Veterinær

Veterinærmedisin - cand.med.vet.

Veterinær 5,5 eller 6 år

Foto
Gisle Bjørneby, NMBU

Det veterinærmedisinske studiet er en profesjonsutdanning som fører frem til graden cand.med.vet. og autorisasjon som veterinær.

Opptakskrav

Generell studiekompetanse + matematikk R1/S1+S2 og kjemi 1+2

Søknadsfrist:

Samordna opptak:
15. april / 1. mars 
Høyere årstrinn: 1. juni

Antall studieplasser
90
Oppstart
Høst 2020
See more
Studentenes informasjonstorg

Du som starter høsten 2020 starter på en helt ny studieplan. Det er progresjon gjennom studiet og emnene bygger på hverandre. Studieplanen er bygd opp av Virveldyret, Nivå1, paraklinisk blokk, Nivå 2 og Nivå 3 og trådene som løper gjennom hele studiet i dyrevelferd og profesjonslære. I første semester lærer du både om celler, vev og organsystemer og hvordan disse virker sammen og husdyras grunnleggende behov og miljø. Nivå 1 omhandler oppbygging og funksjon til organsystemer hos det friske dyret, mens nivå 2 er sykdommer i organsystemet hos det syke dyret. I paraklinisk blokk lærer du om hvordan sykdom utvikles og manifesterer seg, om mikroorganismer som gir sykdom og om legemidler og gifter. På Nivå 3 lærer du å diagnostisere og behandle dyr på klinikker og i besetninger. Det er mulighet for et utenlandsopphold i 10. semester og det er mulig å velge en forskerlinje i veterinærmedisin på 2 år i tillegg til veterinærstudiet (120 studiepoeng) Les mer i veiledende studieplan

Oppbygging av veterinærstudiet
Den nye studieplanen er laget etter følgende prinsipper:
Studieplanen er bygd opp av Virveldyret, Nivå1, paraklinisk blokk, Nivå 2 og Nivå 3 og trådene som løper gjennom hele studiet i dyrevelferd og profesjonslære. Det er progresjon gjennom studiet og emnene bygger på hverandre.

Nivå 1 og 2 består av organblokker hvor Nivå 1 tar for seg organsystemene til det friske dyret og Nivå 2 det syke dyret. Paraklinisk blokk forbereder studentene til det syke dyret og ligger mellom Nivå 1 og 2. På nivå 3 undervises den kliniske delen av veterinærmedisin. Her roterer studentene i smågrupper på skolens klinikker og reiser også ut i besetninger og fiskeoppdrettsanlegg og undersøker og behandler syke dyr.

Studentene skal møte det levende dyret fra dag en, og studiet er bygd opp med integrasjon mellom basalfag og klinikk med bruk av Case, diagnostiske verktøy og levende dyr som hjelpemidler fra starten av studiet. Det er fokus på å få til studentaktiviserende læringsformer, refleksjon og utnytting av moderne teknologi. Det legges opp til 10 uker valgfrihet i 10 semester. I dette semesteret er det også mulighet for utenlandsopphold. Eksamensperiodene er for det meste på slutten av hvert semester.


I alle temaer der det ikke er spesifisert undervises det komparativt på pattedyr, fugl og fisk. Det er våre vanlige husdyr (Storfe, småfe, svin, hest, hund, katt, fjørfe), atlantisk laks, eksotiske dyr (reptiler, burfugl, gnagere) som er kjæledyr i Norge, laboratoriedyr (forsøksdyr) som inngår i studiet. Det er praksis på alle disse arter, men i varierende grad.
Det er en rekke obligatoriske aktiviteter både innen normal studiearbeidstid (8.15-15.45) og på morgen, kveld, natt og helger. Enkelte dager kan bli lange. Du vil alt første høst og vår måtte delta på noen morgenstell i fjøset med oppstart klokken 6. Du må også ha praksis på melkeku, smågrisproduksjon eller akvakultur i 4 uker første sommerferie som du skaffer selv.


I 7. og 8. semester er det også planlagt fødsels-vakter på kvelds og nattetid i fjøsene på Ås. Veterinærhøgskolen har egen smådyrklinikk, produksjonsdyrklinikk og hesteklinikk. I klinikken har du kvelds-, natt- og helgevakter etter oppsatt rullering. Det kan bli eksterne praksisperioder i tillegg til interne klinikker. I siste delen av studiet er det også utplasseringer til Sandnes og Frøya området i fagområdene produksjonsdyrmedisin, kjøttkontroll og akvamedisin (se studieplanskisse og studieplanoppbygging)

Hva blir du?

Etter fullført veterinærstudium får du autorisasjon som veterinær og kan gå ut i jobb på alle de ulike fagområdene som studiet kvalifiserer til. Noen veterinærer tar også mer utradisjonelle yrkesvalg, da utdannelsen er bred og grundig. De fleste forbinder veterinærstudiet med den praktiserende veterinæren innen fagområdene smådyrmedisin, hestemedisin, produksjonsdyrmedisin og akvamedisin, men mange veterinærer arbeider også med dyrevelferd, folkehelse og mattrygghet. Mulige arbeidsplasser er som ansatt/privatpraktiserende på dyreklinikker, privatpraktiserende som veterinær på landsbygda, Mattilsynet, NMBU, departementer, Veterinærsinstituttet, legemiddel og fôrbransjen, forsikringsbransjen, akvanæringen, dyreorganisasjoner og interesseorganisasjoner for husdyrnæringene. Arbeidet kan bestå i forebygging, rådgivning og diagnostisering og behandling av enkelt dyr eller på besetningsnivå, forvaltning, undervisning, forskning og utvikling. Les mer på Den Norske Veterinærforening

Hva lærer du?

Veterinærstudiet er både et praktisk og akademisk studium på samme tid. Utdannelsen er forsknings- og evidens basert. Du får en medisinsk utdannelse på dyr, fugl og fisk. Du lærer om oppbygging og funksjon til det friske dyret og hvordan dette endres hos det syke dyret. Du lærer også om sykdommer som smitter fra dyr til mennesker og sykdommer som overføres gjennom mat og vann til mennesker. Infeksjoner hos dyr og bekjempelse av dette er viktige fagområder i veterinærmedisinen. Veterinærene har et særlig ansvar for dyrevelferd og dyrehelse. Les mer i studieplanskisse og veiledende studieplan.  

Livet som student

Storplenen ved NMBU en flott høstdag.

Storplenen ved NMBU en flott høstdag.

Foto
Håkon Sparre, NMBU

 

NMBU er kjent for sitt inkluderende og aktive studentmiljø. Ved universitetet finnes det rundt 90 lag og foreninger med over 1000 medlemmer, og hvert andre år går studentene sammen for å arrangere UKA i Ås. UKA arrangeres neste gang i 2020.

Studentboligene er lokalisert nært universitetet og alle nye studenter kan søke om bolig fra 1. mai.

Les mer om det å være student ved NMBU

 

Utvekslingsmuligheter

NMBUs side om utvekslingsmuligheter finner du spennende utvekslingsmuligheter og svar på spørsmålene

  • Hvorfor dra på utveksling?
  • Hvor og når kan jeg reise?
  • Hvordan kommer jeg meg på utveksling? 

– Livet som veterinærstudent er i hovedsak preget av to ting: Tradisjon og arbeid. En kan også si at Veterinærhøgskolen gir en god utdannelse i arbeidsmoral. Hanne L. Moberg, Veterinær

Om programmets oppbygging

 

Viktig info om studensampskipnaden - SiÅs

Veterinærhøgskolen flytter til Ås ved studiestart 2020. Studentene blir da medlemmer av studentsamskipnaden SiÅs. 

 

 

 

Studiets oppbygning

Programmets oppbygging

Viser oppbygging fra studiestart høst 2020.

Studieår : 1

Semester: høst

Studieretning: Veterinærstudiet obligatoriske emner
Emne Sp
Dyrenes biologi 6 Obligatorisk emne
Forsøksdyrlære 1.5 Obligatorisk emne
Cellebiologi 27 Obligatorisk emne

Semester: vår

Studieretning: Veterinærstudiet obligatoriske emner
Emne Sp
Populasjonsmedisin 9 Obligatorisk emne
Anatomi og fysiologi 36 Obligatorisk emne
Studieår : 2

Semester: høst

Studieretning: Veterinærstudiet obligatoriske emner
Emne Sp
Anatomi og fysiologi 36 Obligatorisk emne
Ernæringslære 7.5 Obligatorisk emne

Semester: vår

Studieretning: Veterinærstudiet obligatoriske emner
Emne Sp
Allmenn sykdomslære 21 Obligatorisk emne
Infeksjonslære 24 Obligatorisk emne
Infeksjonslære 24 Obligatorisk emne
Studieår : 3

Semester: høst

Studieretning: Veterinærstudiet obligatoriske emner
Emne Sp
Farmakologi og toksikologi 15 Obligatorisk emne

Semester: vår

Studieretning: Veterinærstudiet obligatoriske emner
Emne Sp
Innledende klinikk og veterinær samfunnsmedisin 8.5 Obligatorisk emne
Dyrevelferd 5 Obligatorisk emne
Mattrygghet 19.5 Obligatorisk emne