Bioinformatikk

  • Bioinformatikk
    Foto
    Torgeir R. Hvidsten

”Biologi er alt for viktig for å kunne overlates til biologene”. Med disse ordene skal Nils Bohr ha fått Max Delbrück til å skifte fokus fra astrofysikk til mikrobiologi på 1930-tallet. Delbrück drømte om å oppdage nye universelle lover gjennom å studere biologi med matematiske metoder - inspirert av fysikkens mange suksesshistorier fra begynnelsen av 1900-tallet.

Bioinformatikk

I dag er matematikk, statistikk og informatikk viktigere i biologien enn noen gang. Nye måleinstrumenter genererer nå enorme datamengder og kan lese av variasjon i arvemassen til individer og arter -  samt måle hvilke gener som aktiveres i ulike vev og i ulike situasjoner. Bioinformatikk handler ikke først og fremst om å hjelpe biologene å hanskes med disse store datamengdene, men om å realisere Delbrücks drøm. Finnes de generelle lover som styrer genomevolusjon? Kan vi forutse effekten av mutasjoner i individer? Hvordan kan arter med de ”samme” genene være så ulike som mennesker og sjimpanser? Og hvordan har bakterier egentlig påvirket menneskets evolusjon og helse? Mange av de mest spennende spørsmålene i vitenskapen stilles nå i biologien. Utviklingen skjer i et rasende tempo og bioinformatikk spiller som oftest en helt avgjørende rolle. Gjennom bruk av maskinlæring og andre avanserte dataanalyse-metoder kan vi nå sammenligne og tolke livets kode – et resultat av fire milliarder år med optimalisering

bioinformatikk

Foto
Torgeir R. Hvidsten

 

Published 18. januar 2018 - 10:24 - Updated 16. januar 2019 - 9:57