Aspirant i Utenriksdepartementet

Hanna Schanke er utdannet samfunnsøkonom fra NMBU. I konkurranse med nærmere 500 søkere fikk hun opptak til det attraktive aspirantprogrammet til Utenriksdepartementet.

Hanna Schanke, aspirant i UD

For å bli aspirant i Utenriksdepartementet må man gjennom en omfattende rekrutteringsprosess med evne- og ferdighetstester, samt skriftlige og muntlige prøver. Prøvene kartlegger blant annet kunnskaper om og interesse for norsk samfunnsliv og internasjonale spørsmål. I tillegg vektlegges gode analytiske evner og evne til å uttrykke seg godt både muntlig og skriftlig. Hanna var én av 13 kandidater som fikk opptak i fjor.

Hanna Schanke (bakerst til høyre) er fotografert sammen med de andre kandidatene som fikk opptak til UDs aspirantprogram i 2012.
Hanna Schanke (bakerst til høyre) er fotografert sammen med de andre kandidatene som fikk opptak til UDs aspirantprogram i 2012. Foto: Regjeringen.no


Hva går aspirantprogrammet ut på?

 Hanna Schanke trives som aspirant i UD.
Hanna Schanke trives som aspirant i UD. Foto: Privat


- Aspirantprogrammet er et treårig program, der man først tilbringer 10 måneder i en seksjon i departementet, etterfulgt av et halvt år med kurs sammen med de andre aspirantene på kullet, før man plasseres i en ny seksjon. Aspirantprogrammet avsluttes med ett år på en utenriksstasjon. Målet er fast jobb i utenrikstjenesten.

- Jeg begynte i september 2012, og vil jobbe i Seksjon for Utviklingspolitikk frem til sommeren. Arbeidet i seksjonen tar rundt 80 prosent av arbeidsuken min, og de resterende 20 prosentene brukes til språkundervisning.

Hva er en typisk oppgave i jobben din?
- Jeg har ulike oppgaver i seksjonen, men jobber primært med regjeringens nye strategi for matsikkerhet, som ble lansert i 2012. Jeg deltar på møter med eksisterende og mulige samarbeidspartnere, skriver talepunkter og bakgrunnsnotater for politisk ledelse og hjelper til med mer praktisk oppfølging av strategien, som for eksempel bestilling av oversettelser og sammenstilling av informasjon til regjeringens nettside.

Populært arbeidssted
Utenriksdepartementet (UD) kommer høyt på listen over norske studenters drømmearbeidsgivere. I følge en undersøkelse fra Universum, gjengitt av Dagens Næringsliv, kommer UD på førsteplass på listen over hvor studenter innen samfunnsfag/humaniora vil jobbe i 2013. Også blant økonomi- og jusstudenter kommer UD høyt på listen over «Drømmebedriftene 2013».

Hanna tror at UD er attraktivt fordi det er muligheter for jobb i utlandet, samtidig som man har trygge betingelser som statsansatt, og fordi det er muligheter for å jobbe innen mange forskjellige fagfelt.

Har utdanningen din ved NMBU vært avgjørende for at du fikk denne jobben?
- Det er behov for samfunnsøkonomer i utenrikstjenesten, så jeg tror min akademiske bakgrunn bidro til at jeg kom inn på programmet. Jeg tror det har vært spesielt verdifullt at jeg hadde en ganske spesifikk spesialisering – det har vært nyttig at jeg hadde dybdekunnskaper innen ett felt.

På hvilken måte er utdanningen din fra NMBU relevant for din nåværende stilling?
- Mine studier var i utviklings- og ressursøkonomi, og kunnskapen og analyseverktøyene jeg tilegnet meg gjennom studiene har vært veldig verdifulle for å kunne gjøre en god jobb. Dette gjelder spesielt for arbeidet med matsikkerhetsstrategien, men jeg håper og tror at jeg kan dra nytte av kunnskapen også i andre seksjoner og på utestasjonene, for eksempel som landøkonom.

Hva er dine tanker om studiene du tok ved NMBU?
- Jeg var veldig fornøyd med studiene, både da jeg tok emner, da jeg var på feltarbeid, da jeg skrev masteroppgaven, og nå i etterkant. Foreleserne brukte god tid til å svare på spørsmål og diskutere fag. Min veileder, Stein Holden, var spesielt dyktig, og gjorde at jeg ble mer interessert i utviklingsøkonomi enn jeg hadde vært tidligere.

- Min spesialisering innen utviklings - og ressursøkonomi medførte et semester med undervisning i Etiopia, etterfulgt av to måneders feltarbeid, og den praktiske erfaringen og tilgangen til egne data var veldig nyttig for meg. Den gjorde at faget ble konkretisert.

 Under studiene, var Hanna Schanke på feltarbeid i Etiopia, der hun samlet inn data til masteroppgaven. Her spiser hun lunsj sammen med kvinnen hun har intervjuet og tolkene Kahsay og Tsehay, som utførte intervjuene
Under studiene, var Hanna Schanke på feltarbeid i Etiopia, der hun samlet inn data til masteroppgaven. Her spiser hun lunsj sammen med kvinnen hun har intervjuet og tolkene Kahsay og Tsehay, som utførte intervjuene Foto: Privat



Hva er det første du tenker på når du ser tilbake på studietiden ved NMBU?
- Jeg dagpendlet fra Oslo til NMBU, så det første jeg tenker på er togturen. Ettersom jeg, og de fleste studentene jeg kjente, bodde og jobbet i Oslo, fokuserte vi mest på studiene når vi først var på Ås – jeg var sjelden på Studentsamfunnet. Jeg brukte mest tid på forelesninger, og på lesesalen i Tårnbygget. Jeg husker at det var mye faglig diskusjon, både i forelesningene og ellers. I etterkant tenker jeg at jeg kanskje kunne deltatt mer i studentlivet utenfor studiene - NMBU er jo kjent for å ha et veldig godt og inkluderende studentmiljø, med mange tilbud.

Vil du anbefale disse studiene til andre?
- Absolutt – kanskje særlig at man tenker gjennom hva man vil bruke mastergraden til allerede i forkant, sånn at man velger fag som er relevante underveis.

Hanna Schanke bodde i Addis Ababa da hun var studentpraktikant ved ambassaden. Her avbildet foran huset hun bodde i.
Hanna Schanke bodde i Addis Ababa da hun var studentpraktikant ved ambassaden. Her avbildet foran huset hun bodde i. Foto: Privat



Publisert: 02.11.13

Published 20. januar 2014 - 14:48 - Updated 3. February 2017 - 10:04