85 % av alle søknadar om dispensasjon for å få byggje i strandsona blir innvilga, etter Sivilombudsmannens undersøking. Den store delen innvilga dispensasjonar blir og stadfesta i ei fersk masteroppgåve ved NMBU. Strandsona vår står i fare for å bli bygd ned.

Norsk massivtre kan redde italienske byer fra jordskjelv. Et europeisk forskningsprosjekt viser hvordan betongbygg skal forsterkes med tre for å bli stående når jordskjelvet rammer.

Med små justeringer kan landskapsarkitekter og utbyggere legge til rette for liv og biomangfold i flere dammer – også der det kanskje ikke var det viktigste målet opprinnelig. Et lite insekt som har overlevd dinosaurene, er nøkkelen.

Barn og unge er mindre fysisk aktive enn før. Forskere fra NMBU har studert hvordan uteområdene i norske skoler og barnehager kan bidra til å motvirke den stadig økende inaktiviteten, og skape god helse og trivsel. Det har resultert i oppdaterte anbefalinger for uteområdenes innhold og størrelse.

Barn som bor i nabolag med grøntområder innenfor 800 meter fra hjemmet er mer aktive, både sosialt og fysisk, viser ny forskning.

Hvordan kan det ha seg at lille Norge var først i Europa med å utdanne landskapsarkitekter, flere tiår før kulturnasjoner som Tyskland, England og Frankrike?

Fuglene har for få gjemmesteder på takene som skal være byens nye grønne lunger. De trenger flere trær og busker for å trives.

Det å minnes de døde er bare en liten del av hva norske gravlunder brukes til.

Miljøvennlige bygg er i vinden. Tre som materiale har mange fordeler som gjør det godt egnet til å bygge, også i høyden.

Det haster med å få på plass nye løsninger for å håndtere styrtregn i norske byer, mener forsker og landskapsarkitekt Anne-Karine Halvorsen Thoren.

For å unngå oversvømmelse i hagen etter kraftige regnskyll er det en ting som gjelder: Gjør det samme som naturen.

Fjæra og undervannslandskapet er ofte oversett i byplanleggingen, sier doktorgradsstipendiat Elin Tanding Sørensen.

Det norske hyttemarkedet er ikke bærekraftig. Det kan ikke fortsette slik, sier Rasmus Steffansen i sin doktorgradsavhandling. Han tar et kraftig oppgjør med dagens norske hyttedrøm og mener det bør innføres en nasjonal hytteplan for å begrense utviklingen.

Energieffektiv teknologi er vel og bra, men også forbruket må ned hvis det skal være mulig å nå klimamålene, mener forskerne bak en fersk studie om lavutslippssamfunnet.

NMBU-ledet prosjekt om urbant landbruk har fått innvilget finansiering fra det prestisjefylte EU-programmet Horisont 2020. 

Forskningsrådets nye initiativ BYFORSK deler ut 70 millioner til seks nye, tverrfaglige byprosjekter, blant annet til NMBUs prosjekt om urbant landbruk.

NMBU-forsker vil bruke virtuell virkelighet for å gjøre byutvikling til en mer gjennomsiktig og åpen prosess.

Med riktig overvannshåndtering kan regnvann bidra til opplevelser, lek og biologisk mangfold i byene. –Ikke bare la regnvannet renne ned i sluk og rør. Bruk det til å skape spennende, trygge og vakre byer, mener førsteamanuensis Ingrid Merete Ødegård.

– Det blir ikke noe grønt skifte uten at det rettslige rammeverket også endrer seg, mener førsteamanuensis i rettsvitenskap Nikolai Winge.

NMBU-forsker med presentasjon for FN om nyskapende bruk av Virtual Reality i Palestina.

Det regner mer enn før, og regnet er ofte mer intenst. Det skaper utfordringer for rør og avløpsnett – men med et regnbed som forsinker vannet kan man bidra til å redusere skadevirkningene og samtidig få et vakkert bed.

Vil du yte eller nyte i hagen? Liker du å få jord under neglene eller foretrekker du å beundre hagen fra en fluktstol med noe godt å drikke i glasset?

Nikolai K. Winge er forsker innen miljørett. Han ­­arbeider med rettslige spørsmål knyttet til offentlig forvaltning av naturressurser. Dagens lovgivning må endres dersom det grønne skiftet skal bli en realitet, sier han. 

Kathrine Broch Hauge forsker på det juridiske rundt kommunal og regional planlegging etter plan- og bygningsloven, særlig på interessekonflikter i kystsoner. Kystsonen er en attraktiv arena for både matproduksjon og energiproduksjon.

Beata Sirowy er valgt ut som en av ni forskningstalenter som har potensial, vilje og ønske om å utvikle seg som forskere og undervisere.