Ta sjansen og ikke la muligheter gå tapt!

  • Prosfessor Harsha Chandima Ratnaweera (t.v.) leder et nytt prosjekt om vannrensing som er del av NFRs satsing på brukerstyrt innovasjon.
    Foto
    NMBU

Prof. Harsha Ratnaweera har selv vært student i flere land, og leder nå flere prosjekter på tvers av landegrenser. Les mer om Harsha Ratnaweera og hvorfor han mener det er viktig at de som studerer vann- og miljøteknikk kommer seg på utveksling.

Ta sjansen og ikke la muligheter gå tapt!

Hvordan er vann- og miljøteknikk et internasjonalt fagfelt?

Utfordringer innen fagfeltet vann- og miljøteknikk er større og mer krevende internasjonalt sett, og vi ønsker å utdanne våre sivilingeniører til å gjøre et forskjell både på lokalt og globalt nivå. Til tross for at over 70% av verdens overfalte er dekket av vann, er mindre enn 0.1% er tilgjengelig for mennesker som lett tilgjengelig ferskvann. Den lille andelen ferskvann er meget ujevnt fordelt, og mange land som sliter med vanntilgang har ofte samtidig problemer med vannkvalitet pga. forurensing og dårlig vannforvaltning. Vann- og miljøteknologiutdanningen på REALTEK jobber både med egne og utenlandske studenter for å øke forståelse og kompetanse, og samarbeider også med lærere fra andre universiteter for å harmonisere undervisningen innen faget. Våre internasjonale aktiviteter har vokst i rekortfart de siste 6 årene, og i dag har vi flere langsiktige prosjekter med 30 universiteter fra 22 land.

Hvorfor og hvordan er internasjonal erfaring viktig for faget?

Å få praktisk erfaring i sitt fag er meget viktig – derfor har vi befaringer til norske renseanlegg og annen infrastruktur med forelesninger holdt av ledere og ulike driftsoperatører. På samme måte er det både interessant og lærerikt å få erfaringer og impulser fra andre verdensdeler gjennom utveksling. Verden blir mer og mer global, og vi utdanner både ledere og beslutningstagere. Å etablere et godt nettverk med sine medstudenter i ulike land blir viktigere i fremtiden. Det vil øke egen konkurransedyktighet samt gi oss større gjennomslagskraft for det vi står for.  

Anbefaler du studenter innen vann- og miljøteknikk å reise på utveksling? Og i så fall hvorfor?

Absolutt. Vi gjør veldig mye for å legge til rette for det. Vi har et aktivt samarbeid med ledende universiteter i 22 land, og et solid kontaktnett med flere ti-talls land og universiteter. Dvs. at vi kan være behjelpelige med organisering av utveksling til mange land. Det betyr vi kan ha felles veiledning av forskingsprosjekter, i tillegg til emner som passer inn i fagretningen. Vi har en del finansiering/stipend via pågående prosjekter som kan supplere støtten fra Lånekassen. Vi har hjulpet flere studenter med å få reisestipend via Tekna, Norsk Vannforening etc.

Har du selv internasjonal erfaring, og hvorfor/hvordan har dette vært viktig for deg?

Ja. Jeg selv er fra Sri Lanka og studerte i Ukraina i 7 år for mastergraden, før jeg kom til Norge 3+ år siden for å ta doktorgrad ved NTNU. Før jeg begynte ved NMBU som fulltidsprofessor, jobbet jeg på NIVA (Norsk Institutt for Vannforskning) med internasjonale prosjekter i 20 år, og som direktør for internasjonale prosjekter og innovasjon. Motivering av- og tilrettelegging for unge medarbeidere, kolleger og studenter – både norske og utenlandske - for å skaffe internasjonale erfaring, har vært en naturlig del av mine arbeidsoppgaver de siste 25 årene. Karrieren min ble utviklet i to akser – vannforvaltning/behandling  og internasjonalisering. Disse to retningene er blitt så innviklet at å arbeide med internasjonale aktiviteter har vært en naturlig del av mine oppgaver hittil, og jeg tror neppe at jeg kommer til å trives med å «bare være i Norge» i fremtiden.    

Har du noen erfaringer/opplevelser fra internasjonalt arbeid/utveksling du ønsker å trekke frem?

Jeg har hatt stor glede av å overbevise andre om at internasjonalisering er lettere enn man frykter, og at nytten av det er mye større enn man tenker. Flere av mine prosjektpartnere og studenter har hatt meget begrenset- eller ingen erfaring med internasjonalisering, og det å i ettertid kunne se hvor dyktige og engasjerte de ble, har vært en fornøyelse. En annen god erfaring som kan nevnes er det å kunne hjelpe statlige miljøenheter i andre land for å velge en mer pragmatisk linje for å vinne sine kamper, heller enn å tape år etter år ved stå på sitt. Disse erfaringene har jeg fått via mine aktiviteter som rådgiver i FN og Verdensbanken, samt som leder i NORAD-finansierte prosjekter.

Hva vil du si til studenter som vurderer å reise på utveksling?

Ta sjansen og ikke la muligheter går tapt. Livet blir mer og mer krevende med alder, og tiden som student gir et større mulighetsvindu for større opplevelser. Det er mye å lære fra andre kulturer, uansett om de er utviklings- eller industriland. Du vil lære mer om medmenneskelighet, toleranse og blir mer overbevisst om behovet for å staste på globale spørsmål. Din verdi som spesialist vil absolutt vil bli flerdoblet med en slik erfaring, uansett om du velger å jobbe i Norge eller i utlandet. Forsøk å lære noen eksotiske språk – om du har tid og anledning - det kommer deg definitivt til gode. Jeg har fått utallige muligheter ved å kunne flytende russisk – f.eks. å komme inn «i varmen» uten døtid med et lokalt språk, og muligheter der russisk er arbeidsspråket. Jeg angrer på at jeg ikke studerte flere språk når jeg hadde bedre tid, men jeg har bestemt meg for å satse på å lære kinesisk til neste år, når jeg har forskningsfri! Tenk hvor lett det ville ha vært med aktivitetene jeg har hatt i Kina siden 1995, dersom jeg kunne snakke kinesisk...

Published 26. oktober 2017 - 9:29 - Updated 26. oktober 2017 - 9:29