I dag er matematikk, statistikk og informatikk viktigere i biologien enn noen gang. Nye måleinstrumenter genererer nå enorme datamengder og kan lese av variasjon i arvemassen til individer og arter - samt måle hvilke gener som aktiveres i ulike vev og i ulike situasjoner. Bioinformatikk handler ikke først og fremst om å hjelpe biologene å hanskes med disse store datamengdene, men om å realisere Delbrücks drøm. Finnes de generelle lover som styrer genomevolusjon? Kan vi forutse effekten av mutasjoner i individer? Hvordan kan arter med de ”samme” genene være så ulike som mennesker og sjimpanser? Og hvordan har bakterier egentlig påvirket menneskets evolusjon og helse? Mange av de mest spennende spørsmålene i vitenskapen stilles nå i biologien. Utviklingen skjer i et rasende tempo og bioinformatikk spiller som oftest en helt avgjørende rolle. Gjennom bruk av maskinlæring og andre avanserte dataanalyse-metoder kan vi nå sammenligne og tolke livets kode – et resultat av fire milliarder år med optimalisering.
bioinformatikk