Råvaremarkeder er ikke hva de en gang var.
I dag kan syntetisk fisk kjøpes på børs, og investeringer i landbrukseiendom er blitt en forsikring mot usikre tider. Forskningsfokuset ved Handelshøyskolen har i god UMB-ånd endret seg i takt med utviklingen i samfunnsøkonomien.
- Vår historie starter med norsk gardsbruk og ender hos konsumentene. Vi har tatt steget fra gardsbruk til internasjonale markeder, fra primærproduksjon til videreforedling, sier Handelshøyskolens Ole Gjølberg. Han er leder for instituttets nye senter for råvaremarkedsanalyse.
Startet med bonden
- Handelshøyskolen har en historie tilbake til 1930-tallet. Da så man et behov for bedre driftsplanlegging og driftsøkonomi for norsk landbruk og vi kom inn med den utdannelsen. Vi het opprinnelig Institutt for Driftslære og inntil nylig Institutt for Økonomi og Ressursforvaltning (IØR). I 2005 ble vi Handelshøyskolen (HH), forteller professor Gjølberg.
- I vår historie ligger også en utvikling fra ren landbruksforskning til omfattende analyser av terminmarkeder (futuresmarkeder) for internasjonale råvarer som elektrisitet, olje og mais; det vil si markeder som påvirker alt fra bensinpriser til matvarepriser for folk flest, fortsetter han. Dette er en logisk utvikling, siden det er i landbruket terminmarkedene har sitt utspring. Det hele startet med bondens behov for å sikre seg mot dårlige avlinger:
«For en bonde som planter en avling er ingenting mer avgjørende enn prisen avlingen vil gi etter at den har blitt innhøstet.[...] Men den prisen kan være lavere eller høyere enn forventet. En "futureskontrakt" gir bonden muligheten til å beskytte seg selv gjennom en avtale med en forhandler som sier seg villig til å kjøpe avlingen til en pris avtalt når avlingen plantes, » skriver historikeren Niall Ferguson i "The Ascent of Money: A Financial history of the world".
Bondens behov for forutsigbarhet ga oss de første permanente futuresbørsene, som The Chicago Produce Exchange (1874). Men det sådde også frøet til spekulative finansielle instrumenter som Contracts for Difference (CFDs) som lar meglere spekulere i prissvingninger uten å eie aksjene eller aksjeindeksene som er gjenstand for prissvingningene.
Handelshøyskolens forskning har solide røtter både i finansverdenens tidlige utvikling og i den sammensatte, globaliserte finansverdenen vi har i dag.
Senter for analyse av råvaremarked
For bøndenes del har globaliseringen endret råvaremarkedene totalt og gjort dem mye mer like andre industrimarkeder. Derfor opprettet Handelshøyskolen i fjor et eget senter for råvaremarkedsanalyse.
Ved å kombinere forskning og markedsanalyse skal senteret bygge opp faglig spesialkompetanse og god forståelse av hvordan råvaremarkedene og verdensøkonomien henger sammen. Det nye råvaresenteret vil kombinere denne kunnskapen med mer vidtfavnende forskning rundt temaer som ressursforvaltning og bærekraftig utvikling.
Dette fokuset er også fremtredende i Handelshøyskolens forskning knyttet til oppdrettsnæring og verdsetting av naturens goder.
Har bidratt til sjømatrevolusjon
Sjømatmarkedene har gjennomgått en revolusjon de siste 20 årene, og oppdrettsfisk står i dag for en mye større andel av verdens topp ti mest spiste sjømatprodukter enn villfisk. Oppdrettsnæringen utgjør således et stadig viktigere råvaremarked mange håper kan bidra til å mette verdens økende befolkning.
- Innovasjon i oppdrettsnæringen leder til store teknologiske endringer, økt effektivitet og forbedret logistikk. I dag er det også et derivatmarked for fisk, og du kan kjøpe syntetisk fisk på den Oslo Børs-eide fiskebørsen Fish Pool. Men dette er del av en generell profesjonalisering; oppdrettsnæringa har blitt big business, sier Handelshøyskolens Atle Guttormsen.
Med syntetisk fisk siktes det til at man i dag kan kjøpe og spekulere i store kvanta fisk på børsen som om det var hvilken som helst aksje.
- Det har vært en enorm profesjonalisering i oppdrettsnæringen, og vi her på Handelshøyskolen har bidratt med kunnskap fra 1995 og fremover, sier han.
Bærekraftig ressursforvaltning
Handelshøyskolen har videre spesialkompetanse på verdisetting av naturens goder, også kalt økosystemtjenestene, deriblant regnskog. Ved å sette en kronepris på tjenestene naturen gir oss, kan man forutsi hvilke økonomiske konsekvenser tap av biomangfold har, og med det argumentere bedre for mer bærekraftig naturforvaltning.
Da instituttet ble omdøpt til Handelshøyskolen i 2005, skrev Dagens Næringsliv at det er nettopp fokus på bærekraft som er instituttets store styrke.
Det var blant annet dette som brakte Handelshøyskolens nye professor i samfunnsøkonomi, Knut Einar Rosendahl til UMB. Han bringer med seg solid forskningsbakgrunn innen miljø- og energiøkonomi:
- Handelshøyskolen ved UMB er spesielt sterke på miljø- og ressursøkonomi, en profil som passer meg godt. Det er dette som er den store styrken til Handelshøyskolen i forhold til andre økonomiutdanninger, påpeker Rosendahl.