Energiteknologi

Vil du ta del i den tekniske utviklingen og bruk av ny fornybar energiteknologi, som er helt nødvendig i overgangen til et mer energieffektivt lavutslippssamfunn? Er du også nysgjerrig på alle de tekniske løsningene som brukes for å produsere, overføre og lagre ulike energiformer? I så fall er fagfordypningen i energiteknologi et godt valg for deg. Her får du mulighet til å bidra i teknologisk utvikling og nyskaping på dette spennende og viktige fagfeltet.

Overgangen til et lavutslippssamfunn basert på fornybar energi krever at vi har dyktige sivilingeniører med kompetanse i energiteknologi. Norge har enorme ressurser i form av fossile og fornybare energikilder, men måten vi bruker og utvikler disse energikildene i industrien vår, i dagliglivet eller til eksport, vil ha store konsekvenser for framtiden. Fordypningen i energiteknologi kombinerer teoretiske og anvendte fag på en framtidsrettet måte, og gir deg solide basiskunnskaper sammen med ingeniørfag, øvelser og prosjektarbeider som setter teorien du lærer inn i en større sammenheng.

Grundig teknologisk verktøykasse
I den første delen av studietiden din vil du få en grundig innføring i fysikken som styrer prosessene i naturen og i industriell sammenheng. Det vil hjelpe deg å forstå avansert energiteknologi. Tidlig i studiet vil du ha fag som hydrodynamikk, elektromagnetisme, måleteknikk, termodynamiske lover og sammenhenger, varmestråling og varmeoverføring. I tillegg vil du lære om nye måter å fange opp, lagre og omforme energi. Dette bygger på en solid innføring i matematikk, men også programmering og andre dataverktøy som er nødvendige for å kunne beskrive og modellere industrielle prosesser.

I videregående emner skal du ha fag som gjør det mulig å utvikle og bygge opp energitekniske systemer, som materiallære, teknisk design, maskinelementer, elektronikk og elektroteknikk. Du får også innsikt i hvordan ulike typer maskiner, energioverføringssystemer og prosessteknisk utstyr fungerer og kan styres, og hvordan væsker, gasser og ulike materialer oppfører seg ved ulike betingelser.

Vi er også stolte av å kunne tilby en høy grad av praktisk undervisning kombinert med mer teoretisk læring. Laboratorieøvelser, beregninger og små prosjekter av ulike slag inngår i de fleste av disse emnene. På denne måten får du testet de teoretiske kunnskapene dine, og lært nye ting på en spennende og engasjerende måte sammen med dine medstudenter.  

Energi, prosesser og miljøteknologi i samspill
I løpet av studiet vil du få en god oversikt over verdens energiressurser, og hvordan vi kan ta i bruk og utvikle fornybare kilder som vannkraft, vind- og solenergi. Du vil også få en innføring i «fortidens» energiomforming gjennom konvensjonelle olje-, gass- og kullkraftverk. Dette er viktig både for å kunne avvikle og fornye den tradisjonelle industrien på en god måte, som gjennom CO2-håndtering og hydrogen-basert forbrenning.

Etter å ha bygget en solid basis i ulike teknologiemner, vil du gå dypere inn i energifysikk, prosess og energiteknikk. Her vil du lære prinsipper for konvertering og overføring mellom energiformer innenfor industriell energiproduksjon og energiomsetning. Du lærer også mer hvordan biologiske materialer og kjemiske prosesser kan brukes for å bryte ned og endre egenskaper hos ulike typer råmaterialer, og hvordan du beregner masse- og energibalanser i slike systemer. 

Du får også lære mer om viktige tekniske komponenter som pumper og turbiner, forbrenningsanlegg, solceller, klimaanlegg og varmevekslere, rørsystemer og ledningsanlegg, reguleringsteknikk og automasjon, energieffektivisering og energiøkonomi. 

 

Spesialiseringsmuligheter, valgfag og studier i utlandet
Arbeid med beregning, dimensjonering og tilpassing av teknisk utstyr, anlegg og større energisystemer er noe de fleste energiteknologer vil møte i arbeidslivet. Du lærer derfor å bruke flere typer avanserte industrielle data- og spesialprogrammer for dimensjonering, utvikling og analyse av viktige komponenter og ulike varianter av energi- og prosesstekniske systemer.

Datasimulering av en liten varmeveksler der en oppvarmet luftstrøm går gjennom senter med en omliggende vannstrøm som gradvis varmes opp. Til høyre kan man se temperaturendringen i vannet som en fargeendring, fra blått og kaldt på høyre siden inne i varmeveksleren, til rødt og varmt på den andre siden.

Foto
SolidWorks/C. Calas

I ditt tredje og fjerde studieår har du mulighet til å legge ekstra vekt på konstruksjon og maskindesign hvis du ønsker dette. Disse årene av studiet har du også gode muligheter for å ta valgfag og tilleggsemner ved NMBU. For eksempel kan du lære mer om energiøkonomi, planlegging og drift av energisystemer som elektriske kraftnett og kraftsystemer, krav til slike systemer og hvordan moderne IKT-teknologi kan brukes for å utvikle og styre eksisterende og framtidige el-kraft- og energisystemer. Valgfrie innovasjonsfag vil også kunne hjelpe deg å lokke fram dine kreative sider.

Hvis du planlegger tidlig i studieløpet, kan du også ta ett til to semestre ved utenlandske universiteter, for eksempel i Tyskland, England eller USA, eller i ett av de øvrige nordiske landene. Du finner mer informasjon om valgfag, spesialiseringer og muligheter for utenlandsopphold på studiesidene våre.

Prosjekter og masteroppgave
På mastertrinnet, som utgjør de siste to årene av studiet ditt, kommer du til å jobbe stadig mer selvstendig med spesialemner og tidsavgrensede prosjekter som tar opp aktuelle temaer i samfunnet og næringslivet.

Økt utnytting av vindenergi til lands og til havs vil utfordre deg som ingeniør, modellutvikler og ikke minst eksperimenteringslysten. Spesielt røffe driftsforhold i Nordsjøen krever enormt kostbare konstruksjoner. Disse må data-modelleres og småskala-testes i mange ulike trinn i bølgetank før bygging, og da gjerne sammen med både masterstudenter og en professor i delvis nedsenket tilstand.

Foto
T.A. Nygaard, Realtek/IFE

Den siste delen av studiefordypningen har du en kombinasjon av større, prosjektorienterte hovedfag i energifysikk, prosess- og energiteknologi og maskindesign. Disse hovedfagene forbereder deg til masteroppgaven din, som gjennomføres i vårsemesteret. Avhengig av hvilke valgfag du har tatt, vil hovedfagskombinasjonene gi deg en spesialisering innen 1) Prosessteknologi med energikonvertering, eller 2) Prosess og energiteknologi med maskindesign. 

Det første alternativet vil være et godt grunnlag for prosessorienterte masteroppgaver knyttet til biokjemisk energioverføring eller større forbrennings- og varmeanlegg. Det andre alternativet gir et godt grunnlag for masteroppgaver knyttet til mekanisk energihøsting og konvertering som vindmøller og turbiner fra stor til liten skala. Mastergradsarbeidet gjennomføres vanligvis i samarbeid med organisasjoner, bedrifter, forskere og veiledere ved fakultetet.

Som sivilingeniørstudent med fordypning i energiteknologi hos oss kan vi love deg en studietid med mange faglige utfordringer, muligheter for å delta aktivt i spennende og nyttige prosjekter og et framtidsrettet studie som åpner for spennende jobbmuligheter.

Yrkesvalg og arbeidsmarked
Studiet i energiteknologi er løsningsorientert og tar opp mange av de viktigste utfordringene i norsk industri, energiforsyning og planlegging og samfunnsutvikling mot det grønne skiftet. Norge er en stor energieksportør med internasjonale aktører og forgreininger, og sivilingeniører med spesialisering i energiteknologi vil også være sterkt etterspurt utenfor våre egne landegrenser.

Noen eksempler på arbeidsgivere som har ansatt kandidater fra mastergradsfordypningene våre innen prosess, energi og maskinfag er blant annet: Borregaard, Baker Hughes, Nammo, Yara International, Norsk Hydro, TINE, AF-Gruppen, Kongsberg-gruppen, DNV-GL, Rainpower, Nessco, TMC, Norske Skog, Aker Solutions, Schlumberger, One Subsea, FS-subsea, Equinor, TechnipFMC, Eureka Pumps-Align, PG Flow Sollutions, Altus Intervention, ALICO Aluminium, Mondelez, Norconsult, Multiconsult, IKM Tech Team Solutions, COWI, Dovre Group, NIRAS, EST-FloatTec, ECO-1 Bioenergi, Glitre Energi, InBallast, Sweco Norge, Rototec, Jackon Isolasjon, NOPREC, DB Schenker, Tronrud Engineering, Maltus Uniteam, Opplandske betong, Bærum kommune, Oppegård kommune, Vestby kommune, m.fl.

Published 17. januar 2009 - 21:00 - Updated 24. mars 2022 - 15:36