Doktorgrad (Ph.d.)
Heltid
Plantevitenskap

Ph.d.-programmet i plantevitenskap, ved Fakultet for biovitenskap.

Programmet er nedlagt og erstattet av ph.d.-programmet i Biovitenskap.

Studiestart:

Løpende

Gråsklimmelråte på jordbær begynner oftest i blomsten.

Ph.d.-utdanningen skal gi kandidaten kunnskaper, ferdigheter og kompetanse i samsvar med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket.

Karrieremuligheter

Ph.d.-programmet i plantevitenskap skal kvalifisere for forskningsvirksomhet og for annet arbeid hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt relatert til planter. Ph.d.-programmet tar sikte på å oppfylle nåværende og framtidige behov for kompetanse til forskning, utvikling og formidling ved universitet, andre offentlige og private institusjoner, virksomheter og organisasjoner.

  • Kunnskaper

    Ved fullført ph.d.-program i plantevitenskap forventes det at den nye doktoren

    • Har inngående kunnskaper innen sitt fagområde av plantevitenskap, og er i kunnskapsfronten i sitt spesifikke forskningsområde.
    • Har inngående kunnskaper om vitenskapelige teorier og metoder knyttet til fagområdet.
    • Kan vurdere og analysere ulike teorier, metoder og prosesser i forskning og faglige utviklingsprosjekter - også i et internasjonalt perspektiv.
    • Kan bidra til utvikling av ny kunnskap, nye teorier og metoder innenfor fagområdet.

    Ferdigheter

    Ved fullført ph.d.-program i plantevitenskap forventes det at den nye doktoren

    • Kan formulere problemstillinger, planlegge og gjennomføre forskning og faglig utviklingsarbeid, på internasjonalt høyt nivå, innen sitt fagområde.
    • Kjenner til vitenskapelig utstyr, instrumenter og analyseverktøy som brukes innen sitt spesialområde, og behersker utstyr forskeren selv normalt bruker.
    • Behersker relevante statistiske metoder og kan vurdere anvendelighet og begrensninger ved ulike statistiske metoder.
    • Har bidratt gjennom original forskning til ny kunnskap som kan publiseres i internasjonale tidsskrifter med ordning for fagfellevurdering.
    • Kan håndtere kompleksitet, skape overblikk og syntetisere vitenskapelig informasjon.
    • Kan kritisk vurdere og gi konstruktiv kritikk på vitenskapelige arbeider innenfor sitt fagområde.
    • Kan formidle forskningsresultater både skriftlig og muntlig, i vitenskapelige så vel som populærvitenskapelige fora.

    Generell kompetanse

    Ved fullført ph.d.-program i plantevitenskap forventes det at den nye doktoren

    • Kan utøve sin forskning med faglig og etisk integritet, og kan identifisere og vurdere relevante miljømessige og etiske hensyn.
    • Kan formidle forsknings- og utviklingsarbeid gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler og delta i debatter innen fagområdet i internasjonale fora.
    • Kan formidle resultater fra sitt forskningsarbeid til næringsliv, myndigheter og forvaltning, samt til allmennheten via kontakt med media.
    • Har noe erfaring med å undervise studenter innen sitt fagområde eller spesialområde.
    • Kan plassere egen forskning innen større faglige og samfunnsmessige sammenhenger.
    • Kan vurdere behovet for og eventuelt ta initiativet til innovasjon innen sitt fag.
  • NMBU legger til rette for utveksling, nasjonalt og internasjonalt. For å sikre ph.d-studentene utvidet erfaringsbakgrunn og nødvendig spesialkompetanse som ikke alltid kan dekkes av stedlige veiledere, er det ønskelig at deler av doktorgradsarbeidet eller doktorgradskurs kan gjennomføres ved andre norske eller utenlandske akademiske institusjoner, der dette kan innpasses i planene og finansiering er sikret. Slike studie- og/eller forskningsopphold skal beskrives og begrunnes i den enkelte ph.d.-students utdanningsplan.
  • Ph.d.-programmet i plantevitenskap er knyttet til Institutt for plantevitenskap, NMBU. Programmet har grunnlag i den overordnede beskrivelsen av ph.d.-utdanningen ved NMBU, og er regulert av "Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet". Informasjon om regler, skjemaer for søknader og gjennomføring av ph.d.-studiet ved NMBU finnes her (på engelsk, her).

    Institutt for plantevitenskap har en bred faglig portefølje innenfor plantevitenskap som omfatter agroøkologi, genetikk og planteforedling, plantevern, plantefysiologi, plantebioteknologi, planteproduksjon og grøntmiljø, og doktorgradsarbeidet gir spisskompetanse og faglig fordypning innenfor et eller flere av disse forskningsområdene.

    Ph.d.-programmet i plantevitenskap er en forskerutdanning som skal utdanne selvstendige forskere på internasjonalt nivå i samspill med nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer. Ph.d.-programmet skal kvalifisere for forskningsvirksomhet og for annet arbeid hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt. Ph.d.-programmet tar sikte på å oppfylle nåværende og framtidige behov for kompetanse til forskning, utvikling og formidling ved universitet, andre offentlige og private institusjoner, virksomheter og organisasjoner. Ph.d.-studenten gjennomfører en utdanning som gir en dypere og utvidet kompetanse med grunnlag i en relevant masterutdanning. Ph.d.-studenten gjør et selvstendig forskningsarbeid som leder til en vitenskapelig avhandling på høyt faglig nivå. Vedkommende skal lære seg kritisk tenkning, formidling av kunnskap og faglig samarbeid. Hver ph.d.-student gis en hovedveileder og en eller flere faglige medveileder(e). Det oppfordres til å knytte til seg høyt kompetente medveileder(e) fra utenlandske universiteter.

    Institutt for plantevitenskap har et eget Forskningsutvalg, ledet av en forskningsutvalgsleder, samt en forskningsutvalgssekretær/ ph.d.-kontakt, som administrerer, gir råd og kvalitetssikrer opptak, studieplan og framdrift i doktorgradsstudiet.

    Alle ph.d.-studenter skal gjennomføre tre faste seminarer ved instituttet (se §9.1): et startseminar før søknad om godkjenning av utdanningsplanen innleveres, en midtveisevaluering ca. 1,5-2 år ut i ph.d.-utdanningen, og et sluttseminar ca. 6 måneder før innlevering av doktoravhandlingen. Midtveisevalueringen skal gjennomføres i henhold til § 9.2. Seminarene anses som ledd i utdanningsdelen og kvalitetssikringen av ph.d.-studiet, og skal gi studentene relevante tilbakemeldinger til hjelp i det videre arbeidet.

    Ph.d.-studentene skal levere årlige framdriftsrapporter på fastsatt skjema innen 1. november hvert år (se § 9.1). Avvik fra planen skal begrunnes. Ph.d.-student og veiledere er i felleskap ansvarlige for framdriften.

    Fagmiljøet tilknyttet studiet
    Hovedveiledere for ph.d.-studentene oppnevnes blant instituttets faste vitenskapelige ansatte. Som medveiledere kan andre forskere med relevant spesialkompetanse bli oppnevnt, også fra andre institusjoner nasjonalt eller internasjonalt.

    Av instituttets ph.d. studenter som er tilknyttet ph.d.-programmet i plantevitenskap er omtrent halvparten direkte tilknyttet fagmiljø ved IPV og har sitt formelle ansettelsesforhold ved NMBU. De resterende har sin daglige arbeidsplass ved samarbeidende institusjoner som for eksempel Bioforsk, Nofima og Graminor. Det er dog et krav at hovedveileder skal være ansatt ved IPV og det tilstrebes at ph.d.-kandidatene i disse tilfellene knyttes til forskningsprosjekter hvor IPV er en aktiv samarbeidspartner. Alle veiledere skal ha doktorgrad eller tilsvarende.

    Forskningsarbeid tilknyttet studiet
    Forskningsarbeidet skal utgjøre et vitenskapelig arbeid av internasjonal standard og på et høyt faglig nivå (se §10). Arbeidet skal planlegges og gjennomføres i samarbeid med veilederne og eventuelt eksterne samarbeidspartnere. Forskningsaktivitetene omfatter planlegging og gjennomføring av egen forskning og behandling av resultatene samt utforming av avhandlingen. Denne delen er det viktigste bidraget til å gi ph.d.-studentene forskningskompetanse. Aktiv deltakelse i fagmiljøet vil gi ph.d.-studentene innblikk i forskningsledelse, erfaring med forskningssamarbeid, anledning til å diskutere problemstillinger og forsøksopplegg, utfordre etablert kunnskap og praksis og presentere eget prosjekt.

    Det skal utarbeides en realistisk milepælplan, slik at arbeidet kan sluttføres og doktoravhandling innleveres innen utløpet av avtaleperioden. Hovedveileder er særskilt ansvarlig for å sikre en realistisk plan.

    Framdrift av forskningsarbeidet skal rapporteres i den årlige framdriftsrapporten.

    Opplæringsdelen
    Ph.d.-studenten skal søke om godkjenning av utdanningsplanen for ph.d.-studiet sitt snarest etter opptak og senest innen 6 måneder. Opplæringsdelens kurs skal være på minimum 30 studiepoeng, inkludert et obligatorisk kurs i forskningsetikk på minimum 5 studiepoeng: PHI401 eller tilsvarende. Opplæringsdelen skal ses i sammenheng med planen for forskningsarbeidet, slik at ph.d.-studiet samlet gir studenten tilstrekkelig faglig bredde, dybde og indre faglig sammenheng. Forskningsutvalget ved IPV skal godkjenne utdanningsplanen og sikre at kursene er relevante og samlet sett gir en helhetlig utdanning på et tilstrekkelig nivå.

    Opplæringsdelen er spesifikk for det enkelte fagområdet, og består av en kombinasjon av ulike kurs innen dette fagområdet. Opplæringsdelen tilpasses ph.d.-studentens individuelle spesialisering innen fagområdet, med basis i studentens mastergradskompetanse. Studenten står fritt til å ta kursene i den rekkefølge som best passer inn i tidsplanen.

    Det anbefales spesielt å innpasse kurs fra NOVA Postgraduate School, som er ph.d.-kurs det samarbeides om innen de nordiske landbruksuniversitetene. I tillegg anbefales videregående kurs i statistikk og metode. Det tillates noen kurs på mastergradsnivå hvis dette ellers passer inn i planens helhet. På temaer der det ikke finnes relevante kurs, kan ph.d.-studenten gjennomføre veiledede selvstudier (Fritt emne). Alle kurs og frie emner i opplæringsdelen skal ha en ansvarlig lærer/veileder, og kursene skal evalueres med ekstern sensor.

    Avhandling og disputas
    Avhandlingen skal være et selvstendig vitenskapelig arbeid av internasjonal standard og på et høyt faglig nivå når det gjelder problemformuleringer, begrepsmessig presisering, metodisk, teoretisk og empirisk grunnlag, dokumentasjon, behandling av litteratur og fremstillingsform. Avhandlingen skal bidra til å utvikle ny faglig kunnskap og ligge på et faglig nivå som tilsier at den vil kunne publiseres som en del av fagets vitenskapelige litteratur (se §10).

    Doktoravhandlingen skal bestå av minimum tre vitenskapelige artikler, publiserbare i vitenskapelige tidsskrifter. Det er ønskelig at artiklene er publisert eller akseptert for publisering før avhandlingen innleveres, men dette er ofte ikke realistisk innen en treårsperiode. Artiklene skal imidlertid som et minimum være på nivå med førstegangs innsending av manuskript til et tidsskrift. Doktoranden skal være førsteforfatter på minimum to av artiklene. I tillegg skal det utarbeides en sammenfattende del, der doktoranden viser en grundig faglig innsikt og evne til å syntetisere vitenskapelige resultater og diskusjoner på tvers av enkeltartiklene. Doktoranden skal forfatte denne delen alene. Avhandlingen skal for øvrig utformes og innleveres i henhold til §§ 10 og 13.1 og den skal ledsages av medforfattererklæringer, en for hver vitenskapelige artikkel.

    Disputasen starter med en prøveforelesning over et oppgitt emne doktoranden har fått utdelt 10 virkedager på forhånd. Forelesningen skal vare 45 minutter og holdes på et nivå som tilsvarer en forelesning for mastergrads¬studenter i faget. To eksterne opponenter går deretter kritisk gjennom avhandlingen, og vurderer svarene doktoranden gir. Bedømmelsen og bedømmelseskomiteens arbeid skal følge §§12 og 15.

    Støttefunksjoner og infrastruktur
    IPV har en egen forskningsutvalgsleder, oppnevnt blant instituttets faste vitenskapelige personale. Denne leder Forskningsutvalget (FU), som behandler opptakssøknader, studieplaner, forslag til bedømmelseskomiteer, samt overvåker kvaliteten og framdriften av den enkeltes ph.d.-utdanning. Den daglige administrasjonen av ph.d.-studentene, og rådgiver i forhold til praktiske og formelle spørsmål, innehas av instituttets forskningsutvalgssekretær/ ph.d.-kontakt, som også er sekretær for FU.

    NMBU har egne intranettsider for ph.d.-studiet. Disse gir oversikt over hele prosessen steg for steg fra søknad om opptak til fullført disputas, med aktuelle regler, skjemaer og praktiske råd.

    Instituttet stiller til rådighet nødvendig infrastruktur for ph.d.-studentene slik som kontorplass, laboratorieplass, IT-ressurser osv.

    Studieretninger:

    • Agroøkologi
    • Plantevitenskap
    • Agronomi
    • Hortonomi 

    Utfyllende regler

    • Ph.d.-programmet skal utdanne kompetente og reflekterte kandidater, som i tillegg til den faglige spesialiseringen skal kunne reflektere over de store globale utfordringene innen miljø, matproduksjon og bærekraftig utvikling, og gjennom sin fagkunnskap bli attraktive deltakere i det nasjonale og internasjonale samfunnet.
    • Kunnskapene oppnås gjennom

      • Opplæringsdelen på minimum 30 faglige studiepoeng, som gir utvidet fagkompetanse både i dybde og bredde.
      • Lese og holde seg oppdatert på litteratur innen sitt spesialfelt.
      • Utføring av selve forskningsarbeidet.
      • Arbeidet med avhandlingens innledende sammenfatning, der kandidaten selvstendig har skrevet en introduksjon som gir teoretisk og praktisk bakgrunn for forskningsarbeidet, diskuterer og begrunner valg og bruk av metoder og setter resultatene som en helhet i et internasjonalt fagperspektiv.

      Ferdighetene oppnås gjennom

      • Å delta i planlegging og detaljutforming av eget ph.d.-prosjekt, og evt. I planlegging av nye prosjektsøknader.
      • Veiledning og egen forskning, der ph.d.-studenten aktivt drar nytte av veiledningsgruppens kompetanse.
      • Å utvikle et eget internasjonalt faglig nettverk utover veiledningsgruppen.
      • Deltakelse på metodekurs og skrivekurs der det er relevant.
      • Arbeid med publikasjoner, innsendelse til tidsskrift og håndtering av kommentarer fra referee
      • Arbeid med publikasjoner og avhandlingen.
      • Å delta i fagfellevurdering av vitenskapelige manuskripter, gi tilbakemelding på kollegers manuskripter.
      • Å delta i seminarer der andre ph.d.-studenters og forskeres ideer og resultater diskuteres.

      Generell kompetanse oppnås gjennom

      • Å delta på et kurs i forskningsetikk av et omfang på minst 5 studiepoeng.
      • Veiledning og egen forskning.
      • Arbeid med publikasjoner og avhandlingen.
      • Prøveforelesningen, ved å sette seg inn i et oppgitt tema på kort tid, tidsplanlegging, søke/velge/vurdere/bearbeide informasjon, og gi en muntlig presentasjon av dette temaet.
      • Å presentere egne forskningsresultater på nasjonale og internasjonale vitenskapelige konferanser.
      • Å holde studentforelesninger og/eller være øvingslærer innen sitt kompetanseområde.
    • Graden philosophiae doctor (ph.d.) tildeles på grunnlag av:

      • Godkjent opplæringsdel
      • Godkjent vitenskapelig avhandling
      • Godkjent prøveforelesning over oppgitt emne
      • Godkjent forsvar av avhandlingen i en offentlig disputas

      Se §12 i Ph.d.-forskriften.

      Evalueringsformer
      Opplæringsdelen evalueres via ulike evalueringsformer som muntlig eller skriftlig eksamen, oppgaveinnlevering eller semesteroppgave. Innhold i doktorgradsarbeidet og opplæringsdelen godkjennes av Forskningsutvalget, og framdriften følges opp av utvalget via årlige Framdriftsrapporter og de obligatoriske seminarene (startseminar, midtveisevaluering og sluttseminar).

      Øvrige læringsutbyttemomenter trenger ingen egen evaluering, men det er hovedveileders ansvar å bidra til at målene nås via relevante tiltak, via faglige diskusjoner og initiativ til formidlingsarbeid innen tidsrammen for doktorgradsarbeidet.

Studieveileder(e):

Anna Mazzarella

Anna Mazzarella

Seniorrådgiver