Miljøtiltak

NMBU fikk heidarleg omtale og innspel på forbetringsområde i Universitas si kåring på m

Miljøvennlig transport

NMBU eier 10 el-biler og parken har en eldrevet hjullaster og ni golfbiler. I tillegg til at ansatte har tilgang til 63 parkeringsplasser for ladbare kjøretøy på Ås og Adamstuen. I 2017 og 2018 brukte NMBU henholdsvis 143.000 kWh og 191.000 kWh på ladestasjoner. Det har vært en betydelig økning de senere årene. I 2018 ble det gjort endringer i betingelser for bruk av ladeplassene. Eiendomsavdelingen ønsket å gjøre ladeplasser tilgjengelig for de som trenger det mest, slik at de som bor 20 kilometer eller mer fra Campus kan lade fra høsten 2018.

 NMBU bruker rundt 75 000 liter diesel i året. Omtrent halvparten brukes på jordbruksrelaterte aktiviteter på SHF og SKP. I tillegg bruker Veterinærhøyskolen ca. 20 000 liter i året på ambulatorisk virksomhet, praksiskjøring og dyretransport. Resterende bruk av drivstoff er intern transport mellom campus og på campus samt til kjøretøy i parken på Ås.  

 Mange ansatte og studenter bor på Ås, men stadig flere ansatte og studenter pendler. I 2017 ble det et forbedret busstilbud mellom Ski og Drøbak. Både i 2017 og 2018 har studenttinget og NMBUs ledelse jobbet med å synliggjøre behovet for et bedre togtilbud til og fra Ås. Det vil fortsatt være behov for at kommunen i samarbeid med universitetet har fokus på dette.

I 2017 har Ås kommune hatt en gå- og sykkelstrategi på høring. Det er veldig positivt at Ås kommune prioriterer arbeidet med tilrettelegging for gående og syklister og at NMBU har vært med i prosjektgruppa som har jobbet frem strategien. Med helårstilrettelagte fortau og sykkelveier vil det bli enda mer attraktivt å sykle eller gå til og fra Ås stasjon og Korsegården. Det har også vært et eget høringsmøte, hvor ansatte og studenter kunne komme med forbedringspunkter i Ås og internt på campus. I 2018 ble både sykkel- og gåstrategi og tiltaksplan for sykling og gange vedtatt av kommunestyret i Ås. De vedtatte planene gir retning for arbeidet med å få flere til å sykle og gå i Ås kommune.

 I forbindelse med HMS årsrapportering i 2018 ble det spurt om behov for dusjer og sykkeltilrettelegging i hvert bygg. Høsten 2018 har EiA kartlagt behovet for dusjer og tørkeskap på ulike bygg, samt behov for sykkelparkering med og uten tak. Det vil ikke være mulig å installere garderober i alle bygg, men det er prioritert at det skal være mulig å dusje i et nærliggende bygg der hvor det ikke er garderobe.  På bakgrunn av dette er garderobetiltak lagt inn i eiendomsavdelingens prioriteringsliste.

Hvert år er NMBU med på Sykle-til-jobben-aksjon i samarbeid med Ås kommune og bedriftsidrettslaget. I 2017 og 2018 betalte Ås kommune deltakelsen til alle som bor, jobber eller studerer i Ås kommune. For å markere oppstart og spre det glade budskap om sykling, arrangerte Ås kommune og NMBU sykkeldag i Ås sentrum medio april. Innbyggere, ansatte og studenter fikk tilbud om gratis sykkelservice. Det kom mange innbyggere, studenter og ansatte innom i løpet av ettermiddagen. 

Bygdebike-prosjektet

Bygdebike ruller videre. I løpet av tre år er sykkelordningen blitt en del av hverdagen for mange som vil ha et miljøvennlig transportalternativ i sentrum av Ås. At utviklingen skjer i studentbyen Ås er kanskje ikke overraskende, men det unike med bygdebike er at sykkelleieordningen har blitt et godt alternativ til kommersielle og reklamefinansierte bysykkelordninger.

 BygdeBike SB var i utgangspunktet en studentbedrift ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) som ville få til et unikt sykkeldelingssystem på Ås. NMBU, Ås kommune og Åspro, en arbeidsmarkedsbedrift i Ås, har inngått et samarbeid med Akershus fylkeskommune for å realisere prosjektet. NMBU har som prosjektleder fått 320.000,- kr fra Akershus fylkeskommune til innkjøp av sykler.

 I 2016 og 2017 ble 50 sykler med BitLock-låser testet ut mellom om Ås stasjon og NMBU. Bygdebike ble evaluert høsten 2017 og det var ønskelig å få låser som tåler norske værforhold bedre, app med gitte parkeringssoner (geofencing) og flere sykler i omløp. Bygdebike fikk derfor ny lås- og appleverandør fra Donkey Republic våren 2018.

 Bygdebike-prosjektet har fungert godt på mange områder. Siden systemet ligger i selve låsen og appen, trengs ikke egne dokkingstasjoner til syklene. Nytt av året er at syklene nå må parkeres i faste, virtuelle stasjoner på helt ordinære sykkelstativ. I tillegg har låsene lang batterilevetid og med den nye leverandøren har det vært få tekniske problemer. Feilmeldinger i systemet fanges bedre opp, og det er lettere for Åspro å hente sykler som f.eks. har et punktert dekk.

 Syklene har vært betydelig i bruk blant studenter, ansatte og beboere i Ås. I tillegg har vi økt antall sykler fra 50 til 100 som har gitt flere sykler på Ås stasjon. Det er en del sykkeltyveri i Ås, men på de tre årene systemet har vært i drift har vi bare mistet en sykkel. Åspro sørger for service og vinterlagring. Det koster nå fem kroner for en 30 minutters sykkeltur. Bruken varierer en del gjennom uka. Inntektene går i sin helhet til drift av systemet.

 Kjemikalier og plantevernmidler

NMBU har som mål å ha en restriktiv bruk av kjemikalier, deriblant plantevernmidler. Laboratoriesikkerhetskoordinatorstillingen ble besatt fra 1.3.17 og er nå en 100%-stilling. Laboratoriesikkerhetsnettverket er videreført med medlemmer fra fagmiljøene og fakultetene.

 På campus Ås arbeides det kontinuerlig med mottaker av farlig avfall for å få til et best mulig samarbeid, og for å forbedre interne rutiner for håndtering av farlig avfall. Det er gjennomført workshops for å oppdatere det elektroniske stoffkartoteket og for å vurdere risiko for kjemisk helsefare ved begge campuser. Alle laboratorier har gjennomført et omfattende arbeid med å rydde, kaste og merke om kjemikalier slik at alt er i henhold til EUs merkeforordning (CLP-forskriften). 1. juni 2017 var siste frist for å fase ut eller merke om kjemikalier med gammel faremerking.  Det er anskaffet en tilleggsmodul til det elektroniske stoffkartoteket, EcoOnline, for registrering av bruk av kreftfremkallende og arvestoffskadelige stoffer, bly og blyforbindelser.

 NMBU bruker en god del plantevernmidler i både drift og forskning. Disse benyttes på BIOVIT, Senter for husdyrforsøk (SHF) og Senter for klimaregulert planteforskning (SKP). Den 550 dekar store parken inneholder både universitetet og tre store institusjoner, Norsk institutt for bioøkonomi og Nofima Mat/Marin. NMBU har 2500 dekar med beite og dyrket areal. Beite og dyrka mark disponeres av Senter for husdyrforsøk blant annet til storfe, sau, geit og hest. NMBU har også 2000 dekar med skog. NMBU har jevnlig oppdatering av offentlig godkjent autorisasjon for alle som skal kjøpe og bruke plantevernmidler. I tillegg må de ha god kjennskap til bruk av stoffkartotek og rutiner for substitusjon. I stoffkartoteket skal kjemikaliene risikovurderes.

 Godt eksempel

Parken ved NMBU jobber kontinuerlig med sitt miljøarbeid. Bilene i parken er el-biler, de har batteridrevne hekksakser, regnbed og de har «sein-slått» på områder med mye blomster for å gjøre livet bedre for bier og humler. Parken har i flere år hatt en restriktiv bruk av kjemikalier og nytt av året er at de har investert i en maskin som dreper ugress med damp. Maskinen har gjort at parken ikke lenger bruker plantevernmidler.

 Miljøvennlige reiser og reisefrie møter

NMBU har investert i digitale møteverktøy de siste årene, både på møterom og på kontorer (Skype for business). Det er laget en oversikt over møterom hvor skype-møter kan gjennomføres på miljøarbeidets sider på nettet.

Mange transportmidler leveres nå med fornybare energikilder, og det er et ønske at ansatte benytter seg av det i størst mulig grad på reiser. Ledelsen ved NMBU disponerer i dag to elbiler som de kan bruke på møter i nærområdet. Høsten 2018 har ledelsen startet med å utarbeide en egen reisepolicy for NMBU hvor miljøvennlig transport er et viktig tema. Det meste av NMBUs reisevirksomhet er konferanser og prosjektutvikling på tvers av landegrenser. Dette er et samarbeid og faglig utvikling som er i tråd med universitetets strategi. Flyreiser er dessverre fortsatt avhengig av fossilt brennstoff. Staten betaler klimakvoter for hele sektoren, basert på innrapporterte reiser fra 2015. Statens kvotekjøp dekker også NMBUs reisevirksomhet med fly. NMBU har allikevel som mål å jobbe for å øke antall miljøvennlige reiser og erstatte fysiske møter med nettbaserte møter.

Miljøtilrettelegging i bygg

NMBU har de senere år forbedret sine miljøprestasjoner på bygg på disse områdene

  • Økt gjenvinning
  • Fjernvarme (fornybar oppvarming)
  • Strøm med opphavsgaranti
  • Redusert vannforbruk
  • Varmegjenvinning

 Godt eksempel– bærekraftig bruk av bygg

Det finnes og utvikles mange spennende løsninger og teknologier for god og effektiv drift, men brukerfokuset kan allikevel bli bedre. Dette ønsker NMBU å gjøre noe med og høsten 2017 startet NMBU opp et prosjekt som setter brukeren i fokus. Prosjektet fikk navnet “Bærekraftig bruk av bygg”. Prosjektet er støttet av miljøteknologiordningen hos Innovasjon Norge å kartlegge hvordan brukerne (ansatte og studenter) opplever i NMBUs bygg. Prosjektet har sett på hvilke digitale tjenester brukerne ønsker, hvilke behov for dialog og involvering som finnes og hvilke muligheter ny teknologi gir.

 Miljø på studie- og arbeidsplassen

I 2017 har miljøkoordinator i samarbeid med flere avdelinger og fakulteter tatt tak i miljøarbeidet som er synlig for besøkende, studenter og ansatte. Resirkuleringsstasjoner i kantine- og studentarealer, mindre bruk av engangsutstyr og utskifting av beholdere for drikkevann har derfor blitt prioritert på flere enheter.

 Økt resirkulering

I 2017 har Miljørådet prioritert å synliggjøre resirkulering i kantine- og studentarealer ved NMBU. EIA har etablert et samarbeid med professor II Ole Jørgen Hanssen på MINA. Han underviser blant annet i «Ressurser i kretsløp - bærekraftig forvaltning av avfallsressurser». SiÅs, Follo Ren (leverandør på studentbyen) og miljøkoordinator har årlige møter med studentene på dette kurset for, å utveksle erfaringer om hvordan vi kan få til en bedre og mer sammenhengende kildesortering i «studentbyene» og i studentarealer på NMBU.

Figur 1 Viser gjenvinningsgrad, total mengde avfall og andelen sortert ved NMBU i 2015 til 2018.

Det er positivt at andelen med sortert avfall fra NMBU ser ut til å øke fra 2015 til 2017. Det er allikevel verdt å merke seg at over halvparten av det sorterte avfallet er organisk slam (heste- og kumøkk) fra Veterinærhøyskolen. Dette blir i stor grad tørket og brukt til gjødsel av leverandør. Nedgangen i gjenvinningsgrad i 2018 skyldes i all hovedsak salmonellautbruddet på hesteklinikken på Veterinærhøgskolen. Det har ført til betydelig nedgang i levering av hestemøkk, samt en betydelig økning i restavfall etter sanering av utstyr. Dette avfallet kan ikke resirkuleres. På de fleste kopirom er det lagt opp til muligheter for å resirkulere for ansatte. I tillegg er det på Campus Ås investert i mange nye resirkuleringstasjoner i vrimlearealer for studenter og ansatte. Dette ser ut til å ha redusert restavfallet på Campus Ås fra 2015 (308 tonn) til 2018 (216 tonn) med 92 tonn.

 Vannforbruk

NMBU eier og drifter distribusjonsnettet internt på den største delen av campus. Dette medfører at tap i rørnettet på grunn av utette rør og større lekkasjer er medregnet i forbruket. Dette er forbruk som normalt ikke regnes med da dette vil ligge hos kommunen. I 2016 og 2017 har NMBU dessverre hatt noen større lekkasjer som har påvirket forbruket negativt NMBU er i dialog med Ås kommune for en eiendomsoverdragelse av rørnettet. 

Energibruk

Det er gjennom en årrekke jobbet kontinuerlig med optimalisering av energiforbruk på NMBU. Dette har gitt seg utslag i lavere totalforbruk selv om antall studenter og ansatte har økt jevnt. Økningen i 2016 og 2017 skyldes i hovedsak at nye SHF og Urbygningen ble koblet på. Begge Campus er varmet opp med fjernvarme. Olje brukes nå kun til forskning på Fortek og SKP samt spisslast/topplast på Vollebekk når det er veldig kaldt. Det er startet arbeid for å kunne erstatte bruk av fossil olje på Fortek.

 

 

El

Fjernvarme

Olje

Nærkjøling

Nærvarme

Solenergi

Sum

2014

21 612

16 049

176

39

268

0

38 145

2015

21 684

17 297

171

12

298

0

39 464

2016

20 046

19 027

82

16

228

0

41 853

2017

20 753

19 718

150*

5

331

0

42 224

2018

20768

19 658

139*

56

245

17

40 882

           

 

MWh

Faktor (g/CO2/kWh)

7

17,1

336

7

17,1

 

0

           

 

 

2014

151

274

57

0,27

4,6

 

488

2015

152

296

56

0,09

5,1

 

509

2016

149

344

25

0,12

5,5

 

524

2017

150

357

48

0,04

6,6

 

561

2018

145

336

 8

0,4

4,2

0

494

           

 

Tonn

 

 Tabell 2 viser forbruk av energi ved NMBU og tonn CO2. *Produksjonsolje, forskning på Fortek

NMBU kjøper opprinnelsesgaranti på strømmen som brukes. Denne typen avtaler viser at strømmen kan spores tilbake til et vannkraft-, vindkraft-, solcelleanlegg eller en annen fornybar energikilde. NMBU kjøper strøm med opprinnelse fra vannkraft. Ved å bidra til markedet med opprinnelsesgarantier reduseres NMBUs klimagassutslipp til el med 10.900 tonn CO2.

 

Published 12. mars 2015 - 9:31 - Updated 30. juni 2020 - 10:25