Fett, tre og bryggerirester skal gi mennesker sunn mat. Nøkkelen er noe så hverdagslig som muggsopp.

Med enzymer har forskerne klart å bryte ned biologisk materiale og skape nye produkter. For å få det til, hermer de etter naturens egne prosesser.

Ved er den viktigste formen for bioenergi i Norge. Hvordan påvirker vedfyringen din kloden og klimaet? Blir det varmere eller kaldere? Svaret er «litt av begge deler».

Ny forskning fra NMBU viser økte tømmerpriser etter 2030, og at europeisk skogindustri synes godt rustet mot framtidig konkurranse om biomasse.

Et nytt NMBU-ledet forskningsprosjekt skal hjelpe norske energiaktører med å finne best mulige strategier for fremtidens energisystem preget av store endringer internasjonalt. 

I en fersk artikkel i Nature Chemical Biology presenterer NMBU-forskere banebrytende kunnskap om mekanismen i hvordan cellulose brytes ned ved hjelp av enzymer og hvordan man enkelt kan gjøre disse nedbrytningsprosessene mer effektive. 

Med økt bruk av vindkraft trengs løsninger som kan kompensere for svingningene i produksjonen. Politikken må målrettes, skriver to av NMBUs professorer i fornybar energi, Torjus Bolkesjø og Erik Trømborg, i Dagen Næringsliv. 

De nye utenlandskablene vil øke strømprisen med tre øre i normalår, men dempe prisene i tørre år. Kablene gjør fornybar kraft litt mer lønnsomt i Europa. 

I bioøkonomien skal olje erstattes med fornybar biomasse, som trær. Men å bryte ned og hente ut godsakene fra ei gran eller furu er omstendelig. Nå leter forskere i skogen etter svar: De vil vite hvordan brunråtesoppen effektivt gjør jobben ute i naturen.

Alt som kan lages av olje kan lages av trær, tang og tare. Tilgangen på fornybar biomasse er begrenset. Skal vi lykkes med bioøkonomien, må det grønne karbonet utnyttes optimalt. Det krever kunnskap, tverrfaglig samarbeid og gode rammebetingelser.

Norge må redusere utslippene i transportsektoren for å nå klimapolitiske mål. Ved siden av elektrifisering og redusert energiforbruk til transport er økt bruk av biodrivstoff trolig en del av løsningen. Et sentralt spørsmål er om vi skal importere biodrivstoffet fra andre land, eller produsere det selv.

Aniko Varnai er valgt ut som talent innen bioteknologi og forbedring av biomasse med enzymer.

Et nytt forskningssenter for miljøvennlig energi, Bio4Fuels, er klart for avspark. 9. februar var for første gang forskningsinstitusjoner, næringsaktører, skogeiere og myndigheter samlet. De har ett felles mål: Å utvikle bærekraftig biodrivstoff.

Alle snakker om det grønne skiftet, men hva er det egentlig? Vi har utfordret 12 NMBU-forskere til å si hvordan det grønne skiftet former deres forskerhverdag, og hva de tror blir de største endringene fremover.

Nye forskningsresultater kan bidra til å effektivisere og redusere kostnaden ved bioraffinering.

Storsatsningen REdu, et kompetanseløft initiert av avfalls- og gjenvinningsbransjen, ble formelt åpnet på NMBU denne uken.

Åsmund Røhr Kjendseth er valgt ut som en av ni forskningstalenter som har potensial, vilje og ønske om å utvikle seg som forskere og undervisere.

 I en artikkelserie hver mandag hos forskning.no og i Nationen forteller NMBU-forskere hvordan bioøkonomi former deres forskerhverdag.

NMBU-leia prosjekt får millionstøtte til lakseforsking som skal bidra til det grøne skiftet.

NMBU-student Kristian Omberg fikk delt andreplass i  en konkurranse for studenter og unge gründere som har utviklet løsninger eller produkter innen fornybar energi.

Forskningsmiljøene ved NMBU setter kreftene inn på å få realisert nye gründervirksomheter. Nå er Inkubator Ås AS på plass.

Professor Vincent Eijsink fikk årets Bioenergy Innovation Award under «CenBio day».

Biokull lagrer CO2 og bedrer jordsmonnet på samme tid. Det gir revolusjonerende muligheter i fattige land.

NMBU-student drar på USA-turne for å promotere kampanje knyttet til et brettspill som lærer deg populær innovasjonsmetode.