Miljørapport

NMBU har forbedret sine miljøprestasjoner betydelig de siste årene. NMBU bruker fjernvarme og strøm med opphavsgaranti. Vannforbruket er redusert til 1/10 i løpet av ti år, energisparingstiltak i bygg er utført og det er opprettet miljøstasjoner på begge campus. NMBU eier 13 el-biler og ansatte har tilgang til 66 elbilparkeringsplasser på Ås og Adamstuen. I 2016 har miljørådet utarbeidet miljømål og tiltak for NMBUs videre miljøarbeid. Sykkelprosjektet «Bygdebike» er startet sammen med Ås kommune og Åspro. NMBU fikk flere medieoppslag om dette innovative prosjektet. Avfallssortering er etablert i SiÅs’ største kantiner. I 2017 vil miljørådet blant annet arbeide for økt resirkulering av NMBUs avfall og forbedring av sykkelmulighetene på Campus Ås.

 Bakgrunn og overordnet miljøarbeid

Ett av NMBU virksomhetsmål er at universitetet skal være Norges ledende miljøuniversitet. NMBUs posisjon som miljøuniversitet skal gjenspeiles i hele virksomheten. I 2015 ble det startet opp et miljøprosjekt og engasjert en ny medarbeider for å jobbe videre med NMBUs miljøarbeid. Miljøprosjektet har blant annet satt seg som mål å evaluerer miljøarbeidet og lage en felles plattform for NMBU. For å nå disse målene har NMBU oppnevnt et miljøråd, som skal gi faglige råd om spørsmål som vedrører universitetets miljøarbeid. I 2016 er det utarbeidet miljømål og tiltaksplan for det videre arbeidet. Den har nå vært i ulike råd og utvalg og de vil bli lagt frem for rektor til godkjenning i 2017.

 Profilering av miljøarbeidet

Synliggjøring av NMBUs miljøarbeid har vært en viktig oppgave i de siste par årene. Det har blitt laget en ekstern webside med navnet «miljøarbeidet ved NMBU». På siden er viktige miljøtiltak på NMBU synliggjort Denne siden er tett vevd sammen med websiden «Miljø, klima, energi» som viser forskning og undervisning innen disse temaene. Her ligger nå NMBUs digitale miljøbrosjyre. Den har blitt oppdatert i 2016. Sidene er også lagt ut på engelsk.

 NMBUs miljøledelsessystem

Miljørådet har anbefalt at NMBU tar en pause i videre arbeid med ISO 14001, for å vurdere videre arbeid med miljøledelse i NMBU. Rådet anbefaler at dette sees på i forhold til samlokaliseringen og at ulike miljøledelsessystemer blir vurdert. Miljørådet anbefaler uansett system, at dette koordineres tett med NMBUs ordinære HMS arbeid. Miljørådet vil jobbe videre med miljøledelse ved NMBU i 2017.

 Kollektivtilbud og elbil

NMBU eier 13 el-biler og ansatte har tilgang til 66 elbilparkeringsplasser på Ås og Adamstuen. Ruters sone 3S ble slått sammen til sone 2S fra august 2016. Dette kom blant annet til etter en betydelig jobbing fra studenttinget og NMBUs ledelse. Det er fortsatt utfordringer med kollektivtilbudet og det vil være et tema som vil bli prioritert i 2017.

 Sykkel og Bygdebike-prosjektet

Det har i flere år vært sjekket ut ulike muligheter for bysykler på Ås, uten at dette har vært mulig å realisere. I en studentoppgave fra 2014 kom fire studenter med en forretningsidé om å kjøpe inn enkle sykler med app-baserte låser som de kalte «Bygdebike». NMBU fikk 320.000,- fra Akershus fylkeskommune i oktober 2015 for å få på plass inntil 100 sykler i en egen bysykkelordning på Ås. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt med Ås kommune og Åspro.

 Vinteren 2016 ble det kjøpt inn sykler og låser, samt laget skilt og sykkelparkeringsplasser ved Ås stasjon. Det ble i første omgang kjøpt inn 50 sykler med opsjon om å kjøpe inn 50 nye sykler høsten 2016. Prosjektet ble åpnet 19.4. på Ås stasjon med blant annet rektor, ordfører og representanter fra Akershus fylkeskommune. Sykkelprosjektet har fått mye positiv omtale og det har vært tatt i bruk av både studenter og ansatte. NMBU har lagt inn en betydelig innsats i dette prosjektet.

                                                 
Prosjektgruppa har evaluert «Bygdebike»-prosjektet i november 2016. Kort fortalt har en god del fungert godt med ordningen. Den har vært relativt mye brukt og det har vært lite svinn eller hærverk på syklene. Appen fra Bitlock har etter noen justeringer også fungert bra. Det som har vist seg å være den største utfordringen er at låsene har fått tekniske problemer under norske værforhold, og Bitlock har måttet erstatte ett betydelig antall låser på grunn av dette. Bitlock utvikler nå en helt ny prototype som skal tåle våre værforhold bedre. Den vil være klar for teksting i månedsskiftet februar/mars. Prosjektgruppa har derfor valgt å holde igjen innkjøp av ytterligere 50 sykler før vi har fått klarhet i om det er mulig å få på plass låser som kan fungere bedre.

 

Kjemikalier og plantevernmidler

 NMBU har som mål å ha en restriktiv bruk av kjemikalier, deriblant plantevernmidler. Det har ikke vært rom for å jobbe videre med dette i 2016. Det er nå tilsatt en ny laboratoriesikkerhets-koordinator fra 1. mars 2017 og miljøkoordinator vil jobbe sammen for å systematisere arbeidet med dette.

 

Miljøindikatorer

NMBU har de senere år forbedret sine miljøprestasjoner betydelige NMBU har blant annet satset på:

- Økt gjenvinning

- Fjernvarme (fornybar oppvarming)

- Strøm med opphavsgaranti

- Tilrettelegging for ladning av elbiler for både ansatte og studenter

- Redusert vannforbruk

 

Økt gjenvinning

I 2016 har Miljørådet prioritert å komme i gang med å redusere andelen restavfall i kantinene. Miljøkoordinator har etablert et samarbeid med professor II Ole Jørgen Hanssen på INA. Han underviser blant annet i «Ressurser i kretsløp - bærekraftig forvaltning av avfallsressurser». Studenter har også bidratt på prosjektet. I oktober ble det startet opp et prøveprosjekt med avfallshåndtering i Sørhellinga- og Økonomikantina. Det ble åpnet i forbindelse med UKAs miljødag og gjør at det er mulig å resirkulere papir, matavfall og drikkeflasker i kantinene. Studenter har bidratt inn i prosjektet med idemyldring i forkant samt på informasjonsstands hele første uka dette var på plass.

Et nytt resirkuleringssystem for kantinene ble feiret med en offisiell seremoni og snorklipping ved NMBU-rektor Mari Sundli Tveit (til høyre i bildet), med støtte fra Økonomi- og Eiendomsdirektør Siri Margrethe Løksa (til venstre), studentleder Mariya Khanamiryan (til høyre bak rektor) og andre. Foto: NMBU

Bakgrunn

Tabell 1 nedenfor viser total mengde avfall og andelen restavfall ved NMBU i 2015 og 2016. En stor del av sortert avfall på Adamstuen er organisk slam (heste- og kumøkk). Både i 2015 og 2016 var dette litt over 300 tonn. Når Veterinærhøyskolen flytter til Ås vil denne andelen med organisk slam som leveres bli betydelig redusert. En liten andel organisk slam vil fremdeles leveres siden det kommer inn under smitte, men det meste vil kunne brukes som gjødsel etter flyttingen. Det er derfor viktig å allerede nå synliggjøre sorteringsgrad uten det organiske slammet. Utviklingen fra 2015 til 2016 er vist i tabellen nedenfor. Selv om ikke gjenvinningsgraden har økt i 2016 er det allikevel positivt at NMBU har levert mindre søppel i 2016. Totalen er betydelig lavere i 2016.

  

Campus Ås

Campus Adamstuen

Sum (med organisk slam)

Sum (uten organisk slam)

Restavfall (tonn) 2015

308

74

382

382

Restavfall (tonn) 2016

242

72

314

314

Total mengde (tonn) 2015

628

424

1052

743

Total mengde (tonn) 2016

509

405

914

602

Gjenvinningsgrad (%) 2015

51

82

64

49

Gjenvinningsgrad (%) 2016

53

82

66

48

 

Tabell 1. Viser restavfall og total mengde avfall på de ulike Campus samt gjenvinningsgrad.

 

Vannforbruk

Vannforbruket per person er redusert til en tiendepart av hva det var for 10 år siden. Den kraftige reduksjonen i vannforbruket skyldes at Campus Ås, over flere år, har skiftet ut gamle, utette vannledninger på og rundt campus. En oppgradering som har koster over 40 millioner

 

Energibruk

Det er gjennom en årrekke jobbet kontinuerlig med optimalisering av energiforbruk på NMBU. Dette har gitt seg utslag i noe lavere totalforbruk selv om antall studenter og ansatte har økt jevnt. Begge Campus er varmet opp med fjernvarme. Olje er faset ut og siste del av dette ble fjernet mellom 2014 og 2015.

  

 

kWh

 

 

 

 

 

 

Tid   (Årlig)

El

Fjernvarme

Olje

Nærkjøling

Nærvarme

Sum

2014

21 612 665

16 049 317

176 216

39 119

268 612

38 145 929

2015

21 684 432

17 297 178

171 757

12 147

298 589

39 464 103

2016

21 338 094

20 101 246

76 870

16 677

320 984

41 853 870

 

 

 

 

 

 

 

 

g/CO2/kWh

 

 

 

 

 

2014

7,0

17,1

325,0

7,0

17,1

 

2015

7,0

17,1

325,0

7,0

17,1

 

2016

7,0

17,1

325,0

7,0

17,1

 

 

 

 

 

 

 

 

 

tonn CO2

 

 

 

 

 

2014

151,3

274,4

57,3

0,3

4,6

487,9

2015

151,8

295,8

55,8

0,1

5,1

508,6

2016

149,4

343,7

25,0

0,1

5,5

523,7

 Tabell 3 viser forbruk av energi ved NMBU og tonn CO2

 Strøm med opprinnelsesgaranti

NMBU kjøper grønn strøm. Denne typen avtaler viser at strømmen kan bli sporet tilbake til et vannkraft-, vindkraft-, solcelleanlegg eller en annen fornybar energikilde. NMBU kjøper strøm med opprinnelse fra vannkraft. Universitetet har i de senere år byttet ut mange lyspærer til LED-belysning og andre lavenergipærer og det er standard å montere behovstyrt lys (basert på luxmålinger eller bevegelsessensorer). Det er også lagt inn et betydelig arbeid og gode rutiner på styring av elektrisk varme. NMBU vil jobbe videre med felles klima- og miljøregnskap samt reduksjon av energibruk i 2017.

Published 27. juni 2017 - 14:49 - Updated 27. juni 2017 - 15:11