Forstkandidat skogfag

Vil du få tittelen Forstkandidat? Det får du gjennom en femårig skogfagutdannelse ved NMBU med en faglig spesialisering rettet mot stillinger innen norsk skognæring.

Hva blir jeg?

Utdanningen gir tittelen Forstkandidat i tillegg til Master i skogfag. Du får en stor faglig bredde og en solid spesialisering som gir deg gode muligheter for arbeid i ledende eller rådgivende stillinger innen skogbruksorganisasjoner, skogforvaltning og privat næringsliv. Forstkandidaten har en utdannelse som er særlig tilpasset skognæringens behov.

Hva lærer jeg?

Du får grunnleggende kunnskaper om skog og skogforvaltning, økologi, trevirkets egenskaper, økonomi og jus. Du lærer deg å arbeide kritisk, selvstendig og å tenke analytisk i forhold til problemstillinger innen skogpbruk. Du lærer å planlegge slik at du kan lede virksomhet knyttet til skog, og finne en bærekraftig balanse mellom økonomiske, miljømessige og sosiale hensyn. Du kan velge fordypning i fag som skogskjøtsel, ressursøkonomi og planlegging, treteknologi eller skogbrukets driftsteknikk.

Kort om studiet

Du søker opptak til, og følger bachelorstudiet i skogfag. Etter fullført bachelorgrad søker du om opptak til masterprogrammet i skogfag. Tittelen gis etter fullført bachelor- og mastergrad i skogfag, samt avlagt eksamen i emnene Eksternregnskap, Driftsregnskap og budsjettering og Offentlig saksbehandling og forvaltningsrett. I studiet har du også frihet til å velge fag som interesserer deg, og som gir deg en personlig profil på studiet.

- Studieplan bachelorgrad

- Studieplan mastergrad

- Bransjen tilbyr stipend til masterkandidater.

Livet som student

Les om livet som student ved NMBU

Utvekslingsmuligheter

På NMBUs side om utvekslingsmuligheter finner du spennende utvekslingsmuligheter og svar på spørsmålene

Hvorfor dra på utveksling?
Hvor og når kan jeg reise?
Hvordan kommer jeg meg på utveksling?

Faglig programbeskrivelse

Faget er viktig for samfunnet fordi:

Nær 40 % av landarealet i Norge er trebevokst. Få land i Europa har mer skog per innbygger enn Norge. Skog er en fornybar ressurs. Den er grunnlag for produksjon av trevirke, for rekreasjon og turisme, og er levested for svært mange plante- og dyrearter. I et globalt perspektiv har skog en sentrale rolle i spørsmål knyttet til klima og levekår for mennesker.

Kunnskap, ferdigheter og kompetanse etter utdanningen

En kandidat som har fullført utdannelsen forventes å få følgende læringsutbytte:

Generell kompetanse:

Skal kunne arbeide med tverrfaglige problemstillinger og planleggingsprosesser knyttet til forvaltning av skogarealer på ulike nivåer
Skal kunne analysere og syntetisere kunnskap fra fagområder som ressursregistrering, skogskjøtsel, økonomi , treteknologi og flerbruk av skog slik at man kan utføre avanserte arbeidsoppgaver og et selvstendig forskningsprosjekt
Skal kunne kommunisere og samarbeide godt på tvers av fagområder, samt å kunne bidra til tverrfaglig konfliktløsning.

Kunnskaper:

Skal ha en helhetlig forståelse og inngående kunnskap om flere fagområder innenfor skogforvaltningen
Skal kunne utarbeide bærekraftige og helhetlige løsninger som balanserer økonomiske, miljømessige og sosiale hensyn i skogforvaltningen
Skal kunne analysere og syntetisere kunnskap fra fagområdene skogøkologi, skogskjøtsel, ressursregistrering, driftsteknikk, økonomi, treteknologi eller flerbruk.

Ferdigheter:

Skal kunne anvende kunnskap fra skogskjøtsel, skogøkonomi eller treteknologi som grunnlag for å forstå andre fagområder.
Skal kunne evaluere ulike former for skogbehandling og planleggingsprosesser knyttet til dette.
Skal kunne planlegge både operativ og strategisk virksomhet knyttet til bruk og forvaltning av skogarealer og skogressurser.
Skal kunne analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder, både skriftlig og muntlig, og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnement

Hva kan man bli?

Kandidatene blir kvalifisert for stillinger i skognæringen, både i skogbruket og i skogindustrien. Også stillinger i offentlig forvaltning og innen undervisning er aktuelle for kandidater med denne utdannelsen. Studieprogrammet er også grunnlag for forskerutdanning (PhD-studium). Kandidater kan også få internasjonale stillinger i organisasjoner som arbeider med blant annet utviklings- og klimaspørsmål.

Innhold og oppbygging

I denne graden inngår følgende emner obligatorisk: SKOG300 Skogplanlegging, 10 sp, metodeemne, SKOG302 Flerbruk i skog, 10 sp og AOS230 Organisasjons- og ledelsespsykologi, 5 sp. Graden skal utover dette inneholde minst 20 studiepoeng i andre skogfaglige emner som gir en spesialisering innen skogskjøtsel eller skogøkologi (SKS), treteknologi (TRE), skogøkonomi eller skogbiometri (RØP), bioenergi (FORN) eller skogbrukets driftsteknikk (for tiden spesialisering i utlandet). Emner som er oppgitt som forutsatte forkunnskaper for hovedemnene i studiehåndboka anbefales som fordypning, forutsatt at de er på 200- eller 300-nivå og ikke allerede inngår i bachelorgraden. Programmet skal avsluttes med en masteroppgave på 30 sp. For studenter med utgangspunkt i annet enn skogfaglig bachelor eller tilsvarende, må følgende emner være bestått, enten i bachelor- eller i masterprogrammet, for å få tildelt mastergraden i skogfag: SKOG250 Skogforvaltning 10 sp øvingskurs i tverrfaglig analyse 10 sp. I tillegg må minst 15 sp blant følgende emner, eller tilsvarende, være bestått: SKOG205, Inventering og ressurskartlegging, 5 sp. SKOG210 Skogprodukter og materialteknologi, 10 sp. SKOG220 Skogbehandling og skogproduksjon, 15 sp. SKOG230 Skogøkonomi, 10 sp. SKOG240 Skoglig driftsteknikk og logistikk, 10 sp.

Vurderingsform

Evalueringsformene er varierte og består av skriftlig eller muntlig eksamen, evaluering av semesteroppgaver, deltagelse på og rapportering fra obligatoriske aktiviteter, studentpresentasjoner osv. Masteroppgaven presenteres og diskuteres muntlig med veileder og ekstern sensor tilstede.

Samarbeid med andre institusjoner

Det er samarbeid med Norsk Institutt for bioøkonomi og flere institutter ved NMBU i undervisningen.

Tilrettelegging for studenter fra partneruniversiteter

MINA har utvekslingsavtaler med følgende universiteter: University of Eastern Finland, Finland; University of Helsinki, Finland; Wageningen University, Nederland; Universidad Politecnica de Madrid, Spania; Universidad de Lleida, Spania; Universidad de Santiago de Compostela, Spania; Albert Ludwig University Freiburg, Tyskland; Technische Universität Munchen, Tyskland; University of Natural Resources and Applied Life Sciences Wien, Tyskland; ISARA Lyon, Brasil; University of Minnesota, USA; Lincoln University, New Zealand; Estonian University of Life Sciences, Estland; The Agricultural University of Iceland, Island; Warsaw University of Life Sciences, Polen; og Mendel University of Agriculture and Forestry, Tsjekkia. Utover disse avtalene kan studentene benytte seg av andre avtaler som NMBU har inngått.

Opptakskrav

Bachelor i skogfag eller tilsvarende. Med tilsvarende menes for eksempel landbruksfag, miljøfag, biologiske fag, bioteknologi, naturforvaltning, økonomi eller ingeniørfag. Studentens bakgrunn kan legge føringer for valgmulighetene i masterstudiet. Det kreves karakter C eller bedre i snitt på bachelorgraden.

Læringsaktiviteter

I tillegg til forelesninger og selvstudium legges det vekt på problembasert undervisning, gruppe- og prosjektoppgaver, seminarer, utferder og kontakt med næringen. Det legges til rette for avtaler med bedrifter og organisasjoner i skogbruket og skogindustrien om samarbeid om prosjektoppgaver, gjesteforelesninger, bedriftsbesøk og masteroppgaver.