilde Mellegård forsker på bakterier og mattrygghet. Hun har plukket ut fem bakterier du absolutt ikke vil ha i maten din. 

Morten Kjos er mikrobiolog og studerer de to sjukdomsfremkallende bakteriene Staphylococcus aureus (gule stafylokokker) og Streptococcus pneumoniae (pneumokokker).

Hva sier grisens grynt, snøft og hyl om dyrets følelsesliv? Det skal det europeiske forskningsprosjektet Soundwel finne ut mer om. Prosjektet er ett av tre NMBU-prosjekter innen dyrehelse og dyrevelferd som finansieres av EU.

Nå som narasin ikke lenger er i bruk er det behov for andre virkemidler for å bedre tilstanden i tarmen til kyllingen. Kan kråsstein bedre fordøyelsen?

Beiteslipp fører til mer enn våryre kyr. Melken kyrne produserer blir også sunnere.

Du bør vite hva du gjør når du velger å kutte ut viktige matvarer i kostholdet. Trendkosthold som innebærer å ikke spise kjøtt eller drikke melk kan være mer skadelig enn sunt.

En oppfinnsom kar og en sementblander gjør at fiskeoppdrettere og fôrprodusenter kan spare både penger og arbeid.

Margareth Øverland er professor i husdyrernæring og senterdirektør for Foods of Norway, et Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI). Her skapes fremtidens dyrefôr, basert på lokale råvarer. Hvorfor bruke verdifull landbruksjord til å produsere hudyrfôr når hav, skog og enger er stappfull av biomasse? Trylleformelen er høyteknologi og innovative prosesseringsteknikker.

Marina Aspholm er førsteamanuensis ved NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Hun forsker på bakterier i mat som har påvirkning på tarmhelse og kan medføre sykdommer.

Nå er alle laksens gener og dermed også mulighetene til å sikre bærekraftig oppdrett kun ett museklikk unna. Dette kan bety mindre problemer med lus og bedre fiskehelse i fremtiden.

Mer enn halvparten av brukerne av helse- og kostholdsapper oppfatter at apper virkelig hjelper.

Marina Elisabeth Aspholm er valgt ut som en av ni forskningstalenter som har potensial, vilje og ønske om å utvikle seg som forskere og undervisere.

Idealet om at maten ikke skal være industriprodusert, prosessert eller produsert ved bruk av kjemikalier, er antivitenskapelig og reaksjonært, og svært uheldig for moderne matproduksjon.

NMBU skal lede analysedelen i nytt prestisjeprosjekt innen miljøforskning på torsk.

8. oktober var det avspark for Foods of Norway. – Jeg er så stolt og glad, sa NMBU-rektor, Mari Sundli Tveit.

Svaret, sett fra en genetikers ståsted, får du i dagens Aftenposten i innlegget fra NMBU-forskerne Simen Rød Sandve og Torgeir Rhodén Hvidsten.

NMBU-ledet prosjekt får millionstøtte til lakseforskning som skal bidra til det grønne skiftet.