En kandidat som har fullført utdannelsen forventes å ha oppnådd følgende læringsutbytte, definert i generell kompetanse, kunnskaper og ferdigheter:

• Har gode grunnleggende kunnskaper og ferdigheter i veterinærmedisin slik at de kan arbeide for bedre dyrehelse, folkehelse og dyrevelferd.
• Forstår både betydningen av begrepene "en helse - en verden" og "dyrs egenverdi" og handler etisk i tråd med dette.
• Har bred forståelse for naturvitenskapelige problemstillinger og er i stand til å identifisere, formulere og løse komplekse problemstillinger innenfor veterinærmedisinske arbeidsfelt og forskning.
• Har evnen til å kommunisere på en forståelig, effektiv og respektfull måte med klienter, allmennheten, kolleger og ansvarlige myndigheter.

Kjenner sin faglige begrensning og ivaretar den yrkesmessige forpliktelsen knyttet til videre utdannelse, opplæring og yrkesmessig utvikling gjennom hele livet.

På veterinærstudiet lærer du om det friske dyret og hvordan du oppdager sykdom, om mikroorganismer som gir sykdom, om legemidler og giftstoffer, dyrevelferd, bærekraftig matproduksjon og trygg mat.

Den kunnskapen du får på Veterinærhøgskolen er noe hele Norge har bruk for. Ikke bare fordi mange har kjæledyr og trenger dyrleger, men fordi kunnskap om hvordan matproduksjon og dyrehelse påvirker mennesker,
er livsviktig kunnskap.

Veterinærhøgskolen er landets eneste sted der du kan utdanne deg til å bli veterinær. Veterinærstudiet er en profesjonsutdanning som fører til graden cand.med.vet og autorisasjon som veterinær.

Som ferdigutdannet veterinær har du store valgmuligheter i arbeidslivet. Du kan for eksempel jobbe både med behandling av dyr, med forskning og i forvaltning, for eksempel hos Mattilsynet.

Vil du ha et praktisk, spennende, utfordrende og meningsfylt yrke?
Bli veterinær!

Hva lærer du?

Skal du studere veterinærmedisin må du like å fordype deg og finne ut av ting. Du lærer først om de friske dyrene før du lærer om sykdommene. En veterinær skal lære seg å forstå mange ulike pasienter som ikke kan snakke med ord, kjenne de ulike dyrenes ulike behov og kunne analysere og se smerter som dyrene skjuler.

Å studere veterinærmedisin er å lære om alt fra kjemi, anatomi, patologi, mikroorganismer, sykdomslære, hvilken betydning veterinærmedisinen har i samfunnet og mye, mye mer.

• Du får en medisinsk utdannelse på dyr, fugl og fisk.
• Du lærer om oppbygging og funksjon til det friske dyret og hvordan dette endres hos det syke dyret.
• Du lærer også om sykdommer som smitter fra dyr til mennesker og sykdommer som overføres gjennom mat og vann til mennesker.

Infeksjoner hos dyr og bekjempelse av dette er viktige fagområder i veterinærmedisinen. Veterinærene har et særlig ansvar for dyrevelferd og dyrehelse.

Les mer i studieplanskisse og veiledende studieplan.

Oppbygging av veterinærstudiet

Den nye studieplanen er laget etter følgende prinsipper:
Studieplanen er bygd opp av Virveldyret, Nivå1, paraklinisk blokk, Nivå 2 og Nivå 3 og trådene som løper gjennom hele studiet i dyrevelferd og profesjonslære. Det er progresjon gjennom studiet og emnene bygger på hverandre.

Nivå 1 og 2 består av organblokker hvor Nivå 1 tar for seg organsystemene til det friske dyret og Nivå 2 det syke dyret. Paraklinisk blokk forbereder studentene til det syke dyret og ligger mellom Nivå 1 og 2. På nivå 3 undervises den kliniske delen av veterinærmedisin. Her roterer studentene i smågrupper på skolens klinikker og reiser også ut i besetninger og fiskeoppdrettsanlegg og undersøker og behandler syke dyr.

Studentene skal møte det levende dyret fra dag en, og studiet er bygd opp med integrasjon mellom basalfag og klinikk med bruk av Case, diagnostiske verktøy og levende dyr som hjelpemidler fra starten av studiet. Det er fokus på å få til studentaktiviserende læringsformer, refleksjon og utnytting av moderne teknologi. Det legges opp til 10 uker valgfrihet i 10 semester. I dette semesteret er det også mulighet for utenlandsopphold. Eksamensperiodene er for det meste på slutten av hvert semester.

I alle temaer der det ikke er spesifisert undervises det komparativt på pattedyr, fugl og fisk. Det er våre vanlige husdyr (Storfe, småfe, svin, hest, hund, katt, fjørfe), atlantisk laks, eksotiske dyr (reptiler, burfugl, gnagere) som er kjæledyr i Norge, laboratoriedyr (forsøksdyr) som inngår i studiet. Det er praksis på alle disse arter, men i varierende grad.
Det er en rekke obligatoriske aktiviteter både innen normal studiearbeidstid (8.15-15.45) og på morgen, kveld, natt og helger. Enkelte dager kan bli lange. Du vil alt første høst og vår måtte delta på noen morgenstell i fjøset med oppstart klokken 6. Du må også ha praksis på melkeku, smågrisproduksjon eller akvakultur i 4 uker første sommerferie som du skaffer selv.

I 7. og 8. semester er det også planlagt fødsels-vakter på kvelds og nattetid i fjøsene på Ås. Veterinærhøgskolen har egen smådyrklinikk, produksjonsdyrklinikk og hesteklinikk. I klinikken har du kvelds-, natt- og helgevakter etter oppsatt rullering. Det kan bli eksterne praksisperioder i tillegg til interne klinikker. I siste delen av studiet er det også utplasseringer til Sandnes og Frøya området i fagområdene produksjonsdyrmedisin, kjøttkontroll og akvamedisin (se studieplanskisse og studieplanoppbygging)

Det er mulighet for et utenlandsopphold i 10. semester og det er mulig å velge en forskerlinje i veterinærmedisin på 2 år i tillegg til veterinærstudiet (120 studiepoeng) Les mer i veiledende studieplan.