Du som starter høsten 2020 starter på en helt ny studieplan. Det er progresjon gjennom studiet og emnene bygger på hverandre. Studieplanen er bygd opp av Virveldyret, Nivå1, paraklinisk blokk, Nivå 2 og Nivå 3 og trådene som løper gjennom hele studiet i dyrevelferd og profesjonslære. I første semester lærer du både om celler, vev og organsystemer og hvordan disse virker sammen og husdyras grunnleggende behov og miljø.

Nivå 1 omhandler oppbygging og funksjon til organsystemer hos det friske dyret, mens nivå 2 er sykdommer i organsystemet hos det syke dyret. I paraklinisk blokk lærer du om hvordan sykdom utvikles og manifesterer seg, om mikroorganismer som gir sykdom og om legemidler og gifter. På Nivå 3 lærer du å diagnostisere og behandle dyr på klinikker og i besetninger. Det er mulighet for et utenlandsopphold i 10. semester og det er mulig å velge en forskerlinje i veterinærmedisin på 2 år i tillegg til veterinærstudiet (120 studiepoeng) Les mer i veiledende studieplan

Oppbygging av veterinærstudiet
Den nye studieplanen er laget etter følgende prinsipper:
Studieplanen er bygd opp av Virveldyret, Nivå1, paraklinisk blokk, Nivå 2 og Nivå 3 og trådene som løper gjennom hele studiet i dyrevelferd og profesjonslære. Det er progresjon gjennom studiet og emnene bygger på hverandre.

Nivå 1 og 2 består av organblokker hvor Nivå 1 tar for seg organsystemene til det friske dyret og Nivå 2 det syke dyret. Paraklinisk blokk forbereder studentene til det syke dyret og ligger mellom Nivå 1 og 2. På nivå 3 undervises den kliniske delen av veterinærmedisin. Her roterer studentene i smågrupper på skolens klinikker og reiser også ut i besetninger og fiskeoppdrettsanlegg og undersøker og behandler syke dyr.

Studentene skal møte det levende dyret fra dag en, og studiet er bygd opp med integrasjon mellom basalfag og klinikk med bruk av Case, diagnostiske verktøy og levende dyr som hjelpemidler fra starten av studiet. Det er fokus på å få til studentaktiviserende læringsformer, refleksjon og utnytting av moderne teknologi. Det legges opp til 10 uker valgfrihet i 10 semester. I dette semesteret er det også mulighet for utenlandsopphold. Eksamensperiodene er for det meste på slutten av hvert semester.

I alle temaer der det ikke er spesifisert undervises det komparativt på pattedyr, fugl og fisk. Det er våre vanlige husdyr (Storfe, småfe, svin, hest, hund, katt, fjørfe), atlantisk laks, eksotiske dyr (reptiler, burfugl, gnagere) som er kjæledyr i Norge, laboratoriedyr (forsøksdyr) som inngår i studiet. Det er praksis på alle disse arter, men i varierende grad.
Det er en rekke obligatoriske aktiviteter både innen normal studiearbeidstid (8.15-15.45) og på morgen, kveld, natt og helger. Enkelte dager kan bli lange. Du vil alt første høst og vår måtte delta på noen morgenstell i fjøset med oppstart klokken 6. Du må også ha praksis på melkeku, smågrisproduksjon eller akvakultur i 4 uker første sommerferie som du skaffer selv.

I 7. og 8. semester er det også planlagt fødsels-vakter på kvelds og nattetid i fjøsene på Ås. Veterinærhøgskolen har egen smådyrklinikk, produksjonsdyrklinikk og hesteklinikk. I klinikken har du kvelds-, natt- og helgevakter etter oppsatt rullering. Det kan bli eksterne praksisperioder i tillegg til interne klinikker. I siste delen av studiet er det også utplasseringer til Sandnes og Frøya området i fagområdene produksjonsdyrmedisin, kjøttkontroll og akvamedisin (se studieplanskisse og studieplanoppbygging)