FareWellDock: stopp halekupering hos svin i EU - vurdering av risiko for halebiting og karakterisering av skader

FareWellDock: stopp halekupering hos svin i EU - vurdering av risiko for halebiting og karakterisering av skader

Forskere fra åtte land deltar i et forskningsprosjekt hvor målet er å få slutt på halebiting som er et stort atfedsproblem hos svin. Norske forskere bidrar med å øke kunnskapen om de underliggende årsakene til denne unormale atferden hos svin.

prosjekt

Om/Mål
Mer om prosjektet

Halebiting er et stort problem i moderne svineproduksjon, både når det gjelder dyrevelferd og økonomi. Halebiting er en form for unormal oppførsel som kan ha mange årsaker: stress, sykdom, dårlig innendørs luftkvalitet og konkurranse om fôr og vann. En av hovedårsakene er at grisene mangler noe å tygge på eller rote i. Svin har en sterk medfødt trang til å utforske omgivelsene ved å tygge eller bite på ting og grave i jord eller strø. Når det ikke er nok materiale å bryne seg på i bingen, biter de ofte andre griser, særlig i ørene og halen.

I mange europeiske land benyttes halekupering for å kontrollere problemet. Halekupering reduserer riktignok risikoen for å bli bitt, men inngrepet medfører smerte. Det er også en mulighet for at kutting av halen kan skade nervene slik at sensitiviteten for berøring av halen endres for resten av grisens liv. Det er et ønske om å avskaffe halekupering, både blant bønder, konsumenter og politikere. EUs direktiv for svinehold stadfester at halekupering bare kan benyttes hvis andre tiltak for å hindre halebiting er prøvd. I Norge, Sverige og Finland er halekupering forbudt, og derfor er disse landene godt egnet til å teste ut andre metoder for å hindre halebiting.

Prosjektet består av tre komplementære internasjonale studier:

En forskergruppe arbeider med å utvikle bedre metoder for å hindre halebiting. En vesentlig del er forskning på hva som uløser halebiting - hvilke faktorer i besetningen er det som forårsaker denne unaturlige oppførselen.

En annen forskergruppe undersøker hvor mye halm eller annet materiale som vil være tilstrekkelig for å tilfredsstille grisenes naturlige behov for å utforske omgivelsene og dermed hindre halebiting. I tillegg ser de på hvordan muligheten for å benytte halm kan forbedres i grisefarmer med ulike gjødselsystemer.

En tredje forskergruppe studerer hva som egentlig skjer med griser som er halekupert: hvor mye smerte grisen føler under inngrepet, hvorvidt det resulterer i langvarig smerte og hvordan denne smerten er sammenlignet med den smerten grisen føler når halen bites.

Den norske delen av prosjektet skal bidra med kunnskap om hvilke mekanismer som ligger til grunn for unormal oppførsel som halebiting.  

Prosjektet er en del av the European Animal Health and Welfare ERA-NET (ANIHWA). 

Forskere fra åtte land deltar i prosjektet og følgende forskningsinstitusjoner er med:

Helsingfors univesitet, Finland, som også har lederen for hele prosjektet, professor Anna Valros.
Scotland's Rural College og Newcastle Univeristet, England
The French National Institute for Agricultural Research (INRA), Frankrike
Århus Universitet, Danmark
Wageningen UR Livestock Research, Nederland
Sveriges lantbruksuniversitet, Sverige
United States Department of Agriculture - Agricultural Research Service (USDA - ARS), USA
NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Norge


Prosjektets engelske tittel:
FareWellDock: Ending tail docking and tail biting in the EU - Hazard characterization and exposure assessment of a major pig welfare problem


Prosjektets hjemmeside: http://www.animalwelfarenorway.com/pig-welfare