Det grønne skiftet: Avler fram morgendagens kyr

  • NMBU-forsker Olav Reksen.
    Foto
    Håkon Sparre

Olav Reksen forsker på hvordan storfe skal tilpasse seg moderne landbruksdrift, og hvordan fôret påvirker reproduksjon og helse.

Det grønne skiftet: Avler fram morgendagens kyr

Hvorfor er din forskning viktig for det grønne skiftet?

– Med det grønne skiftet vil produksjonen av melk og kjøtt trolig rettes mot å ta i bruk alternative fôrkilder – som skog og mer bruk av beite. Det vil redusere avhengigheten vår av å importere proteinrike proteinkilder. Vi vil tilpasse bruken av de nye fôrmidlene ved å foreta avlsmessige tilpasninger. Dessuten jobber vi med å redusere utslipp av klimagassen metan fra drøvtyggere.

 For at det grønne skiftet skal være vellykket for melk- og kjøttproduksjon, må vi ha god kunnskap om dyras fysiologi. Jeg jobber med å studere effekter av fôring på helse og reproduksjon hos storfe. Produksjon av melk og kjøtt basert på norske råvarer avhenger av riktig mengde fôrmidler av god kvalitet. For lite energi eller feil sammensatt rasjon vil resultere i dårlig helse, nedsatt reproduksjon og lavere produksjon. Det kan igjen føre til høyere grad av forurensning per produsert enhet kjøtt og melk.

Ved NMBU har vi for tiden et større forskningsprogram der vi utvikler enda bedre og mer presise metoder for å overvåke dyras helse, fôropptak og velferd. Vi jobber med andre ord med å utvikle morgendagens metoder.

Sett fra ditt ståsted, kan du nevne noen endringer som du mener blir viktige i tiden fremover?

– Vi kan trolig enes om at det produsere nok mat i verden i dag, men at fordelingen ikke er rettferdig og at ressursene utnyttes for dårlig. Fram mot 2050 forventes verdens befolkning å øke med ytterligere to milliarder. Dermed er det trolig ikke lenger snakk om kun å fordele og å utnytte ressursene bedre. Sannsynligvis vil matsikkerhet bli enda viktigere og være en viktig pådriver for et grønt skifte.

Endringer i klima vil trolig i økende grad bestemme hva folk flest kan legge på tallerkenen til enhver tid. Det vil påvirke overgangen til en grønnere økonomi.

Fortynningen av ozonlaget førte til at KFK-gasser (klorfluorkarbonforbindelser) ble faset ut som kjølemedium i frysere og kjøleanlegg. Dette ble gjennomført selv om det ikke forelå ugjendrivelige vitenskapelige bevis for sammenhengen mellom KFK-gassene og ozonlagets tykkelse. Man behandlet på grunnlag av indikasjonene. Ettertiden har vist at den avgjørelsen var riktig. Dette kan vi ta lærdom av, skyve klimaskepsisen til side og gjennomføre det grønne skiftet.

Published 9. mai 2016 - 8:00 - Updated 23. mai 2017 - 19:13