HUNT En Helse

HUNT En Helse

HUNT Én Helse er et underprosjekt under Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag.

prosjekt

Om/Mål
Bakgrunn

HUNT Én Helse er et underprosjekt av HUNT4, et samarbeidsprosjekt mellom HUNT/ NTNU, Veterinærhøgskolen NMBU og Veterinærinstituttet. Prosjektet ble etablert i 2017 og har som hovedformål å undersøke hvordan menneskers og dyrs helse og livsstil påvirker hverandre, samt øke vår kunnskap om spesifikke sykdommer der forholdet mellom mennesker og dyr er viktig.

Kontakt HUNT Én Helse:

Prosjektleder Eystein Skjerve

NMBU Veterinærhøgskolen

Tel: 67232250

Mobil: 95243560

Mål

Prosjektets hovedformål er å legge til rette for utvikling av ny kunnskap om sammenhenger mellom menneskers og dyrs helse, og hvordan de påvirker hverandre. Det vil bidra til å kunne forebygge sykdom og gi god helse hos både dyr og mennesker. Begrepet én helse (One Health) uttrykker at det er helsemessig sammenheng mellom mennesker, dyr og miljø.

HUNT Én helse har sitt utgangspunkt i en parallell innsamling av avføringsprøver fra dyr og deltakere i HUNT 4 i perioden 2017-2019. Prøvene blir analysert med moderne sekvenseringsteknologi slik at man kan kartlegge mikroorganismene i prøvene og deres egenskaper. Ulike forskningsprosjekter vil få tilgang til sekvensdata og andre data fra HUNT4 og HUNT Én helse. Slik kan vi bidra til å forstå hvordan mikrobesamfunnet hos dyr spiller sammen med mikrobesamfunnet hos mennesker og med miljøet. En parallell studie av mikrobiom hos dyr og dyreeiere i så stor skala der man har mulighet å knytte dette opp mot helsestatus til dyr og personer gjør HUNT én helse unikt i verdenssammenheng.

Mer om prosjektet
Status i prosjektet

Innsamlingen av prøvemateriale (inkludert avføringsprøver) fra dyr og dyreeiere i HUNT4, ble avsluttet våren 2019. Etter prøveinnsamlingen har prosjektet arbeidet videre med å velge egnede protokoller for opparbeiding av prøvene, og med å tilrettelegge forskningsmaterialet til videre bruk. Omkring 3000 avføringsprøver fra hund, storfe, sau, hest og gris ble mottatt fra omkring 1700 dyreeiere. Av disse har 550 dyreeiere levert avføringsprøver av både seg selv og dyrene. Når det gjelder produksjonsdyr (storfe, gris og småfe) er det samlet inn totalt ca. 1000 prøver, ellers er det mange hundeprøver og noen fra hest.

Prøvene fra prosjektet er nå i ferd med å gjøres klar for uttak (ekstraksjon) av DNA fra mikrobene i prøvene. Det er gjort et større arbeid for å sikre at informasjon fra prøvematerialet kan gi gode data for forskning når sekvenseringen er gjennomført. Det har vært en utfordring blant annet å finne en god nok metode for å ta ut (ekstrahere) DNA fra prøvene som er lagret på frys på filtrerpapir. Det som nå gjenstår er selve ekstraksjonen av ca. 2500 prøver og sending til det firmaet som har fått kontrakten med sekvenseringen. Det er store datamengder som genereres når alt DNA fra mikrobene i avføringen skal dekodes. Anslagsvis vil prosjektet i denne omgang generere ca. 2.5 (TB) med data, med ca. 10 GB pr. prøve. Etter planen skal hele materialet være sekvensert ved utgangen av 2020 og materiale da være tilgjengelig for forskere.

Forskningsmateriale

Sekvenseringsinformasjonen som genereres vil gi oss en unik mulighet for å få en innsikt i hvilke mikrober som er tilstede i disse prøvene, om noen av disse kan forårsake dårligere helse, og man vil kunne gjøre undersøkelser om funksjonelle egenskaper til organismene, for eksempel ved å undersøke tilstedeværelse av gener som koder for antibiotikaresistens.

Ved såkalt shotgun-sekvensering blir hele det genetiske materialet i materialet hakket opp i små biter og lagt ut i en tilfeldig rekkefølge. Det skjer flere ganger slik at forskerne har de samme områdene av arvematerialet, men biter av ulik lengde. Informasjonen blir så lagt inn i kraftige datamaskiner som setter bitene i riktig rekkefølge ved å se på overlappende sekvenser av materialet. Slik kan vi finne mønster for hvilke mikrober som dominerer i hver prøve, men også mer detaljerte informasjon som blant annet skal kunne si litt om hvorvidt en dyreeier er påvirket av mikrobiomet fra sine dyr – eller omvendt. Da kan vi bruke informasjonen fra mikrobiomet til en rekke spennende forskningsformål.

Vi vet at det komplekse samfunnet av bakterier, parasitter, virus og sopp i tarm, hud, blod, spytt etc. er viktig for å sikre en god helse i menneske og dyr, og man ved å investere i mer forskning rundt dette, vil kunne forstå dette kompliserte samspillet bedre. HUNT Én Helse er en begynnelse, og planen er å bygge ut dette til et forskningssystem der vi kan tilby materiale til forskning både på dyrehelse, folkehelse og særlig når det gjelder det komplekse samspillet mellom mennesker, dyr og miljø.  De innsamlede avføringsprøvene er en begynnelse, og andre biologiske prøver vil bli samlet inn i oppfølgende prosjekter.

Det er materialet fra hund, med et stort antall prøver og en betydelig mengde innsamlet informasjon fra dyreeiere som umiddelbart kan gi forskere interessant materiale. Når det gjelder andre dyr krever det oppfølgende studier i besetninger, som regel flere prøver og kobling til andre helseregistre som finnes for å kunne bruke data.

Prøver, biobank og databank

Alle prøver fra dyr i HUNT Én helse prosjektet lagres ved Veterinærinstituttet. Etter planen vil DNA-ekstraksjon fra prøvene bli gjennomført i løpet av 2020, i regi av Veterinærinstituttet. Sekvensering gjøres fortløpende, når DNA er isolert. Både Veterinærinstituttet og Veterinærhøgskolen flytter fra Adamstua i Oslo til Ås i løpet av 2020. Det skal bygges opp en nasjonal veterinærmedisinsk biobank på Ås, administrert av Veterinærinstituttet og forskningsmaterialet fra HUNT én helse prosjektet skal inngå i denne biobanken.

I tillegg til det biologiske prøvematerialet som vil finnes i biobanken og de lagrede sekvensene er det også samlet inn data fra hundeeiere for å se på sammenhengene mellom sammensetningen av mikrobesamfunnet og hundens helse, alder, kjønn, fôring, aktivitet og bruksområde. Denne databasen og andre etter hvert vil bli lagret ved NMBU Veterinærhøgskolen.

 Hvordan kan jeg få tilgang til data fra HUNT én helse?

Ved lansering av forskningsplattformen til HUNT én helse vil både sekvensdata og det tilhørende biologiske forskningsmaterialet bli gjort tilgjengelig for forskere, etter godkjent søknad.

HUNT én helse vil benytte samme søknadsplattform som HUNT, men for prosjekter som kun angår dyr, blir søknader behandlet av HUNT én helses dataadgangskomite (DAK). Det er innen HUNT-systemet strenge retningslinjer for tilgang til denne type forskningsmateriale, og det stilles konkrete krav til personvern og forskningsetikk. HUNT én helse har valgt å utarbeide egne retningslinjer, basert på retningslinjene for HUNT.

Som for HUNT4 er utgangspunktet at forskere vil få tilgang på forskningsmateriale gitt at formålet for en studie er i henhold til HUNT Én Helse og at det søkes om tilgang via de prosedyrer som prosjektet har fastlagt.

 

Videre forskning og bruk av forskningsmateriale

Undersøkelse av de prøvene som ble samlet inn fra dyr fram til 2019 vil danne kjernen i første fase av forskningsarbeidet, og vi håper at materialet vil være interessant for mange forskere.  Videre arbeid avhenger en del av hvilke resultater vi etter hvert får. Hoveddelen av forskningsmaterialet fra fase I vil være data fra de sekvenserte prøvene som vil bli tilgjengelig for forskere i løpet av 2020. 

Hvilke forskningsspørsmål som vil være i fokus er opp til de forskerne som melder seg på og søker om bruk av materialet, men vi håper at vi kan benytte det til å forstå mere av sammenhengen mellom mikrobiomet hos dyr og menneske og hvordan kontakt mellom dyr og mellom dyr og mennesker vil påvirke denne svært sammensatte mikrobefloraen. Vi vet at bakterier, parasitter, virus og sopp i tarm, hud, spytt etc. er viktig for dyrs og menneskers helse, men det er langt igjen til vi forstår de mange komplekse sammenhengene fullt ut.

Hund og Én helse

Samtidig med avslutning av Fase I, ble det høsten 2020 kjørt en oppfølgende spørreundersøkelse blant hundeeiere som har levert prøver av sine dyr. Det har vært svært god respons på denne, og dette arbeidet er nå ferdig. Denne basen skal så analyseres opp mot resultatene fra sekvensering av avføringsprøvene for å finne mulige sammenhenger og vil være en bakgrunn for videre forskning på hund innenfor en Én Helse-paraply. En del av hundeeierne vil bli rekruttert til oppfølgende studier. Det er også flere mindre studier i gang som ønsker å benytte materiale fra Fase I. Her er tema som antibiotikaresistens og forklaring på den alvorlige hundediareen som ble observert høsten 2019 aktuelle.

Husdyr

I fase I ble det også samlet inn prøver fra husdyrbesetninger (storfe, gris, sau) og hest. I løpet av 2020 skal vi også samle inn prøver fra slaktekylling fra (Nord)-Trøndelag. Videre arbeid med husdyr vil være avhengig av at vi rekrutterer eiere av husdyrbesetninger fra fase I til å bidra til oppfølgende studier av besetningene. Noen slike studier er nå under planlegging, innen samarbeidet med de tre eierinstitusjonene. Fase II-studier for husdyr vil betinge en betydelig større innsamling av prøvemateriale enn det som så langt er samla inn, og er avhengige av at forskere søker og forskningsmidler til dette. I tillegg til innsamling av avføring for mikrobiomundersøkelser, vil slike prosjekter samle inn blodprøver og prøver for mikrobiomundersøkelse fra f.eks. spytt og hud.

 

Linker

https://www.vetinst.no/forskning-innovasjon/pagaende-forskningsprosjekter/hunt-en-helse

https://www.nmbu.no/aktuelt/node/32988