LÆRINGSUTBYTTE

Kandidaten skal være kvalifisert for forskningsvirksomhet av internasjonal standard innenfor sitt fagområde og beherske fagområdets vitenskapsteori og metoder. Dette oppnås gjennom formaliserte kurs i opplæringsdelen og gjennom egen forskningspraksis. Det forventes at kandidatene deltar aktivt i internasjonale faglige nettverk for å holde seg orientert, og for å presentere og få tilbakemelding på egen forskning.

De formaliserte kursene er sentrale for å nå læringsmålene, men arbeidet med egen avhandling er likevel den viktigste aktiviteten for å nå læringsmålene.

OBLIGATORISKE KURS

Programmet har tre obligatoriske kurs, hver på 5 ECTS som fokuserer på allmenne ferdigheter for en forsker:

Kurset «Framing the PhD» (SDP405) er obligatorisk for alle programmets ph.d.-studenter den første høsten. Dette er et oppstartkurs for å komme godt i gang med å avgrense, konkretisere og utarbeide en arbeidsplan for studiet. I kurset lærer studentene allmenne ferdigheter informasjonsinnhenting og bruk av litteratur. Videre utvikler kurset en reflekterende holdning til forholdet mellom teori og metode, forholdet forskningstema og forskningsspørsmål. Kurset utvikler en forståelse av skriveprosessen som et redskap for tenking. Studentene lærer også grunnleggende ferdigheter i presentasjon og å gi tilbakemelding. Kurset ender i det obligatoriske startseminaret.

Kurset «Academic Writing» (SDP406) er obligatorisk og holdes 1-2 ganger per år. Kurset har som formål å styrke deltakernes forståelse av hva vitenskapelig skriving og publisering dreier seg om, personlige og kontekstuelle aspekter ved det å bli en akademisk forfatter, og hvordan deltakerne kan bli mer effektive i skriveprosessen. Gjennom øvingsoppgaver, presentasjoner og kritisk feedback utvikles deltakernes ferdigheter i å utarbeide, redigere og vurdere tekster, med fokus både på detaljert nivå (setninger/avsnitt) og dokumentet som helhet. Deltakerne får også trening i å gi faglige vurderinger av andres tekster og selv forholde seg til fagfellekommentarer til egne tekster.

Det er også obligatorisk med et kurs i vitenskapsteori og forskningsetikk. Instituttet avholder årlig kurs innen vitenskapsteori og etikk (SDP415) med spesiell relevans for forskning innen samfunnsutvikling og planlegging. I tillegg anbefaler vi ph.d.-studentene å ta kurset PHI401, som holdes av Handelshøyskolen-NMBU. Ofte vil det også være aktuelt med et kurs i metode som velges i samarbeid med veileder.

Øvrige kurs gis i samarbeid med andre norske og internasjonale institusjoner og vil ha varierende innhold etter tema for avhandlingen. Disse vil bli kunngjort fortløpende.

Fagområdene i programmet er små i Norge. Det er derfor innledet samarbeid med andre nordiske institusjoner om utvikling av mer fagspesifikke kurs for å kunne oppnå en kritisk masse av deltagere. Disse vil variere etter aktuell fagdebatt, pågående forskningsprosjekter og kandidatenes tema. Det avholdes jevnlig ph.d.-workshoper i forbindelse med internasjonale konferanser. Ph.d.-studentene oppfordres til å delta enten i en ph.d.-workshop tilknyttet de viktigste faglige konferansene som AESOP, ECLAS, og The European Urban Health Conference, eller å ha en presentasjon på en internasjonal konferanse. Slik internasjonal deltagelse på kurs, workshops og konferanser sikrer at kandidatene er kjent med den internasjonale fagfronten og at de sikres impulser ut over det miljøet på ILP kan bidra med.

FAGLIG INNHOLD OG OPPBYGGING

Avhandlingen skal være et selvstendig arbeid på internasjonalt nivå. Den kan skrives som en monografi, eller som en artikkelbasert avhandling. En artikkelbasert avhandling er vanligvis på 3-5 artikler.

Kappen skal syntetisere og beskrive sammenhengen mellom artiklene. Den skal synliggjøre hvordan arbeidet med avhandlingen som helhet bidrar til ny kunnskap på fagfeltet. Forskningsarbeidet skal kunne publiseres som en del av fagets litteratur.

Ph.d.-studiet avsluttes med en offentlig disputas der det avholdes en prøveforelesning over et oppgitt tema, som grenser inn til men ikke direkte er temaet i avhandlingen. Da prøves kandidaten i å syntetisere faglig kunnskap innen en tidsramme og til å kunne formidle og presentere faglige tema. Det skal være en forelesning på masternivå.

Instituttet tar normalt opp ett årlig kull av ph.d.-studenter som sammen følger de første obligatoriske oppstartskursene. Unntaksvis kan to kull tas opp samme år.

Forskerskolen:

Ph.d.-programmet i samfunnsutvikling og planlegging utvikles og drives av en egen forskerskole ved Institutt for landskapsplanlegging. Forskerskolen er bygget opp rundt felles ph.d-emner knyttet til generelle temaer i forskningsarbeid og høyt spesialiserte kurs arrangert i samarbeid med andre institutter ved NMBU og med nordiske og internasjonale samarbeidspartnere innen programmets fire fagområder. Forskerskolen arrangerer ph.d.-studentenes obligatoriske start-, midtveis- og sluttseminarer og regelmessige ph.d-lunsjer med faglig innhold, og har utarbeidet utdypende veiledningsmateriale om ulike sider ved gjennomføringen av ph.d.-studiet, rettet mot ph.d.-studentene, veiledere og interne medlemmer i bedømmelsesutvalg.

FAGOMRÅDER I PH.D.-PROGRAMMET

Institutt for landskapsplanlegging har en bred faglig portefølje innenfor samfunnsutvikling og planlegging, og doktorgradsarbeidet gir spisskompetanse og faglig fordypning innenfor følgende forskningsområder:

By- og regionplanlegging, herunder

• Konsekvenser av arealbruk og utbygging (miljømessige, sosiale, økonomiske mv.)
• Planleggingens og planleggernes rolle, muligheter og begrensninger i prosesser som former og endrer de fysiske omgivelsene
• Planleggernes faglige arbeidsmetoder (ved utarbeiding og vurdering av planforslag så vel som i forhold til den offentlige planprosessen)

Eiendom og juss, herunder

• Sosioøkonomiske endringsprosesser
• Eiendoms- og forvaltningssystemer
• Forutsetninger for markedsstabilitet, juridisk transparens og forutsigbarhet.

Folkehelsevitenskap, herunder

• Miljø og helse
• Helse i plan
• Helsefremmende opplevelser og aktiviteter

Landskapsarkitektur, herunder

• Kvalitet i bomiljø og offentlige grøntområder
• Forvaltning av grønnstruktur/grønne områder i by
• Forvaltning av landbrukets kulturlandskap og landskapskvaliteter i by
• Historie og grønn kulturarv
• Demokrati og offentlig engasjement i landskapsfunksjoner, mønstre og endring

FAGMILJØET TILKNYTTET STUDIET

Instituttet har Norges største fagmiljø tilknyttet planlegging, eiendom og landskapsarkitektur og har Norges største universitetsbaserte fagmiljø innenfor folkehelsevitenskap. Instituttet har aktive forskningsgrupper tilknyttet naturressursforvaltning, grønn kulturarv, bærekraftig byutvikling, eiendomsutvikling og folkehelsevitenskap.

FORSKNINGSARBEID KNYTTET TIL STUDIET

Forskningsarbeidet skal være selvstendig og resultere i en avhandling som kan være en monografi eller en artikkelbasert avhandling. En artikkelbasert avhandling har 3-5 artikler, noe avhengig av antall artikler med medforfatterskap. Det skal skrives en sammenbindende tekst (kappe) der kandidaten er eneforfatter.

STØTTEFUNKSJONER OG INFRASTRUKTUR

Hver kandidat får oppnevnt en hovedveileder fra instituttet og en biveileder. Det blir jevnlig avholdt felles faglige og sosiale samlinger for ph.d.-kandidatene.

Det forutsettes at stipendiatene tilknyttes aktive forskergrupper på instituttet, og at ph.d.-kandidatene på denne måten får tilgang til faglige nettverk. Likevel vil det ikke være slikt at alle formelle kurs som kandidatene vil ta i løpet av studiet vil være ved NMBU. Særlig viktige er de fagspesifikke kursene som vil gis i samarbeid med andre miljøer.

Det kreves at veilederne er aktive forskere på sitt felt, og at de selv har en ph.d.-grad.

Instituttet har en Virtual Reality Lab som kan være aktuelt å benytte for noen av ph.d.-kandidatene

LÆRINGSAKTIVITETER

Innholdet i en ph.d.-utdannelse består av

• Et selvstendig forskningsarbeid i samarbeid med veiledere og eventuelt andre forskere
• En godkjent opplæringsdel
• Deltakelse i aktive forskningsmiljøer, nasjonalt og internasjonalt
• Faglig formidling som er nær relatert til forskningsarbeidet
• Utarbeidelse av en avhandling basert på forskningsarbeidet

Doktorgradsavhandlingen kan være en monografi eller være basert på artikler med en sammenbindende del («kappe»). Det er utarbeidet et veiledningsnotat om hva «kappen» bør inneholde i en artikkelbasert avhandling innenfor dette ph.d.-programmet.

For å sikre kvalitet og framdrift i arbeidet blir det gjennomført obligatoriske seminarer ved oppstart, midtveis og ved avslutning av arbeidet. Eksterne fagpersoner deltar i seminarene og gir kritisk og konstruktiv tilbakemelding.

Hver ph.d.-student inngår i en av instituttets forskningsgrupper og får dermed regelmessig kontakt med flere aktive forskere enn bare veilederne. Forskningsgruppene har faglige seminarer med presentasjoner fra inviterte innledere, gruppenes seniorforskere og ph.d.-studenter.

EVALUERING AV LÆRINGSUTBYTTE

Det oppnevnes en komite med tre medlemmer for å vurdere avhandlingen. Arbeidet avsluttes med prøveforelesning over oppgitt tema og en disputas.

Graden philosophiae doctor (ph.d.) tildeles på grunnlag av:

• Godkjent opplæringsdel
• Godkjent vitenskapelig avhandling
• Godkjent prøveforelesning over oppgitt emne
• Godkjent forsvar av avhandlingen i en offentlig disputas

Se forskriften §12.

OPPTAKSKRAV

Se forskriftens §§ 5 og 6.

For å bli tatt opp til ph.d.-utdanningen må søkeren ha en faglig sterk femårig mastergrad innen fagområdene på institutt for landskapsplanlegging eller tilsvarende/tilgrensende felt. Instituttet krever en tilfredsstillende plan for opplæringen, klarlagt finansiering og en prosjektbeskrivelse av ph.d.-arbeidet. Prosjektbeskrivelsen skal gjøre rede for tema, problemstilling og valg av metode. Beskrivelsen bør angi fremdriften for de ulike fasene i arbeidet. Opptak er betinget av at temaet faller innenfor instituttets fagfelt og at det er muligheter for en kobling til forskergrupper på instituttet. Temaet for ph.d-prosjektet bør falle innenfor ILPs forskningsstrategi, og det er en fordel om det kan koples til pågående eller planlagte forskningsprosjekter i instituttet. Det forutsettes også at instituttet har tilstrekkelig veiledningskapasitet.

Opptaket formaliseres i en kontrakt mellom instituttet og ph.d.-kandidaten.

SAMARBEID MED ANDRE INSTITUSJONER

En del av den formaliserte og høyt spesialiserte forskeropplæringen gis i samarbeid med nordiske universiteter, slik som Sveriges Lantbruksuniversitet ved institusjonen för landskapsarkitektur, planering och förvaltning; Københavns Universitet, Institutt for geovitenskap og naturforvaltning (GN), Kungliga Tekniska Högskolan, Skolan för arkitektur och samhällsbyggnad, Aalto universitetet, Department of Real Estate, Planning and Geoinformatics, Aalborg Universitet, Institutt for planlegging. Det er også opprettet enkelte felles forskerutdanningskurs i samarbeid mellom Institutt for landskapsplanlegging og andre institutter ved Fakultet for Samfunnsvitenskap.