Å etablere et samarbeid mellom to eller flere institusjoner om en fellesgrad er en både arbeidskrevende og tidkrevende prosess. På denne siden vil du finne nyttig informasjon om hvilke forhold som må vurderes og avklares, hvilke krav NMBU stiller til et samarbeid om en fellesgrad, samt selve prosessen fram mot formell etablering av et nytt studieprogram.

Hva er en fellesgrad?

En fellesgrad er den mest integrerte form for internasjonalt samarbeid om studier og innebærer at to eller flere institusjoner sammen eier et studieprogram og den tilhørende graden. Fellesgrader kan i prinsippet etableres både på bachelor- master- og doktorgradsnivå, men forekommer foreløpig oftest på masternivå.

En fellesgrad kan sertifiseres gjennom

• ett felles vitnemål,
• ett felles vitnemål i tillegg til ett eller flere nasjonale vitnemål, eller
• ett eller flere nasjonale vitnemål.

Med en dobbelgrad forstås et programsamarbeid mellom to selvstendige studieprogrammer, der studentene får vitnemål fra begge institusjoner. Dette er en enklere og mindre integrert samarbeidsform enn en fellesgrad, hvor man i fellesskap er ansvarlige for både programmet og gradstildelingen.
Felles gradssamarbeid blir gjerne holdt for å være den mest integrerte og høyverdige formen for utdanningssamarbeid som finnes. Det nasjonale målet for felles gradssamarbeid er å øke kvalitet og relevans i norsk høyere utdanning. Felles gradssamarbeid gir også mange merverdier. For eksempel kan man samle spisskompetanse som ikke er tilstrekkelig tilstede nasjonalt eller institusjonelt. Videre vil studentutveksling innenfor et felles gradsprogram være sterkere knyttet til forskning og annet akademisk samarbeid enn det som ellers er vanlig.

NMBUs strategi

NMBUS strategi 2023-2030 har ambisjoner innen internasjonalt samarbeid.  Fellesgrader som et godt strategisk virkemiddel for å gjøre internasjonal eksponering til en integrert del av studiene, og for å fremme verdifull internasjonalisering i alle ledd.

Norsk lovverk

I Norge er det ikke noen juridiske hindringer for at institusjonene etablerer fellesgrader i samarbeid med andre institusjoner. I utlandet kan nasjonale lovverk påvirke rammene for samarbeid om fellesgrader. Til tross for at Bologna-prosessen slår fast at deltakerlandene skal fjerne hindre for samarbeid, er ikke alle lands lovverk tilpasset ennå. For eksempel godtar ikke alle land at fellesgrader dokumenteres bare med ett felles vitnemål. Ved etablering av en fellesgrad må man derfor ta hensyn til ulike lands regelverk og adgang til å tildele fellesgrader når man planlegger samarbeidet og velger partnere.

De nasjonale kravene til avtaleverket for en fellesgrad er nedfelt i Kunnskapsdepartementet kvalitetsforskrift og NOKUTs studietilsynsforskrift, jf. kapittel 3 om faglig godkjenning. NMBUs krav til fellesgrad er regulert av NMBUs studieforskrift, § 23-1.

Utvikling og godkjenning av fellesgraden og avtalen mellom institusjonene

Samarbeid om fellesgrader organiseres normalt i et konsortium, og samarbeidet reguleres i en avtale mellom konsortiedeltakerne. Ved NMBU skal normalt en slik avtale bare inngå dersom det fra før er et etablert, stabilt faglig samarbeid mellom NMBU og minst en av de andre konsortiedeltakerne.

Det er verdt å merke seg at fellesgrader krever en samordnet innsats fra fagmiljø og administrasjon. Hvis fakultetet har planer om å starte opp et slikt arbeid med mål om et programsamarbeid, bør man så snart som mulig informere studiedirektøren. Dette for at man sammen kan se på hvilke prosess man må ha for utviklingen og godkjenningen. Det vil være store forskjeller i prosessen avhengig av om

• samarbeidet innebærer opprettelse av nytt studieprogram
  (programmet må da gjennom en godkjenningsprosess som munner ut i et vedtak i universitetsstyret. Les  mer om denne prosessen under NMBUs kvalitetssikringsrutiner og godkjenning av nytt studieprogram. Den  overordnede tidslinjen for denne prosessen viser at det er flere viktige tidsfrister man må ta hensyn til for å komme i mål til et vedtak i universitetsstyret)
• samarbeid vil skje innefor rammene av allerede eksisterende program
  (prosessen styres da i hovedsak av hvilke rutiner som er på det enkelte fakultet)

 I begge tilfeller må man utarbeide beskrivelse av studieprogram med tilhørende emnebeskrivelser og oppbygging (studieplan), detaljert samarbeidsavtale og budsjett. Samarbeidsavtalen og studieplanen utgjør kontraktverket mellom partene i konsortiet og må framforhandles i fellesskap. Dette arbeidet må skje parallelt. Mange nettverk velger i startfasen å inngå en intensjonsavtale for gjensidig å bekrefte ønsket om samarbeid. Ofte kan det også være behov for utvekslingsavtaler (for eksempel Erasmus). Noen nettverk utarbeider også en studentkontrakt som angir studentenes rettigheter og plikter i forhold til institusjonene som deltar i konsortiet.

NMBU anbefaler at man bruker UHRs Fellesgradshåndbok (Fellesgradshåndbok - Universitets- og høgskolerådet) som utgangspunkt for arbeidet. Den beskriver de momenter man bør ta hensyn til i arbeidet og den peker på viktige råd for å få til en god prosess og et godt resultat. Håndboken omtaler også viktige momenter som bør reguleres gjennom konsortieavtalen, se kapittel 6. 

Det er rektor som undertegner avtalen på vegne av NMBU.

Opptak

Opptak til fellesgrader foretas av Studieavdelingen (Opptakskontoret) etter enighet med konsortiet.

For programmer der studentene tas opp til programmet ved annet lærested (partner i konsortiet), registreres studenter som skal til NMBU for perioden det gjelder som utvekslingsperson.

Det er viktig at mobiliteten i programmet planlegges slik at den foregår i tråd med allerede etablerte rutiner for registrering av innreisende studenter ved NMBU.
Fellesgradsstudenter som tas opp etter gjeldende rutiner og innen de etablerte fristene ivaretas på lik linje med andre internasjone studenter (Introduction Week).