Ressursgrunnlag for 40% innblandet biodrivstoff i Norden

Av Cathrine Glosli

Norden har ressurser nok til å kunne besøkre egen innblanding på opptil 40%. Men storproduksjon av skogsbasert biodrivstoff får konsekvenser for flere i verdikjeden. Papirindustrien og fjernvarmesektoren vil oppleve økt konkurranse om råstoffet, - noe skogeierne igjen vil tjene på. 

Del av artikkelserie om biodrivstoff. Først publisert i Norsk Skogbruk 2-2019.  

Skal Norge og Norden lykkes med å nå politiske biodrivstoffmål trengs det svært mye biomasse og trevirke vil være det viktigste råstoffet hvis dette biodrivstoffet skal produseres i Norden. En storskala skogbasert biodrivstoffsatsing vil være positivt for de fleste i skogverdikjeden, men ikke for alle.

Bakgrunn

Skogindustrien i Norge og Norden er inne i en brytningstid. Produsenter av trykkpapir sliter med lave marginer, mens det er relativt gode tider for trelast-, masse- og embalasjepapirprodusenter. Skal vi dømme etter investeringsplanene i Sverige og Finland er det fortsatt stor optimisme i den nordiske skogsindustrien (figur 1). På toppen av dette har myndighetene i alle de nordiske landene uttrykt store ambisjoner for biodrivstoffbruk i transportsektoren. Skal dette biodrivstoffet produseres i Norden vil trevirke skogråstoff være det viktigste råstoffet. I denne artikkelen viser vi vi hvilke implikasjoner en mulig storskala satsing på biodrivstoff vil ha på verdikjedene i skogsektoren.

Figur 1. Endringer i tømmerforbruk til ulike skogprodukter i nordisk treforedling fra 2012-2018 og forventet utvikling basert på kjente investeringer til 2021 (million m3).
Figur 1. Endringer i tømmerforbruk til ulike skogprodukter i nordisk treforedling fra 2012-2018 og forventet utvikling basert på kjente investeringer til 2021 (million m3). Foto: NMBU

Analyseforutsetninger

Som del av forskningsprosjektet «BioNEXT», og FME senteret Bio4Fuels har NMBU utviklet en økonomisk analysemodell for den Nordiske skogsektoren. Modellen inneholder data som beskriver tilbudet av tømmer og annet råstoff, produksjon av skogprodukter og bioenergi, transport av råstoff og varer og etterspørsel etter sluttproduktene fra skogsindustrien. Modellen har vist relativt god evne til å modellere priser, avvirkningsnivå og skogindustriell produksjon når vi sjekker den mot historiske data.  I èn av studiene som nylig er gjennomført har vi forsøkt å tallfeste hvordan tømmerpriser, avvirkningsnivå og lønnsomheten i skogsindustrien påvirkes ved en fortsatt økning i produksjonskapasiteten i Nordisk skogsindustri. I denne studien har vi antatt at de nye anleggene produserer biodrivstoff og at både gran, furu, lauv og hogstavfall (GROT) er aktuelle råstoff. Vi har forutsatt fem ulike nivåer for biodrivstoffprodusksjon som vist i tabell 1. Prosenttallene reflekterer andel av totalt drivstoffforbruk som dekkes av biodrivstoff fra nordisk trevirke.

Tabell 1. Virkesforbruk i de ulike scenariene.

Andel biodrivstoff i vegtrafikken

Økning i virkesforbruket (Mill. m3 per år)

0%

0

10%

25

20%

50

30%

75

40%

100

Lokalisering

Modellen vi anvender er regionalisert slik at den tar hensyn til regionale forskjeller i tilbud og etterspørsel for tømmer og skogprodukter, og den kan ut fra dette indiere hvilke regioner som har gode markedsmessige forutsetninger for biodrivstoffinvesteringer. Studien bekrefter viser, ikke uventet, at det er et større potensiale for biodrivstoffproduksjon i Sverige og Finland. Den norske andelen varierer mellom 4% og 10%, avhengig av scenario, noe som er i rimelig forhold til den totale ressurstilgangen. Virkestilgangen i Norge er også mer fragmentert enn i våre naboland slik at transportkostnadene blir høye for store anlegg. Resultatene er imidlertid relativt følsomme for framtidig utvikling i valutakurser.

Figur 2. Modellert biodrivstoff produksjon i Norden (mill. L) fordelt på land.
Figur 2. Modellert biodrivstoff produksjon i Norden (mill. L) fordelt på land. Foto: NMBU

Økonomiske effekter

Modellresultatene viser at en storskala biodrivstoffsatsing vil påvirke den nordiske virkesbalansen ganske kraftig, og på flere måter. Avvirkingen vil øke som følge av økt etterspørsel etter virke, men i vårt med våre forutsetninger er det kun 20-25% av virkesbehovet som dekkes av økt avvirkning i Norden. Noe mer vil hentes i form av GROT. Dette resultatet bygger selvsagt på den viktige forutsetningen av biodrivstoffteknologiene kan bruke GROT som råstoff. Økt nordisk virkesetterspørsel vil også øke importen noe og i våre resultater blir 10%-20% av virkesbehovet importert. Gjennomsnittlig massevirkepris øker fra drøye 400 kr pr m3 til drøy 500 kr pr m3 fra når andelen biodrivstoff øker fra 0 til 40%.

Figur 3. Modellert endring i virkesbalansen i Norden (mill. m3) og gjennomsnittlig massevirkepris, levert industritomt (NOK/m3), ved økende biodrivstoffproduksjon i Norden.
Figur 3. Modellert endring i virkesbalansen i Norden (mill. m3) og gjennomsnittlig massevirkepris, levert industritomt (NOK/m3), ved økende biodrivstoffproduksjon i Norden. Foto: NMBU

Som det går fram av figur 1 vil skogeierne, som ventet, nyte godt av nye skogindustrinvesteringer gjennom økt tømmerpris og økt etterspørsel etter GROT. Den tradisjonelle papirindustrien blir skadelidende siden råstoffprisene øker og våre resultater indikerer at en biodrivstoffsatsing vil forsterke eller framskynde videre nedleggelser av nordisk trykkpapirindustri. I fjernvarmesektoren vil biodrivstoffproduksjon bidra til redusert bruk av biomasse og som erstattes av elektrisitet og naturgass. Trelastindustrien kommer økonomisk sett noe bedre ut i scenarier med store biodrivstoffinvesteringer fordi verdien av industriflisa øker. Effektene for trelastindustrien er imidlertid vesentlig mindre enn for skogeierne og papirindustrien.

Avslutningsvis må det nevnes at resultater fra modellanalyser som dette har betydelig usikkerhet. Samtidig viser følsomhetsanalysene vi har utført at de fleste effektene vi har beskrevet over er relativt robuste for endrede forutsetninger. Vi mener derfor det er grunnlag for å slå fast at det er mulig ut fra et ressurssynspunkt å nå 40% biodrivstoffandel i Norden, men det er økonomisk krevende. Samtidig vil en biodrivstoffsatsing ha negative konsekvenser for eksisterende papirindustrianlegg, og være tilsvarende positivt for primærskogbruket.

Publisert - Oppdatert

Del på