Fordypning: Energiteknologi

Energi får verden rundt oss til å fungere i et samspill av liv og biologisk vekst, og gjør det mulig for samfunnet vårt å kunne syde av menneskelig aktivitet, både dag og natt. Er du nysgjerrig på hvordan de tekniske løsningene og systemene vi har til rådighet for å produsere, lagre, overføre og utnytte ulike energiformer er bygget opp og fungerer? Hvordan vi kan forbedre, videreutvikle og styre dem slik at de blir enda mer effektive og ikke bidrar til å forringe miljøet vi lever i? Ønsker du å lære mer om dette, er fagfordypningen i Energiteknologi et godt valg for deg. Samtidig vil du også få gode muligheter til å bidra i teknologisk utvikling og nyskaping som foregår på dette spennende og viktige fagfeltet.

Energiteknologi

GRUNDIG BASIS I INGENINIØRFAG

Norge er velsignet med enorme energiressurser i form av fossile og fornybare energikilder, men måten vi benytter og utvikler bruken av disse energikildene i industrien vår, dagliglivet eller til eksport, vil ha store konsekvenser for framtiden for oss selv og andre. Studiefordypningen i energiteknikk kombinerer både teoretiske og anvendte fag på en framtidsrettet måte, og legger vekt på å gi deg solide basiskunnskaper fulgt av anvendte ingeniørfag, øvelser og prosjektarbeider som setter kunnskapene dine inn i en større sammenheng.

Du får en grundig innføring i hvordan de fysiske lovene fungerer med hensyn til viktige prosesser som foregår i naturen og i industriell sammenheng gjennom den første delen av studietiden din. Dette er blant annet viktige termodynamiske lover og sammenhenger, hydrodynamikk, elektromagnetisme , varmestråling og varme-overføring, så vel som nye måter å fange opp, lagre og omforme energi. Vi ser også på hvordan matematikk kan brukes som et verktøy til å uttrykke, beskrive endringer og modellere slike prosesser, samtidig som du introduseres til måleteknikk og analyse og ulike typer dataverktøy som du får bruk for.

I videregående emner får du gradvis mer spesialkunnskaper gjennom anvendte teknologifag som fasthetslære, materiallære, teknisk design og moderne verkstedteknikk, elektronikk og elektroteknikk, maskinelementer, samt ulike typer moderne IKT-verktøy for teknisk design, konstruksjon og visualisering. Du får også en tidlig innsikt i hvordan ulike typer maskiner, energioverføring og prosessteknisk utstyr fungerer og styres, og hvordan væsker, gasser og ulike materialer oppfører seg ved ulike betingelser osv. Laboratorieøvelser, beregninger og små prosjekter av ulike slag inngår i som en viktig del i de fleste av disse emnene, slik at du får testet de teoretiske kunnskapene dine og lært nye ting på en morsom og praktisk måte sammen med dine medstudenter.   

ENERGI, PROSESSER OG MILJØTEKNOLOGI I SAMSPILL
Etter de første årene går du dypere inn i viktige aspekter av energifysikk, prosess og energiteknikk. Blant annet prinsipper for konvertering og overføring mellom energiformer, termodynamikk med praktiske anvendelser innenfor industriell energiproduksjon og energiomsetning. Du lærer om væskedynamikk og energioverføring med tilhørende trykkendringer og energitap i væskesystemer. Du lærer også mer om ulike typer biologiske materialer og kjemiske prosesser og hvordan de utnyttes industrielt for å bryte ned og endre egenskaper hos mange ulike typer av råmaterialer, samt beregning av masse- og energibalanser i slike systemer.

På teknologisiden får du god oversikt over verdens energiressurser, potensiale for økt utnyttelse av fornybare kilder som vannkraft, vind- og solenergi, men også en nyttig innføring i «fortidens» energiomforming gjennom konvensjonelle olje-, gass- og kullkraftverk, samt prinsipper og prosesser for CO2-håndtering. I andre spesialiserte emner får du lære mer om tekniske komponenter som pumper og turbiner, forbrenningsanlegg og renseutstyr, solceller, klimaanlegg og varmevekslere, rørsystemer og ledningsanlegg, reguleringsteknikk og automasjon, energieffektivisering og energiøkonomi mv.  Du lærer også å bruke kraftige dataprogrammer for dimensjonering, utvikling og analyse av viktige komponenter og ulike varianter av energi- og prosesstekniske systemer.

Eksempler fra datasimulering med programvaren SolidWorks Flow: Til venstre: En enkel varmeveksler av rustfrie stålrør der en oppvarmet luftstrøm går gjennom senter og er omgitt av en rørkappe fylt med vann som strømmer gjennom og gradvis varmes opp. Til høyre ses temperaturendringen i vannet inne i varmeveksleren, angitt med fargeendring, fra blått/kaldt helt til høyre til rødt/varmt (Illustrasjoner: SolidWorks/C. Salas).
Foto
SolidWorks/C. Calas

Eksempler fra datasimulering med programvaren SolidWorks Flow: Til venstre: En enkel varmeveksler av rustfrie stålrør der en oppvarmet luftstrøm går gjennom senter og er omgitt av en rørkappe fylt med vann som strømmer gjennom og gradvis varmes opp. Til høyre ses temperaturendringen i vannet inne i varmeveksleren, angitt med fargeendring, fra blått/kaldt helt til høyre til rødt/varmt

Denne delen av studiet inneholder også gode muligheter for å valgfag og tilleggsemner ved NMBU der du bl.a. kan lære mer om energiøkonomi, planlegging og drift av energisystemer, herunder elektriske kraftnett og kraftsystemer, krav til slike systemer og hvordan moderne IKT teknologi kan anvendes i utvikling og styring i eksisterende og framtidige el-kraft- og energisystemer mv. Valgfrie innovasjonsfag vil også kunne hjelpe deg å lokke fram dine kreative sider. Ved god forhåndsplanlegging vil du også kunne ha mulighet til å gjennomføre et studieopphold på ett til to semestre ved utenlandske universiteter, for eksempel i Tyskland, England eller USA, eller i ett av de øvrige nordiske landene.

PROSJEKTARBEID

På mastertrinnet som utgjør de siste to årene av studiet ditt kommer du til å arbeide mer selvstendig med spesialemner og tidsavgrensede prosjekter som tar opp tidsaktuelle temaer i samfunnet og næringslivet. Miljøhensyn krever i stadig større grad at vi gjør oss mindre avhengige av gass, kull, avfall, og går mer over til fornybare energikilder. Energiforbruket i norsk prosess- og produksjonsindustri utgjør den største enkeltposten i det nasjonale energiregnskapet, og har stor betydning for lønnsomheten hos bedriftene. Likeledes står vi foran store utfordringer ved innfasing av mer bærekraftige energiteknologiske løsninger innen transport, oppvarming og en hel rekke andre samfunnsområder.

Avgjørende spørsmål er om man kan spare energi ved nye teknologier og tiltak, og hvordan man kan hente mer ut av vannkraft, vind, bølger, biomasse eller andre fornybare energikilder for å øke framtidige behov? Hvordan kan man omdanne ulike typer avfall fra samfunnet til å generere energi, spare miljøet og samtidig utvikle en rimeligere og mer rasjonell industriell produksjon? Dette er viktige spørsmål nå og i fremtiden. Gjennom laboratorieforsøk, datainnsamling, feltarbeid, systemberegninger og analysearbeid kommer du i kontakt med tekniske problemstillinger og løsningsutvikling i organisasjoner og næringslivet, sammen med spesialister blant forsker- og lærerstaben ved fakultetet.

Eksempler fra forsknings- og masterprosjekter knyttet til utnytting av vindenergi i havområdene. Venstre: Røffe driftsforhold i Nordsjøen krever store, robuste og stabile konstruksjoner. Midten: Utviklingskonsepter for flytende tårnstamme med forankrings-fester. Høyre: Stabilitetsforsøk i bølgetank med nedsenket med tårn og NMBU-professor i delvis nedsenket tilstand (Illustrasjon/Foto: T.A. Nygaard, RealTek/IFE).
Foto
T.A. Nygaard, Realtek/IFE

Eksempler fra forsknings- og masterprosjekter knyttet til utnytting av vindenergi i havområdene. Venstre: Røffe driftsforhold i Nordsjøen krever store, robuste og stabile konstruksjoner. Midten: Utviklingskonsepter for flytende tårnstamme med forankrings-fester. Høyre: Stabilitetsforsøk i bølgetank med nedsenket med tårn og NMBU-professor i delvis nedsenket tilstand

MASTERGRAD
Den siste delen av studiefordypningen i Energiteknologi omfatter en kombinasjon av prosjektorienterte hovedfag i prosessteknikk og energifysikk/energiteknikk, samt ett kompletterende valgfag på hovedfagsnivå.  Hovedfagene utgjør i alt 30 studiepoeng og skal være fullført ved avslutning av høstsemesteret i 5. studieåret. Studiet avsluttes i vårsemesteret med levering av et selvstendig avsluttende mastergradsprosjekt på 30 studiepoeng som gjennomføres i samarbeid med organisasjoner, bedrifter, forskere og veiledere ved fakultetet.  

Som sivilingeniørstudent med fordypning i energiteknologi hos oss kan vi love deg et studie med faglige utfordringer, muligheter for å delta aktivt i spennende nyttige prosjekter og som åpner for spennende jobbmuligheter.

YRKESVALG OG ARBEIDSMARKED
Fordypningsprofilen i energiteknikk er en av de nyeste fordypningmulighetene innen studieretningen Maskin-, prosess- og produktutvikling, og bygger på flere etablerte fag- og forskningsområder som er i vekst ved RealTek og NMBU. Studiet er løsningsorientert og tar opp flere av de viktigste utfordringene som vil ha fokus i norsk industri, energiforsyning og samfunnsforvaltning og planlegging i årene framover. Sivilingeniører med spesialisering i energiteknologi, kombinert med prosessfag og anvendte ingeniørfag vil være etterspurt innen flere industri-greiner og næringslivsbransjer i årene som kommer. Noen få eksempler som viser litt av bredden blant et stort antall arbeidsgivere vi kjenner til som har ansatt kandidater fra mastergradsfordypningene våre i maskin- og prosess/energifag de seinere årene er blant annet:

Borregaard, Baker Hughes, Nammo, Yara International, Norsk Hydro, TINE, AF-Gruppen, Kongsberg-gruppen, DNV-GL, Rainpower, Nessco, TMC, Norske Skog, Aker Solutions, Schlumberger, One Subsea, FS-subsea, Equinor, TechnipFMC, Eureka Pumps-Align, PG Flow Sollutions, Altus Intervention, ALICO Aluminium, Mondelez, Norconsult, Multiconsult, IKM Tech Team Solutions, COWI, Dovre Group, NIRAS, EST-FloatTec, ECO-1 Bioenergi, Glitre Energi, InBallast, Sweco Norge, Rototec, Jackon Isolasjon, NOPREC, DB Schenker, Tronrud Engineering, Maltus Uniteam, Opplandske betong, Bærum kommune, Oppegård kommune, Vestby kommune, m.fl.

 

Published 17. januar 2009 - 21:00 - Updated 11. April 2020 - 9:12