LÆRINGSUTBYTTE

KUNNSKAPER

Ved fullført ph.d.-program i Natur- og matvitenskap forventes det at den nye doktoren

• Har inngående kunnskaper innenfor valgte studieretning (mikrobiologi, bioteknologi, kjemi, bioinformatikk, anvendt statistikk eller matvitenskap), og er i kunnskapsfronten i sitt spesialfelt.
• Har inngående kunnskaper om vitenskapelige teorier og metoder knyttet til fagområdet.
• Kan vurdere og analysere ulike teorier, metoder og prosesser i forskning og faglige utviklingsprosjekter - også i et internasjonalt perspektiv.
• Kan bidra til utvikling av ny kunnskap, nye teorier og metoder innenfor fagområdet.

FERDIGHETER

• Ved fullført ph.d.-program i Natur- og matvitenskap forventes det at den nye doktoren
• Kan formulere problemstillinger, og planlegge og gjennomføre forskning og faglig utviklingsarbeid på internasjonalt høyt nivå innen sitt fagområde.
• Kjenner til vitenskapelig utstyr, instrumenter og analyseverktøy som brukes innen sitt spesialfelt, og behersker utstyr vedkommende selv normalt bruker.
• Behersker relevante statistiske metoder.
• Har bidratt gjennom original forskning til ny kunnskap som kan publiseres i internasjonale tidsskrifter med ordning for fagfellevurdering.
• Kan håndtere kompleksitet, skape overblikk og syntetisere vitenskapelig informasjon.
• Kan kritisk vurdere og gi konstruktiv kritikk på vitenskapelige arbeider innenfor sitt fagområde.
• Kan formidle forskningsresultater både skriftlig og muntlig i vitenskapelige, så vel som populærvitenskapelige fora.

GENERELL KOMPETANSE

Ved fullført ph.d.-program i Natur- og matvitenskap forventes det at den nye doktoren

• Kan utøve sin forskning med faglig og etisk integritet, og kan identifisere og vurdere relevante miljømessige og etiske problemstillinger innen sitt fagområde.
• Kan risiko vurdere sin egen virksomhet og ivareta helse, miljø og sikkerhet.
• Kan ta del i komplekse tverrfaglige arbeidsoppgaver og prosjekter.
• Kan formidle forsknings- og utviklingsarbeid gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler og delta i debatter innen fagområdet i internasjonale fora.
• Kan formidle resultater fra sitt forskningsarbeid til næringsliv, myndigheter og forvaltning, samt til allmennheten via kontakt med media.
• Kan undervise studenter innen sitt fagområde eller spesialfelt.
• Kan plassere egen forskning innen større faglige og samfunnsmessige sammenhenger.
• Kan vurdere behovet for og eventuelt ta initiativet til innovasjon innen sitt fag.

OPPLÆRINGSDELEN

Ph.d.-studenten skal søke om godkjenning av utdanningsplanen for ph.d.-studiet sitt snarest etter opptak og senest innen 6 måneder. Opplæringsdelens kurs skal være på minimum 30 studiepoeng, inkludert et obligatorisk kurs i forskningsetikk på minimum 5 studiepoeng: PHI401 eller tilsvarende. Opplæringsdelen skal ses i sammenheng med planen for forskningsarbeidet, slik at ph.d.-studiet samlet gir studenten tilstrekkelig faglig bredde, dybde og indre faglig sammenheng. Forskerutdanningsutvalget ved KBM skal godkjenne opplæringsdelen og sikre at kursene er relevante og samlet sett gir en helhetlig utdanning på et tilstrekkelig nivå.

Opplæringsdelen, som består av en kombinasjon av ulike kurs, er spesifikk for den enkelte studieretningen og det det enkelte fagområdet innen disse. Opplæringsdelen tilpasses ph.d.-studentens individuelle spesialisering innen fagområdet, med basis i studentens mastergradskompetanse. Bortsett fra det ovenfor nevnte kurset i forskningsetikk er det derfor ingen kurs som formelt sett er obligatoriske. Studenten står fritt til å ta kursene i den rekkefølge som best passer inn i tidsplanen.

Fakultetet gir seks kurs på doktorgradsnivå, som kan inngå i studieplanen dersom det er relevant:

Proteomikk II (KJB420), 10 studiepoeng

Organisk massespektrometri (MS) (KJM410), 10 studiepoeng

Prosessteknologi (MVI480), 10 studiepoeng

Kjøtt- råvare og teknologi (MVI481), 5 studiepoeng

Meieriteknologi (MVI483), 10 studiepoeng

Fra melk til ost (MVI484), 5 studiepoeng

Det tillates noen kurs på mastergradsnivå hvis dette ellers passer inn i planens helhet. Det anbefales spesielt å ta STAT340 (Anvendte metoder i statistikk, 10 studiepoeng) dersom ph.d.-studenten mangler tilstrekkelig kunnskaper innen dette feltet. På temaer hvor det ikke finnes relevante kurs, kan ph.d.-studenten gjennomføre veiledede selvstudier (Spesialpensum). Alle kurs og frie emner i opplæringsdelen skal ha en ansvarlig lærer/veileder, og kursene skal evalueres med ekstern sensor.

FAGLIG INNHOLD OG OPPBYGGING

Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap har en bred faglig portefølje. Ph.d. programmet er derfor delt inn i 6 studieretninger; anvendt statistikk, bioinformatikk, bioteknologi, kjemi, matvitenskap og mikrobiologi. Doktorgradsarbeidet gir spisskompetanse og faglig fordypning innenfor ett at disse forskningsområdene. Programmet har grunnlag i den overordnede beskrivelsen av ph.d.-utdanningen ved NMBU, og er regulert av "Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet". Informasjon om regler, skjemaer for søknader og gjennomføring av ph.d.-studiet ved NMBU finnes her (på engelsk, her).

Ph.d.-programmet i Natur- og matvitenskap er en forskerutdanning som skal utdanne selvstendige forskere på internasjonalt nivå i samspill med nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer. Ph.d.-programmet skal kvalifisere for forskningsvirksomhet og for annet arbeid hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt. Ph.d.-programmet tar sikte på å oppfylle nåværende og framtidige behov for kompetanse til forskning, utvikling og formidling ved universiteter så vel som andre offentlige eller private virksomheter og institusjoner. Ph.d.-studenten gjennomfører en utdanning som gir en dypere og utvidet kompetanse med grunnlag i en relevant masterutdanning. Ph.d.-studenten gjør et selvstendig forskningsarbeid som leder til en vitenskapelig avhandling på høyt faglig nivå. Vedkommende skal lære seg kritisk tenkning, formidling av kunnskap og faglig samarbeid. Hver ph.d.-student gis en hovedveileder og en eller flere faglige medveiledere.

Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap har et eget forskningsutvalg som ledes av en forskningsleder. I tillegg er en sekretær knyttet til utvalget. Forskningsutvalget administrerer, gir råd og kvalitetssikrer opptak, studieplan og framdrift i doktorgradsstudiet.

Alle ph.d.-studenter skal gjennomføre tre faste seminarer ved instituttet (se §9.1): et startseminar før søknad om godkjenning av utdanningsplanen innleveres, en midtveisevaluering ca. 1,5-2 år ut i ph.d.-utdanningen, og et sluttseminar ca. 6 måneder før innlevering av doktoravhandlingen. Midtveisevalueringen skal gjennomføres i henhold til § 9.2. Seminarene anses som et ledd i utdanningsplanen og kvalitetssikringen av ph.d.-studiet, og skal gi studentene relevante tilbakemeldinger til hjelp i det videre arbeidet.

Ph.d.-studentene skal levere årlige framdriftsrapporter på fastsatt skjema (se §9.1). Første gang 6 måneder etter oppstart, og deretter hvert år. Avvik fra planen skal begrunnes. Kravet til framdriftsrapporter er hjemlet i §9.1. Ph.d.-student og veiledere er i felleskap ansvarlige for framdriften.

FAGMILJØET TILKNYTTET STUDIET

Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap har sterke fagmiljøer innen mikrobiologi, bioteknologi, kjemi, bioinformatikk, anvendt statistikk og matvitenskap, med mange potensielle veiledere innen hvert område.

Hovedveiledere for ph.d.-studentene vil normalt bli oppnevnt blant instituttets fast ansatte førsteamanuenser og professorer (inkl. II'er-stillinger). Som medveiledere kan forskere med relevant spesialkompetanse bli oppnevnt. Disse kan være fra KBM, NMBU eller andre institusjoner (nasjonale eller internasjonale). Alle veiledere skal ha doktorgrad eller tilsvarende. Det skal oppnevnes minst to veiledere. Veilederne skal ha detaljkunnskap og kompetanse om prosjektet kandidaten skal arbeide med. Dersom veiledergruppa består av forskere med nære relasjoner (ektefeller, samboere), suppleres veiledergruppa med minst en ekstra veileder. Veiledningen skal være reell dvs. det skal avsettes tid til diskusjon av arbeidet og publisering gjennom hele studiet. Dersom hovedveileder får ny jobb utenfor NMBU og ikke lenger kan veilede skal ny hovedveileder oppnevnes.

FORSKNINGSARBEID KNYTTET TIL STUDIET

Forskningsarbeidet skal utgjøre et vitenskapelig arbeid av internasjonal standard og på et høyt faglig nivå (se §10). Arbeidet skal planlegges og gjennomføres i samarbeid med veilederne og eventuelt eksterne samarbeidspartnere. Det skal utarbeides en realistisk milepælplan, slik at arbeidet kan sluttføres og doktoravhandling innleveres innen utløpet av avtaleperioden. Hovedveileder er særskilt ansvarlig for å sikre en realistisk plan.

Framdrift av forskningsarbeidet skal rapporteres i den årlige framdriftsrapporten. Avvik fra planen skal begrunnes.

AVHANDLING OG DISPUTAS

Doktoravhandlingen skal være et selvstendig vitenskapelig arbeid av internasjonal standard og på et høyt faglig nivå når det gjelder problemformuleringer, begrepsmessig presisering, metodisk, teoretisk og empirisk grunnlag, dokumentasjon, behandling av litteratur og fremstillingsform. Avhandlingen skal bidra til å utvikle ny faglig kunnskap og ligge på et faglig nivå som tilsier at den vil kunne publiseres som en del av fagets vitenskapelige litteratur (se §10).

Doktoravhandlingen skal bestå av vitenskapelige artikler som er publiserbare i vitenskapelige tidsskrifter. Det er ikke noe absolutt krav til antallet artikler, da artiklenes kvalitet og omfang kan variere mye. Men tre eller flere artikler er vanlig. Det er ønskelig at artiklene er publisert eller akseptert for publisering før avhandlingen innleveres, men dette er ofte ikke realistisk innen en treårsperiode. Artiklene skal imidlertid som et minimum være på nivå med førstegangs innsending av manuskript til et tidsskrift. Doktoranden skal være førsteforfatter på minst to av artiklene. Unntak kan forekomme dersom doktoranden er førsteforfatter på en artikkel av særlig høy kvalitet og/eller stort omfang. I tillegg skal det utarbeides en sammenfattende del, der doktoranden viser en grundig faglig innsikt og evne til å syntetisere vitenskapelige resultater og diskusjoner på tvers av enkeltartiklene. Doktoranden skal forfatte denne delen alene. Avhandlingen skal for øvrig utformes og innleveres i henhold til §§10 og 13.1 og den skal ledsages av medforfattererklæringer, en for hver vitenskapelige artikkel.

Disputasen starter med en prøveforelesning over et oppgitt emne doktoranden har fått utdelt 10 virkedager på forhånd. Forelesningen skal vare 45 minutter og holdes på et nivå som tilsvarer en forelesning for mastergradsstudenter i faget. To eksterne opponenter går deretter kritisk gjennom avhandlingen, og vurderer svarene doktoranden gir. Bedømmelsen og bedømmelseskomiteens arbeid skal følge §§12 og 15.

LÆRINGSAKTIVITETER

KUNNSKAPENE OPPNÅS GJENNOM

•  Opplæringsdelen på minimum 30 studiepoeng, som gir utvidet fagkompetanse både i dybde og bredde Opplæringsdelen tilpasses ph.d.-studentens individuelle spesialisering innen fagområdet og inkluderer minimum 5 studiepoeng i forskningsetikk.
• Å lese og holde seg oppdatert på litteratur innen sitt fagområde/ spesialfelt.
• Å utføre selve forskningsarbeidet.
• Arbeidet med avhandlingens innledende sammenfatning, der kandidaten selvstendig har skrevet en introduksjon som gir teoretisk og praktisk bakgrunn for forskningsarbeidet, diskuterer og begrunner valg og bruk av metoder og setter egne resultater inn i et internasjonalt fagperspektiv.

 FERDIGHETENE OPPNÅS GJENNOM

•  Å delta i planlegging og utforming av eget ph.d.-prosjekt.
• Veiledning, der ph.d.-studenten aktivt drar nytte av veiledningsgruppens kompetanse.
• Egen forskningsaktivitet.
• Å utvikle et eget faglig nettverk utover veiledningsgruppen.
• Deltakelse på metodekurs og skrivekurs der det er relevant.
• Arbeid med egne publikasjoner og håndtering av kommentarer fra referees.
• Arbeid avhandlingen.
• Å delta i seminarer der andre ph.d.-studenters og forskeres ideer og resultater diskuteres.

 GENERELL KOMPETANSE OPPNÅS GJENNOM

•  Å delta på et kurs i forskningsetikk med et omfang på minst 5 studiepoeng.
• Å være medveileder for masterstudenter.
• Veiledning og egen forskning.
• Arbeid med publikasjoner og avhandlingen.
• Prøveforelesningen. Prøveforelesningen krever at man er i stand til å sette seg inn i et oppgitt emne på kort tid (det vil si tidsplanlegge godt og søke/velge/vurdere/bearbeide informasjon), og gi en muntlig presentasjon av dette temaet.
• Å presentere egne forskningsresultater på nasjonale og internasjonale vitenskapelige konferanser.
• Å holde studentforelesninger eller være øvingslærer innen sitt kompetanseområde.
• Holde tre seminarer om sitt forskningsarbeid.

EVALUERING AV LÆRINGSUTBYTTE

 Graden philosophiae doctor (ph.d.) tildeles på grunnlag av:

•  Godkjent opplæringsdel
• Godkjent vitenskapelig avhandling
• Godkjent prøveforelesning over oppgitt emne
• Godkjent forsvar av avhandlingen i en offentlig disputas

 Se forskriften §12.

 EVALUERINGSFORMER

Opplæringsdelen evalueres via ulike evalueringsformer som muntlig eller skriftlig eksamen, oppgaveinnlevering eller semesteroppgave. Innhold i doktorgradsarbeidet og opplæringsdelen godkjennes av fakultetets Forskningsutvalg, og framdriften følges opp av utvalget via årlige framdriftsrapporter og de obligatoriske seminarene (startseminar, midtveisevaluering og sluttseminar). Øvrige læringsutbyttemomenter trenger ingen egen evaluering, men det er hovedveileders ansvar å bidra til at målene nås via relevante tiltak, via faglige diskusjoner og initiativ til formidlingsarbeid innen tidsrammen for doktorgradsarbeidet.

Doktoravhandlingen er et selvstendig arbeid av kandidaten, og kandidaten kan søke om å levere den inn til vurdering uten godkjenning av veileder. Det vil si at veileders kvalitet og kommentarer ikke nødvendigvis trengs å bli tatt til følge.

OPPTAKSKRAV, OG FINANSIERING

Se forskriftens §§ 5 og 6.

For å bli tatt opp som ph.d.-student, må søkeren ha faglig relevant utdanning tilsvarende en femårig norsk grunnutdanning, hvorav 120 studiepoeng er på masternivå. Søkeren skal i grunnutdanningen ha oppnådd et læringsutbytte tilsvarende beskrivelsene i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverkets andre syklus. Søkeren skal ha en sterk faglig bakgrunn fra sitt tidligere studium.

Opptak skjer fortløpende. Fakultetet er formell opptaksmyndighet.

Søknad om opptak sendes til fakultetet, på fastsatt søknadsskjema, og skal være behandlet senest 3 måneder etter oppstart.

Søknad om opptak skal inneholde:

• Dokumentasjon av den utdanningen som skal ligge til grunn for opptaket
• Dokumentasjon av engelskkunnskaper, skriftlig og muntlig
• Forenklet beskrivelse av prosjektet (som vedlegg)
• Redegjørelse for nødvendig infrastruktur
• Eventuelt ønske om bruk av et annet språk enn engelsk eller norsk i avhandlingen
• Forslag til hovedveileder og medveileder(e)
• Oversikt over finansieringskilder

Avgjørelse om opptak baseres på en samlet vurdering av søknaden. En forutsetning for opptak er at søkerens faglige bakgrunn tilfredsstiller kravene i forskriftens § 5.1. I opptaksvedtaket skal veiledere oppnevnes og avtaleperioden fastsettes med startdato og sluttdato.

Opptak kan vedtas med forbehold om:

Finansiering, opptakskapasitet, tilleggsutdanning og at behov for infrastruktur løses.

Enighet om eventuelle immateriellrettslige forhold ved avtaleinngåelse (se § 6.1).

Forskriftens §5 om opptak til doktorgradsstudiet gjelder. Søkeren må ha en relevant mastergradsutdanning eller tilsvarende, med karakterer blant den beste halvdelen fra sin studentpopulasjon. Utenlandske søkere må dokumentere godkjent kompetanse i engelsk (§5.2). For å kunne bli tatt opp som ph.d.-student må det dokumenteres full finansiering av lønn for minst tre år, samt nødvendige midler til drift av prosjektet i henhold til prosjektbudsjettet og til opplæringsdelen.

SAMARBEID MED ANDRE INSTITUSJONER

Studiet gjennomføres ved NMBU og/eller tilknyttede eksterne institusjoner. Hver ph.d.-student gis en hovedveileder og en eller flere faglige medveiledere. Hvis personer fra andre institusjoner er involvert i prosjektet er det naturlig at disse deltar i veiledergruppen. Dersom det er behov for å tilegne seg nye og avanserte metoder, eller gjennomføre forskningsarbeid som det ikke er forutsetninger for å gjøre ved NMBU, legges det til rette for at kandidaten kan oppholde seg ved andre nasjonale eller internasjonale institusjoner.

INTERNASJONALT PERSPEKTIV

Fagmiljøene ved Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap har brede nasjonale og internasjonale nettverk. Ph.d.-kandidater trekkes med i slik nettverk og samarbeid på lik linje med andre vitenskapelige ansatte. Det er veileder(e)s ansvar å sikre at kandidaten får delta i relevante møter, nettverk, samarbeid med fagmiljøer utenfor fakultetet og NMBU. Se også over - Samarbeid med andre institusjoner.