Hester vil helst gå uten dekken

Av Mette Risbråthe

Hesten gir beskjed om den vil ha på dekken eller ikke ved å peke på symboler med mulen.
Hesten gir beskjed om den vil ha på dekken eller ikke ved å peke på symboler med mulen.Foto: Turid Buvik

I en undersøkelse gjort blant 23 hester, svarer hestene at eierne er for ivrige i bruk av dekken. For første gang får hester mulighet til å si ifra hva de ønsker.

Undersøkelsen er verdens første i sitt slag. Hestene har blitt lært opp og gitt mulighet til å si sin mening, og de ble raskt ivrige kommunikatører. Det har gitt forskerne funn som er av stor betydning for hestenæringen.

Knut Egil Bøe og forskerkolleger har tatt i bruk symboler for å spørre hesten om bruk av dekken. I løpet av 14 dager lærte en hestetrener 13 kaldblods- og 10 varmblodshester å kommunisere sine ønsker.

Etter å ha kjent på været i to timer, fikk de velge ved å peke med mulen på tre ulike symboler:

  • Liggende strek: Jeg vil ha dekken på
  • Stående strek: Jeg vil ta dekken av
  • Blankt symbol: Ingen endring

Hester har evne til å takle nordisk vær med store temperaturforskjeller godt. Likevel bruker 84 prosent av norske hesteeiere dekken på sine hester, viser en undersøkelse blant 2075 hesteeiere.

Bruken av dekken øker betydelig når utetemperaturen er lavere enn 10 grader, men nesten 30 prosent av eierne benytter dekken uavhengig av temperatur.

Lytt til hesten

Sammen med forskerne Grete Helen Meisfjord ved Norsk institutt for bioøkonomi og Cecilie Marie Mejdell ved Veterinærinstituttet har professor Knut Egil Bøe gjort dette banebrytende forsøket.

– For første gang i historien har vi spurt hesten om hva den foretrekker. Og svarene bør hesteeierne lytte til. Hestene mener dekken brukes for ofte, sier Knut Egil Bøe ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Varmblodshestene ønsket oftere å ha dekkenet på enn kaldblodshestene. Dessuten er det først og fremst er i regnvær hestene ønsker tildekking. Men undersøkelsen avdekket store individuelle forskjeller.

Les hele saken skrevet av Torkil Marsdal Hanssen, Norges forskningsråd

Publisert - Oppdatert

Del på